Jeg har seilt til Madeira en gang tidligere, august 2000. Det var hyggelig men veldig hektisk. Det viste seg, når vi hadde sjekket inn hos tollerne, at vi hadde "mistet" en dag på veien fra Baiona.
Fort gjort når man koser seg
Det gjorde at vi hadde en dag mindre på oss for å komme frem til Lanzarote enn hva vi hadde planlagt. Ett eller annet sted på veien hadde vi rotet med kalenderen (+ oppfattelsen av tid) og vips, en dag borte. Vi hadde tenkt å bli et par dager på øya men måtte nøye oss med 20 timer. I løpet av den tiden sov vi litt, tanket diesel + vann, handlet mat og var turister. Svært hektisk og ikke noe vi anbefaler andre. Men en historie ble det jo.
Dårlig med havneplass
Madeira, eller rettere sagt Funchal, har alltid hatt litt dårlig med båtplasser for besøkende seilere. Nå har situasjonen blitt noe bedre da nabobassenget til den gamle småbåthavna har blitt oppgradert. Der ligger de store turist- og charterbåtene som brukes til dagsturer. I tillegg har man fått etablert i underkant av 20 plasser for besøkende båter. Brygga er ny, med bra el- og vann. Dusjer deler man med den gamle havna. De er nye og fine, men ligger et stykke unna, på den andre siden av den gamle havna.
Letteste måten å reservere plass på er å snakke med de ansatte i havna i Porto Santo, når man sjekker inn der. De kan reservere plass, noe som anbefales da det er fullt hele tiden. Vi opplevde selv å måtte vente til kvelden før vår plass ble ledig. Mens vi ventet lå vi longside med en fransk båt, men det er ikke anbefalt da det kan komme litt sjø fra større båter.
Rapahel, som er havnevert i den nye havna, er en vennlig og serviceminded fyr. Han stiller opp og ordner og fixer så godt det lar seg gjøre.
Vi gjorde strandpromenaden utrygg
Alle har sett Segway'ene som etterhvert også har blitt tillatt i Norge. Langs strandpromenaden i Funchal hadde noen folk begynt å leie ut en litt enklere sak som heter Sitgo, eller Sitway som mange kalte den.
Latmanns Sagway som gir mør rumpe
Her sitter man på et sykkelsete, lener seg fremover for å gasse og kjøre på, og bakover for å senke farten eller stoppe. Styring til høyre og venstre ble dog gjort ved å vri på styret.
Hele familien dro ut på tur med guide og alle hadde en topp time. Aksel ble sluppet avgårde på egen Sitgo, av en tvilende guide, men det var ingen problem. Minstemann kjørte som om han aldri hadde gjort annet.
Gass og bil
Vi hadde hørt, og lest i guidene, at det skulle gå lett å fylle norske gassflasker i Funchal. En sannhet med modifikasjoner. Den lokale chandleren var ikke villig til å hjelpen oss, men det er et større utsalgssted for gass et par kilometer opp i byen (hele byen ligger i en skråning). Det er et kontor for GALP (Portugals Satoil) og de tar i mot flasker for å fylle. Dog ville det være en overdrivelse å si at de ble glade for våre tre flasker og de ba om hele 4 arbeidsdager for å få fylt dem. Tror de ble litt skuffet når vi sa at det ikke var noe problem. De er vel vant med at alle vil ha gjort det fort.
Bilutleie er det flere av på øya. Vi leide fra en av dem som står langs strandpromenaden. Det var ingen god ide. Dyrt og bilen var veldig slitt. En av nabobåtene leide direkte av Europcar og betalte langt mindre for en ny og større bil. Neste gang følger vi deres eksempel.
Taubaner, hager og sledetur
I Funchal finner man en ny taubane som går fra strandpromenaden opp til Monte. Der er det flott utsikt, en hage/park, taubane (også ny) videre til den botaniske hagen og ikke minst mulighet til å ta en sledetur. Jepp, du leste riktig; sledetur!
Vild ferd ned trafikkerte veier
Det har i nesten 100 år vært mulig å ta de såkalte Carreiros do Monte-tresledene ned fra Monte til Funchal sentrum. I dag er dette mest for turister og man får en kul 2 kilometers "ride" ned bratte svingete veier.
Passasjerene sitter i en rottingsofa som står på to glattpolerte treski. Bak er det to hvitkledde herrer med stråhatter som sparker, bremser, dytter og ikke minst styrer. Til tider går det skikkelig fort og det er spennende! Anbefales!
Denne sære sledeturen har blitt kåret til en av verdens 7 kuleste måter å "commute" på, i følge CNN Travel.
Den botansike hagen er også noe man bør få med seg. Det er et skikkelig flott anlegg med masse fine planter og vekster. Man kan se både endemiske vekster og velkjente typer fra andre varme strøk. Cathrine storkoste seg, mens vi andre tok en lang pause med noe godt å drikke + is!
Bading og vulkansenteret
I motsetting til Porto Santo er det ikke sandstrender på Madeira. I Funchal har man laget en liten kunstig bukt det kan bades i. Der er underlaget rullestein, både på stranden og i vannet. Steinene varierer i størrelse fra epler til håndballer. Ikke det letteste å gå på, men vi slapp i det minste sand i båten.
Vi var på biltur i tre dager og fikk sett mye av øya. En dag var vi over på den andre siden, den som vender nord og ut mot vind og bølger. Der hadde man bygget bassenger som lå helt ute i vannkanten slik at bølgene slo inn over bassengkanten. Skikkelig stilig men ikke veldig varmt.
På vei til bassengene på nordsiden av øya, hadde vi besøkt hulene i São Vicente og vulkansenteret som ligger samme sted. Der ble vi med på en omvisning i lavatubene inne i fjellet, som ble avsluttet med en audiovisuell reise der dannelsen av Madeira, Porto Santo og de andre øyene ble vist og forklart.
Lavatuber er gamle "rør"
I lavatubene har lavaen rent som en treg elv inne i fjellet, men har rukket å renne ut før det har stivnet og dermed etterlatt seg ett tomrom. De går på kryss og tvers inne i fjellet og er mange kilometer lange.
Gåturen inne i tubene, som gikk nesten en kilometer inn i fjellet, var skikkelig flott. God guiding på bra engelsk, flott belysning og lyd gjorde det til en veldig bra opplevelse. Ungen ville gå en ekstra runde, far sov i gresset!
Kombinerte kanaler og turstier + hvalmuseeum
Madeira har en våt og en tørr side. På nordsiden kommer fuktig luft med vindene inn fra havet. Der dannes det masse tunge skyer, regn og generelt fuktige forhold. Det betyr masse grønt og god vekst. På sørsiden er det langt tørrere. For å få vann også til den tørre siden begynte allerede de første beboerne å bygge kanaler, såkalte lavadaer, som gjorde at vannet kunne ledes til tørre områder. I dag er det ikke så mange lavadaer som er i bruk lenger, men de er flotte å gå turer langs. Det finnes både korte og lange vandringer der man får se mye natur, flotte utsikter og ikke minst kan gå i behagelig skygge.
Vi tok en biltur til en av lavadaene, sammen med familien på den sveitsiske nabobåten Yuana (HR39).
Etter vår lille kanalvandring dro alle sammen til Madeiras østlige hjørne og hvalmuseet "Musea de Baleia" i Canical. Det var virkelig kjempebra. Jeg er jo utdannet biolog fra Tromsø og Oslo men lærte mye nytt om hval. Det ble gjort med bra audiovisuelle fremvisninger, både i 3D og vanlige skjermer. De klarte også å sette hvalfangsten på Madeira inn i en fin historisk ramme. Ungene kunne ikke få nok av alle filmene og illustrasjonene. Personlig er dette det museet jeg så langt kommer til å huske best fra seilturen vår.
Nonner, kastanjer og utsiktsjakt
Midt inne på Madeira finner man "Nonnenes dal". Dette var et sted nonnene rømte til når Funchal ble angrepet av pirater og røvere. Etter hvert slo de seg ned her og en av tingen de dyrket mye var kastanjer. I dag kan man kjøre inn til denne lille landsbyen og spise alt mulig rart med kastanjer i. Må nok si at kastanjer er ganske uinteressant, i hvert fall var det vår families samlede vurdering.
På vei til og fra Nonnenes dal stoppet vi mange steder og sjekket ut ulike utsiktspunkter. Vi jaktet også skyer som til tider dekker store deler av øya. Fikk se masse flotte og spennende landskap og fin natur.
Folk, mat, språk og Funchal
Alt i alt må vi kunne si at Madeira og portugiserne som lever der fikk en høy stjerne hos oss. De var veldig hyggelige og gjestmilde. Servicen var bra og nesten alle snakket OK engelsk. Det sies at engelskundervisningen i Portugal har vært bra i mange år. I 1995 seilte vi innom Lisboa og der kunne så og si ingen engelsk den gangen, så noe har skjedd.
Vi spiste godt flere steder. Vi forsøker å stoppe litt utenom allfarvei og det kan jo være spennende, men på Madeira fikk vi god mat over alt. Cathrine hadde også fått tips om hvor de lokale gikk ut for å spiste i Funchal, noe som viste seg å være lurt.
Funchal er en by vi gjerne besøker igjen. Mye å se, fint sentrum og gammelby, hyggelige mennesker og ikke for varmt.