Turistslitasje på verdens vakreste øy

Det startet i 1942 med at japanerne bombet den amerikanske marinestasjonen Pearl Harbour som lå på Hawaii. Da ble amerikanerne ganske sure og sendte soldater ut til mange av sine Stillehavsøyer. Og en av dem var Bora Bora.

Grunnen til at de valgte Bora Bora var fordi øya lå relativt nær Hawaii. Og det var lettere å sende forsyninger, soldater og ressurser til Hawaii via Bora Bora enn rett fra Amerika.
En annen god grunn var fordi Bora Bora var veldig enkel å beskytte og forsvare siden lagunen rundt øya hadde bare en inngang som var vanskelig å komme inn i.

Amerikanerne satte opp 8 slike kanoner på øya, slik at de kunne skyte i alle rettninger

Men det kom ingen fiender til øyparadiset, så de 5.000 amerikanske soldatene fikk lite å gjøre. Når krigen var over kom soldatene tilbake fra Bora Bora og fortalte alle og enhver om den fantastiske øya, hva de hadde sett og om de fantastiske folkene som var så gjestfrie når soldatene kom med kuler og krutt. Damene var nok ensomme siden mennene var blitt sendt ut i krigen på fransk side. Det er idag en del folk på Bora Bora som har lyst hår og blå øyne.

Her ligger WorldARC-flåten rett i skuddlinjen

Nå er Bora Bora veldig annerledes

Nå er øya en eneste turistfelle. Når soldatene kom hjem fortalte de så mye varmt om Bora Bora så mange kjendiser dro dit for å se om ryktene var sanne. Og da kom fansen etter, så kom flere kjendiser og flere fans. Dette tjente de lokale mye penger på, så de bestemte seg for å ditche kulturen sin, for å bli en turistøy istedenfor. Det ble bygget mange fine, svindyre hoteller og det ble åpnet hundrevis av turistbutikker. Folk har blitt mer og mer avhengige av turistene, og har glemt mer og mer hvem de var, tradisjonen sin, kulturen sin og ser ikke at de er i ferd med å ødelegge sin egen øy. Det la vi fort merke til når vi meldte oss på en tur som gikk rundt hele øya. Når vi kom fram til guiden vår etter å ha tatt en taxi, puttet han oss en liten motorbåt å gassa på.

En av mange "tradisjonelle" båter på Bora Bora

Mens guiden vår snakket om hvor mange, hvor fine og dyre hoteller de hadde, suste vannscootere og andre turistbåter med like entusiastiske guider som vår rundt oss hele tiden. Da er det ikke rart at nesten alle de store rokkene, mantaene og skilpaddene var borte.

En av mange dyre hoteller som guiden ville vise oss

Slik båter og vannscootere i høy hastighet gjør at det nesten heller ikke er skilpadder, store rokker og mantaer i lagunen lenger. Når vi hadde kjørt rundt hele øya, stoppet vi etter å ha sett 75 ulike hoteller som var helt like. Så kom vi fram til et sted der vi skulle dykke med haier. Vi hadde gledet oss til det, men vi ble overrasket igjen. Det eneste som var der var stein, haier og døde koraller og anemoner, og guidene gjorde mye sprøtt. De matet haier som kunne være farlige, de koste med haiene, dro dem i finnene og tok selfie med dem. Både pappa og jeg ble litt revet med så vi tok også på en av haiene, men det var bare for å få kjenne litt på haihuden. Etter hvert ble haiene veldig sure, de glefset etter alle og enhver som nærmet seg. Dagen etter fortalte en kiteinstruktør at noen år tidligere hadde en hai blitt så sur at den hadde fått tak i en guide som prøvde å ta selfie med den. Haien var blitt så sur at den nesten hadde revet av hele beinet hans. Guiden overlevde på den siste posen med blod før han ble transportert med fly til Tahiti.

Det kommer mange rokker, haier og fisk når de lokkes med mat

Vi dro videre til noen rokker som vi også skulle mate. Rokkene var veldig nysgjerrige på oss for da slapp de å lete etter middag. Etterpå dro vi for å se store mantaer, men med en gang den eneste mantaen vi så hørte motorduren fra oss og de andre båtene som var fulle av griserosa turister, svømte den avgårde så fort den kunne.

Lett å bli ukritisk når alle tar tak i dyrene. Men etterhvert fikk det en ekkel bismak

Siste stopp var korallhagen. Vi har sett korallhager mange steder, men denne var bare trist. Det var ikke noen levende koraller igjen, men det var ganske mye fisk fordi de ble matet.

Søppel

På WorldARC'en var det med en kunstner som heter Harald. Han var en vellykket Sveitsisk kunstmaler som hadde gått over til å lage skikkelig søppelkunst. Han samlet søppel på turen og lagde små kuber på en liter av det som ble samlet inn. Planen er å selge noen hundre frittstående enheter og så lage et hovedverk på en kubikk meter. Det vil si 1000 kubber. Prosjektet har han kalt for G-Cube.

Vi hjalp Harald med å samle inn til kunstprosjektet på Bora Bora

Bora Bora er en fantastisk øy. Fra lufta.