Tahiti lyder veldig eksotisk. Det er et løfte om noe som er helt anerledes enn hva vi er vant med hjemme. Og at det ikke er Norge er helt sikkert. Men så veldig eksotisk er det kanskje ikke.
Veldig Frankrike, mindre eksotisk
Det var påfallende hvor lavt i kurs Tahiti sto hos mange av dem vi snakket med på andre polynesiske øyer. De så på Tahiti og spesielt byen som stor, bråkete og veldig stressende. De likte dårlig at det rolige stillehavetslivet var glemt og at alt er blitt veldig vestlig og pengeorientert. Flere hadde studert og/eller jobbet på Tahiti i en periode, men flyktet tilbake til roen og det gode liv på øyene de kom fra. Vi må nok si at vi forstår dem. Tahiti ble på manger måter Europa for oss, med de fordeler og ulemper det har.
Det er jo selvsagt fortsatt et svært eksotisk sted i forhold til hva folk fra Norden er vant med, men for oss, som har seilt lang og lenge, besøkt masse spennende øyer, truffet mange mennesker som lever et ganske annerledes liv enn hva vi gjør til hverdags, ble Tahiti ikke så spennende. Når det er sagt ville vi absolutt ikke ha seilt forbi. Litt fint var det jo så absolutt.
Abstinensen stilnet...... for en stund
Noe av det som har plaget oss mest på hele turen, etter vi seilte ut i Stillehavet, har vært mangelen på nettilgang. Vi har selvsagt kommet oss på nett innimellom, men stabiliteten og hastigheten har vært så dårlig at det i praksis har vært nesten ubrukelig. På Tahiti var det andre boller!
Etter uker og måneder med data-ørkenvandring var det som å komme til himmelen når vi kunne laste opp og ned så mange filer vi bare orket. Med båten på land bodde vi noen dager på hotell der datalinjen var helt uten begrensninger og minst like gode som hjemme. I løpet av 3 netter lastet jeg ned mer enn 20 HD-filmer og gjorde masse oppdateringer på våre bærbare Mac'er, iPhoner og iPad'er. Tørr ikke tenke på hvor mange GB data det var, men mer nok til å sende en gammal data-tulling inn i lykkerusen.
Etter at vi seilte fra Tahiti måtte vi leve på data-minnene til vi kom til Tonga og Vanuatu der det kun tidvis gikk å komme seg på skikkelig nett. Her i Australia er det bra igjen, men ikke bedre enn Tahiti!
Shop and drop!
Tahiti er som sagt veldig fransk og det er ikke til å nekte for at vi likte å kunne handle mat i gode franske matbutikker. Vi fikk endelig tak i bra varer og det var stort utvalg. Prisene var stivere enn hjemme, men etter lang tid med heller lite å velge blant brydde ingen seg om det.
Det meste av andre ting vi trengte kunne vi også få tak i, men til en høy pris. Dels koster det å transportere ting til Tahiti og dels er mange varer ment på turistene, ikke de lokale, og prises deretter.
Proft og ikke så proft
Når vi skulle til Tahiti bestemte vi oss for å få tatt en service på seildrevet som igjen hadde begynt trøble. Vi har en Volvo Penta som går som en klokke men Volvo Penta-drevet har gitt oss masse problemer. Skal skrive et eget innlegg om det, men vi kan vel si det slik at det stopper å gå i gir. Når vi hadde fått plass på verftet og uansett skulle løfte båten valgte vi bunnmale Tintomara samtidig.
Håndteringen av båt og hvordan de tok opp og sjøsatte henne var et lærebokeksempel i hvordan det skal gjøres. Jeg har ikke sett noen europeiske verft gjøre det bedre. Mekanikeren som gjorde service på drevet virket flink, selv om han brukte flere dager på å få det til. Denne forsinkelsen skjedde rett før en helg og påfølgende helligdag, så vi mistet nesten en hel uke før vi kom på sjøen igjen. Det førte til at vi måtte seile direkte til Bora Bora fra Tahiti og hoppe over de andre spennende øyene på veien. Det var synd. Enda verre ble det når det viste seg at drevet lakk mye olje etter reparasjonen. Vi ble liggende igjen 3 dager på Bora Bora mens vi reparerte lekkasjen selv. Det igjen førte til at vi hoppet over besøket på Suwarow og seilte direkte mot Niue der vi igjen skulle møte resten av flåten. Dessverre ble heller ikke det noe av da vinden gjorde at det ikke var mulig å ankre opp ved "havna" på Niue.
Vel fremme i Australia ser vi nå at seilbåtdrevet ikke bare lakk olje, men det har igjen begynt å trøble, så mekanikeren har definitivt ikke vært så dyktig. Dessverre er det uaktuelt å seile tilbake for å klage.....