Havskilpadder

Noe av det mest spennende vi har sett på vår reise er havskilpadder. Vi så skilpadder på vei til Spania, Cap verde og Madeira. Vår erfaring med skilpadder er at småskilpadder holder seg i nærheten av tang, i dette tilfellet sargosatang, som er en tang som flyter rundt. Unger pleier å gjemme seg i tangen, for da er det vanskelig å se dem fra luften, og under overflaten.

Svømmende fyrstikkeske

Her i Karibien har vi sett masse skilpadder på Martinique og Tobago cays. Men det er tydelig at det er noen områder der hvor skilpadden liker seg best, f.eks så vi ingen på St. Lucia. Mens på Martinique inne i Saint Anne så vi dem dagelig. de vi har sett mest av er Suppeskilpadder, siden de bare spiser sjøgress. Hawksbill skilpadden er i dette området, men siden den er ekstremt truet så ser ingen den. Her på Tobago Cays er suppeskilpaddene så vant med å bli sett på, så de bryr seg ikke, man kan nesten ta på dem uten at de blir redde. Hvis de blir redde da svømmer de opp til overflaten, ser seg rundt og svømmer ned for å spise litt mer.

Besøk på havskilpaddefarm på Bequia

Mamma og vi ungene dro en tur til Suggar bay, på Bequia, der det skulle ligge en skillpaddefarm.

Det viste seg at mannen som kjørte taxien dit var fetter av han som eide og drev farmen.

Eieren av farmen var en gammel man som hadde vært opptatt med å redde skilpadder i over 20 år! Han fortalte oss at hver kveld i juni til august går han turer på de forskjellige øyene for å se etter skilpadder som legger egg. Ser han noen skilpadder, så noterer han hvor og når han så dem. Og dermed finner han ut når eggene kommer til å klekke. Når tiden er inne så samler han inn nyklekkede skilpaddeunger, ikke alle selvfølgelig, men en del.

Spennende å kunne ta på ville dyr

Dette har ha gjort i over 20 år. En skilpadde er voksen når den blir 40 år, men det er veldig vanskelig for en skilpadde å bli så gammel. Det er bare 1 av 3000 skilpadder som greier det. Men av alle dem han har satt ut er det 1 av 20 som overlever, og det er jo en sterk forbedring. Dette mener han er ekstremt viktig siden denne type skilpadde spiser alger som dreper koraller. Koraller er viktigere enn man tror. Korallrev er som en vegg i havet, og hvis korallene dør, da forsvinner veggen, og da slipper mer naturkrefter til.

Av verdens korallrev er det bare en firedel av disse som fortsatt i live, hevder de største pessimistene. Døde rev brytes ned av bølger og strømmer. Da forsvinner muren mot havets krefter. Derfor er dette veldig veldig viktig å beholde revene. Det hjelper skilpaddene til med.

De siste orkanene har gjort mye større skade på land og strender, blant annet så vasker store stormer bort all sanden på strendene. Og da kan ikke skilpaddene legge sine egg i sanden. Husk at hver enkel skilpadde kommer tilbake til den samme stranden som den selv ble født på. Hvis den ikke har sin strand å legge sine egg i, så legger den ikke egg. Døde korallrev rammer ikke bare skilpadder, det rammer også mennesker. Kommer det en stor orkan, f.eks: Irma, vil hun ødela mange havner, båter, brygger og hus.

Husker du Katrina? Orkanen som rammet New Orleans. Katrina ødela livet for mange tusen mennesker, ikke bare de menneskene som ble truffet, men også menneskene som kom i etterkant.

Vent! Det er mer! Mange turister har veldig lyst til å se dyr og natur, både over og under vannoverflaten. Men det er ikke bare positivt, for de som snorkler tråkker og svømmer borti koraller, slipper anker hvor det passer dem selv, tar ting fra havet som en souvenir og skremmer dyrene som lever der. Men turisme er ikke bare dumt, som mange sikkert tenker.

Det kan også være veldig bra, i skilpadde sesongen, da er det mange turister som hjelper de nyklekede skilpaddene med å komme seg til vannet. Det er en av hovedgrunnene til å besøke Karibien. Opplev den fantastiske magien under vann. Det er som å svømme i et gigantisk akvarium.

De voksne skilpaddene har blitt tatt vare på pga. skader

Turisme kan også øke bevisstheten om å ha flere naturreservater.
Den tredje grunner er at korallrevene produserer enorme menger oksygen. Man sier at regnskogene er Jordas lunge, det er riktig, men man har jo 2 lunger. Mens regnskogen er en så er havet den andre.

Og siden det er bare noen få deler av de siste korallrevene som fortsatt er i live, haster det veldig med å redde korallrevene. Hvis korallrevene forsvinner så for det globale konsekvenser.

Derfor er denne jobben til eieren av skilpaddefarmen. veldig viktig. For oss alle.

Besøk på havskilpaddefarm from Markus Gamenius on Vimeo.

Fakta om havskilpadder

Land- vs. havskilpadder

På engelsk sier man "turtle" om skilpadder i havet, og "tortoise" om de som lever på land og i ferskvann.

Havskilpadder har mer kompakte og strømlinjeformede skall, enn sine slektninger på land. Det gjør at de svømmer raskere og bedere, men ulempen er at de ikke kan trekke inn resten av kroppen i skallet sitt for beskyttelse.

Suppeskilpadde / Green Turtle

Dette er den vi har sett mest av både på Martinique og Tobago Cays, da den beiter på små tuster av sjøgress ved strendene.

Dette er den eneste som bare spiser alger (grøntfor). Dette er når den er voksen, mens når den er ung har den et mer variert kosthold. Den foretrekker å leve i store klaser av sargosatang, helt til den blir ca 5 år. I frihet kan den grønne havskilpadden leve til den er ca 80 år.

Den lever i tropiske farvann rundt hele jorda.

Den grønne havskilpadden kalles for grønn pga. Den har grønt fett, og at den spiser grønt. Den kan bli ca, 1,5 meter lang, og veie opp til 300 kg. Den største man har funnet veide 395.

Karett (ekte karett) / Hawksbill sea turtle

Vi antar at vi ikke har sett karetten fritt i havet, men det var den vi så på skilpaddefarmen på Bequia.

Den kalles for Hawksbill pga. Den har et haukelignende nebb. I motsetning til suppeskilpadden er ikke karetten egnet til mat, da den kan være giftig pga alle de giftige manetene den spiser.

Blir opp til 1 meter lang, og veier opp til 125 kg.
Mannen som eide havskilpaddefarmen mente at de kunne bli 200 år. Men etter mange søk på nettet, mener vi at de sjelden kan bli over 50 år. Karetten er ikke kjønnsmoden før den er 25-35, avhengig av hvor den holder til. Når den er over 40 år, da produserer den mest egg. Når den skal legge egg krabber den opp på stranden, graver et hul og legger sine egg, tetter hullet og uriner på det, får at det skal bli et hardt lokk. Og så krabber den tilbake til vannet igjen. Karetten kan gjøre det 3 ganger per sesong. En damekarett legger ca. 160 egg den første gangen, den andre gangen legger den 120 og den siste gangen legger den ca 80 egg.

Karetten er kritisk truet. Grunnen er at man tidligere brukte skallet til å lage pynteting, f.eks brillestenger, øredobber, beltespenner o.l. På noen av øyene i Stillehavet brukte man til og med polerte deler av skallet som mynter.

Glattkarett (uekte karate) / Loggerhead Sea Turtle

Glattkaretten er normalt på størrelse med den vanlige karetten, men Man har funnet enkeltindivider på nesten 3 meter, og veide over 450 kg. Vanlig alder 47-67 år, og er kjønnsmoden en gang mellom 17-33 år.

Dietten er skalldyr, og du finner den i tropiske og tempererte farvann rundt hele kloden. De er truet, pga, de mister som alle skilpadder sine strender til å legge egg på. Alle skilpadder kommer tilbake til samme strand de selv ble klekket på.
Og at den greier å surre seg inn i fiskegarn.

Bastardskilpadde / Olive Sea Turtle

Bastardskilpadden blir sjelden over 65 centimeter, og kan veie opp til 50 kg. Den lever i tropiske farvann på hele kloden.
Denne skilpadden blir kjørt på av båter, tatt i garn og blir fisket opp. Bastardskilpadden ble utsatt for fangst for skinn og skall, og ble spist, brukt som agn og man lage olje av fettet.
Dens diet består mye av kjøtt (skalldyr m.m), men også maneter, koraller og fiskerogn er på dietten.

Flatback Sea Turtle

Denne finnes bare i australske farvann, langs sandstrendene der. Den har dermed minst utbredelse av alle havskilpadder.
Den utsettes for de samme truslene som alle andre skilpadder.
Den har ikke noe norsk navn. Det blir opp til 1 meter lang, og veier mellom 70-90 kg.

Havlærskilpadde / Leatherback Sea Turtle

Denne er den største havskilpadden, og er egentlig en egen familie, da den ikke har hardt skjell. Leatherbacken har en læraktig ytterhud, der av navnet. Gjennomsnittstørrelsen er mellom 1,8 og 2,2 meter, og kan bli 250-700 kg. Men den største man har funnet var 3 meter og veide 916 kg. Man antar at dette individet var 100 år gammelt.

Leatherbacken er en spesialist på å spise maneter. Leatherbacken er den eneste som går til norskekysten og til sør-Afrika. Men den legger sine egg i tropiske og subtropiske farvann. Så den skilpadden man med størst sjanse kan se i Norge er Leatherbacken. Den er utsatt for samme type farer som de andre havskilpaddene.