Det er jo ikke fritt for at orkaner har vært et flittig samtaletema blant seilere og ikke minst her på Tintomara, nå når Irma og Jose herjer.
Har forsøkt å sammenfatte litt informasjon om orkaner her.
Hva er en orkan?
Definisjonen på en orkan er vindstyrke f.o.m. 35 m/s eller 63 knop. Orkanene deles så inn i 5 kategorier, der 1 er svakest og 5 kraftigst.
Egentlig er den rette betegnelsen på en orkan en tropisk syklon.
Er jentene verst?
Alle orkaner får personnavn, annen hver gang kvinne- og mannsnavn. En del hevder at de kraftigste får kvinnenavn, men det stemmer ikke. Faktisk er oversikten med navn allerede klar og en ny orkan får det neste ledige på lista.
Tyfoner er myyyye verre en orkaner.....
I Skandinavia sier vi orkan, på engelsk hurricane, på fransk ouragan, på spansk huracàn og på tysk hurrikan. I Asia kalles de tropiske syklonene for taifun og tyfon.
Blir det mer ekstremvær?
Orkaner dannes over hav, som er varmere enn 26,5˚C. Fordampingen av havvannet gir energi til lavtrykket. Når de kommer inn over land vil de ikke bli tilført mer energi og dermed miste sin kraft.
Vi vet jo at det er i ferd med å bli varmere her på kloden og da blir vannet også varmere. Det fører til at det blir mer fordamping som igjen gir mer energi til de tropiske syklonene. Irma er til nå den kraftigste målt ved Karibien, og sammen med Jose er det første gang vi har to samtidige orkaner.
I 2004 fikk vi Catarina (skal ikke forveksles med Katrina), kanskje den første orkanen over Sør-Atlanteren. Dette var mulig på grunn av varmere vann.
Varme gir mer og oftere vind i større områder
Da vannet blir varmere både i geografisk utbredelse og perioder vil de tidligere så tydelige orkansessongene og orkanområdene bli mindre klare enn hva vi har vært vant med. I nordlige Stillehavet får de nå orkaner HELE året.
Dette gjør at det ikke er like lett å planlegge for oss seilere som før, og det er viktigere enn noen gang tidligere å følge med på været og prognosene.
Finne informasjon
For dem som er interessert er det mye informasjon om orkaner generelt og de siste orkanene spesielt, på nettet. Vær klar over at mange av bildene som dukker opp i starten ikke er fra disse uværene, men fra tidligere herjinger. Det gjør selvsagt ikke tragedien mindre men bra å ha det i bakhodet når man pløyer seg gjennom nyhetsstrømmen.
Vil man få mer informasjon om dagens orkaner, i tillegg til nye og gamle, anbefaler vi sidene til National Hurriacan Center, som administreres av NOAA. NOAA tilsvarer Meterologisk Institutt i Norge.
For seilere finnes det masse informasjon på de sosiale mediene som legges ut av folk som er på plass.
Vindstyrke og vindens påvirkning
Mange tror at farten på lufta, eller vindstyrken som vi kaller det, er det samme som effekten vinden har på sine omgivelser. Hvis det stemte skulle effekten av en vindstyrke på 8 m/s være dobbelt så stor som en på 4 m/s. Slik er det ikke. Faktisk er energien i en luftstrøm på 4 m/s 39W per kvadratmeter, mens i 8 m/s er den på hele 315W per kvadratmeter. Det betyr at effekten øker i 3. potens, ikke linjert eller i 2. potens, som de fleste tenker på med eksponensiell vekst.
De som er interessert i den matematiske siden av det kan lese mer her.
Det blåser nordavind fra alle kanter...
Det betyr at det er stor forskjell på frisk bris og kuling, men at det er anda større forskjell på storm og orkan. Man vil rett og slett ikke være der det er orkan!
Hvordan påvirker vindstyrken oss seilere?
For det første har vi seilere lært oss til å legge en del tid på værmeldinger og ruteplanlegging. Vi gjør det vi kan for å ikke være der det er skikkelig dårlig vær. Og da vi vet at effekten av vinden øker dramatisk med økt vindstyrke vil også vindeffekten avta tilsvarende raskt når man kommer seg litt unna der det blåser mest. Få kilometer kan bety enormt mye.
Ser det ut til at man kan komme til å bli truffet av en storm eller orkan gjelder det rett og slett å finne ut hvilken vei man skal seile så fort som mulig for å nå områder med mindre vind. Det betyr også at det er mye sikkerhet i båter som ikke er for trege, men kan komme seg unna rimelig fort. Ikke dermed sagt at man ikke skal ha solide båter, men kanskje noe midt i mellom en regattabåt og en tanks.
Stormseil er ment for storm, ikke frisk bris
En annen ting vi kan lære av dette er at nesten alle stormseil er for store til båtene de er ment for. Husk at vindens effekt øker i 3. potens, så dobling i vindstyrken betyr ikke halvparten av seilarealet, men lommetørkle.
Konklusjonen etter havkapseilinger som har blitt truffet av orkaner, som Fastnet Race 1979 og Sydney Hobart Race 1998 er at stormseilene til dels var ubrukelige da de var for store. Dette til tross for at de fulgte regelboka.
På Tintomara har vi forkastet det første tryseilet vi fikk sydd, det var etter reglene riktig, og godkjent til havkapseiling, men etter vår mening for stort. Nå har vi et seil godkjent til en mindre båt. I tillegg har vi 3 solide rev på storseilet, slik at forskjellen på tryseilet og det siste revet ikke er så stort.
Det samme gjelder selvsagt også for stormfokka. Den skal også være mye mindre enn hva seilmakeren anbefaler. Husk at de følger regelboka, men det er vi som skal klare oss på havet. Vår stormfokk er knapt større enn et badehåndkle. I tillegg har vi en litt større kutterseil.