Del en, Asker - Kristiansand
Tintomaras seilas ble startet fra Leangbukta 18. juli. Skipper Markus og ungene seilte båten sammen fra hjemmehavna og til Kristiansand.
Mye motor.....
Denne turen gikk for motor, da det hele tiden ble ryddet og stuet ombord. Utrolig mye som skal på plass når man skal være borte et helt år.
Første overnatting var i Sætre, bare for å ha kommet i gang med turen. Neste stopp var mellom Lille og Store Verksholmen, rett vest for Veierland. Satte 2 garn ved Hesteholmen og fikk 12 fine krabber. Slapp løs 8 av dem mens de siste 4 fikk bli til middag.
Deretter Valle, som uten tvil er en utrolig praktisk marina og handelssted for oss i båt.
Siste overnatting, før Kristiansand, gjorde vi i Hovekilen, en flott ankerplass sør på Tromøya.
Gode hjelpere på brygga er alltid godt å ha
Vel fremme i Kristiansand hadde vi ikke verdens mest galante tillegging da vinden sto hardt inn 45˚ på brygga og bøyene. Etter ett par forsøk fikk Anders lagt ett beinsolid pålestikk på en bøye og vi klarte å bakke oss nære nok til at en gjeng med mannfolk på brygga fikk dratt oss inn. Etter at det værste var gjort kom en av dem med en pils til meg og sa "den har du fortjent". Utrolig hyggelig, men det var jo de som slet med å hale inn båten, jeg bare sto der.
Vindforholdene var så dårlige så vi la ut ekstra front fortøyning til en annen bøye. Da vi skulle etterlate båten noen dager brukte vi mye tid på å få til en bra fortøyning som ville fungere uansett vindrettnig.
Det er dessverre ikke til å komme unna at den ytre brygga i Kristiansand er ganske dårlig når vinden er frisk mellom sør-øst og øst, men den indre havna var smekkfull så vi hadde ikke noe valg. Våre bryggenaboer valfartet til byens båtbutikker for å få tak i rykkedempere da fortøyningstauene fikk kjørt seg skikkelig.
Søndag 23. juli fløy ungene og jeg hjem igjen. Masse pakking og rydding å gjøre. Torsdag 27. juni fløy jeg tilbake for å klargjøre båten gutta som skulle seile henne via Skotland til Dublin.
Del 2, Kristiansand - Dublin
Da jeg kom tilbake til båten hadde vinden stått på hele uka og det lå nesten ingen andre båter ved den ytre brygga. De dagene jeg var i båten og ordnet ble sjøen verre og verre. Etter hvert måtte båtene dras lengre fra brygga og de som lå der brukte jolle til og fra.
Akterskipet sprakk når det landet på brygga
En Hanse 470e som lå bortenfor oss kom seg ikke langt nok unna, de satset på å bruke fendere. Det viste seg å være en dårlig ide og de fikk løftet hekken opp på brygga av et par bølger. Det ble sprekker i akterskipet når den smalt ned, men den tok heldigvis ikke inn vann. Syntes skikkelig synd på de unge gutta som nettopp hadde kjøpt båten.
Søndag 30. juni kom mannskapet, Rune, David, Espen og Bob ombord. De forlot Kristiansand mandag 31. juni og seilte Tintomara til Dublin via Caledoniakanalen og Islay, før de ankom Howth ved Dublin. Der ble båten lagt i en uke.
Turen hadde gått uten større hendelser, men vært bra.
Del 3, Dublin - Cork
Søndag 20. august fløy ungene og jeg til Dublin. Veldig deilig å komme ombord igjen! Vi ble et par dager, slik at vi fikk kommet skikkelig i orden, tanket og bunkret mat.
Dublin - Arklow
Når man seiler langs Irlands østkyst må man være nøye med tidevannet og strømmene. Det er snakk om mer enn 3 knop så det er lurt å ha dem med seg, veldig kjedelig mot. Men medstrøm kan gi stygge bølger hvis vinden blåser andre veien. På vei fra Dublin til Arklow valgte vi en rute på innsiden av noen sandbanker. Det viste seg å være en god ide. Tidvis hadde vi SOG (Speed Over Ground) på 11 knop. Det betyr nesten 4 knopp medstrøm.
"Møkkahavn"
Gjestehavna i Arklow lå litt opp i en skitten elv. Døde rotter i vannet, en havnekaptein som rådet oss til å vaske henda nøye hvis fortøyningene hadde vært i vannet så vi syntes det var litt ekkelt!
Arklow - Kilmore Quay
Også på denne delen av turen valgte vi en rute på innsiden av noen store sandbanker. Denne gangen viste det seg å være en skikkelig dårlig ide. Vi hadde medstrøm og motvind, ikke så mye, men nok til at sjøen vokste seg høy og bratt. Ved en anledning datt vi ned fra en bølge som var så høy at båten ble begravet fra baugen og helt bak til dodgeren. Det smalt noe j.... og vi oppdaget at vi hadde glemt å lukke de to aktre lukene, over byssa og navigasjonsplassen. Kom inn en god bøtte med vann på hver side. Skikkelig irriterende når man glemmer slikt!
Et metallfeste ble slått tvers av
Støtet var såpass heftig at vi slet løs to digre releer fra baugpropellen. Det var et flere centimeter bredt metallfeste som gikk tvers av. Ikke gøy! Det førte til at baugpropellen ikke virket lenger og vi måtte legge til uten, noe som selvsagt gikk greit, da vi oppdaget at den var død før vi trengte den.
Har fått fixet baugpropellen midlertidig, men må bestille nytt feste.
Sur lærepenge
Jeg har seilt mye i Skotland, flere ganger i Biscaya, til Isle of Man og Irland tidligere. Har rukket å se en del opprørt hav der vind og tidevann kolliderer, men dette var første gang jeg virkelig fikk føle hvor heftig det kan bli på kropp og båt. Kommer til å være mer forsiktig en annen gang.
Kilmore Quay - Crosshaven (Cork)
Kilmore Quay er en riktig hyggelig liten fiskelandsby, med steder å spise, liten matbutikk, jernvare- og båtutstyrsbutikk. En liten favoritt havn, med unger som bader i havnebassenget, fisker krabber og seler som svømmer rundt.
Vi ble i Kilmore Quay to netter og ventet på at motvinden skulle gi seg. Det gjorde den, men da ble det helt vindstille.
Turen fra Kilmore Quay til Crosshaven er rundt 75 nm lang. I dette området er det lite tidevann (max 1 knop), så det tar man ikke hensyn til. Men det ble motor hele dagen da vinden varierte fra 0 til 2 m/s. Dog var det store dønninger etter mange dager med 9-12 m/s sør-vestlig vind, så gutta følte litt på sjøsyken.
En finne stakk opp av vannet....
Like før vi kom inn til land så jeg noe som stakk opp fra vannet og "flappet" fra side til side. Jeg la båten i fri og vi seg inn på siden av det som viste seg å være en månefisk! Først trodde jeg at den var skadet, da det så ut til at den lå mest på siden og slo hjelpeløst med finnene. Men etter at vi hadde sirklet den et par ganger og tatt bilder så vi at den faktisk svømte, men noen ganger havnet litt på siden i dønningene.
Månefiskene er IKKE kjent som noen gode svømmer. De er både trege og mangler mange finner, faktisk ser den ut som om en hai har spist den bakre halvdelen av kroppen. De klarer seg godt uten gode svømmeferdigheter da de spiser maneter, og de svømmer jo heller ikke så fort.
Vi så på den en stund og den svømte sakte men sikkert avgårde mot havet.
Verdens største beinfisk
Det er en fisk jeg aldri har sett i det fri før, kun på film og i akvarium. Det er flere arter, men vanlig voksenvekt er 1 tonn! Det gjør den til verdens største beinfisk. De største eksemplarene har veid 2,3 tonn og vært 3,5 meter lange. Den vi så kan ikke ha veid over 100 kg, så den må ha vært ung.
Fremme i Cork
I går ettermiddag kom vi frem til Royal Cork Yacht Club som hevder å være verdens eldste i sitt slag. De startet opp i 1720, så det kan jo godt hende at det stemmer.
Klubben holder til i Crosshaven, som er en liten landsby på vestsiden av Cork Harbour, et stykke sør for selve byen Cork. I Crosshaven er det flere marinaer, men Royal Cork er selvsagt den mest kjente og med veldig hyggelige folk.
Vi håper på Azorene
Nå venter det forberedelser til vår første lengre overseiling med ungene. Det blir enten til Azorene eller til Baiona i Spania. Det vil være været som avgjør hvilken kurs vi velger.