Denne sommeren ble seilmessig en skikkelig drittsommer! Ikke pga. været e.l., det ble bare slik at de fleste av planene vi hadde lagt for seilingen falt fra hverandre.
Det startet med at vi skulle hente båten i Ålborg etter at den hadde ligget der i vinteropplag. Planen var at jeg skulle reise ned et par dager før frue, barn og svigerforeldre for å klargjøre båten. Selvsagt var jeg ikke ferdig med alt som "måtte" gjøres når fruen, barna og svigermor ankom båten.
De tok det hele veldig sporty
De brukte Tintomara som base mens de i løpet av noen dager utforsket Ålborg Zoo, Nordsøen Oceanarium, tidligere kjent som Nordsjø Akvariet, og et par andre steder.
Vi ble liggende en dag ekstra og vente på at svigerfar skulle komme ned. Morgenen etter hans ankomst skulle vi seile inn i Limfjorden for en liten innlandscrusie. Når vi la fra brygga viste det seg at motoren ikke ville i gir. Uansett hva vi gjorde kom vi ikke frem eller tilbake. Vi drev heldigvis tilbake på den samme plassen vi hadde lagt fra og kunne i ro og mak lete etter feilen. Umiddelbart trodde jeg at de som hadde servet giret og s-drevet i løpet av vinteren hadde glemt å montere girwirene.
Dessverre var ikke det tilfelle!
Sammen med verftets mekanikker kom vi raskt frem til at giret/drevet var defekt, noe som selvsagt var svært lite tilfredstillende etter at det hadde vært på full service. Mest sannsynlig har vedkommende som overhalte giret/drevet gjort en feil når denne skrudde det sammen.
Båten måtte på land igjen, noe som ikke er så gøy når man må bo ombord. Særlig den eldre garde var ikke alt for glade for å skulle krabbe opp og ned på en stige hver gang de måtte på toalettet. Verftet monterte derfor en full "trappeoppgang" på siden av båten, noe som gjorde ankomsten nogenlunde grei for alle beboere.
Etter en del om og men bestemte vi oss for at vi skulle bytte til et nytt gir og drevÅ dra på langtur med et gir og drev man ikke stoler på er ikke noe vi ønsker å gjøre. De som hadde overhalt giret/drevet lovet oss nytt innen 24 timer. Like før det skulle levers fikk vi beskjed om at det ville ta minst 6 arbeidsdager før vi kunne få det levert.
Det er ingen overdrivelse å si at frustrasjonen ombord steg........
Jeg bestemte meg for å sjekke med mine kontakter i Norge om de hadde et Volvo Penta 150S drev liggende å slenge. La-Sa var de første jeg ringte og heldigvis de siste. Selvsagt hadde de det. Sammen med Glenn hos La-Sa kom vi frem til at for å sikre raskeste levering måtte jeg komme til butikken og hente det selv. Betalingen ble gjort direkte til deres konto da butikken ikke var åpen så tidlig som jeg måtte hente drevet for å rekke fergen tilbake til Danmark.
Heldigvis hadde vi bil i Ålborg. Jeg hev meg rundt, rakk kveldsferga til Larvik, ankom gamlelandet 02:00, og kjørte hjem til Asker. Sov et par timer, kjørte så til La-Sa der en svært våken og hyggelig svensk medarbeider møtte meg 05:30 om morgenen!
Hun fikk en stor klem og en liten gave som takk for flott service.
Jeg rakk fergen tilbake 08:00 og senere samme dag var drevet montert og neste morgen var båten på vannet igjen. Alt i alt hadde vi mistet 6 av de 7 dagene vi hadde planlagt å seile i Limfjorden. Den som var mest frustrert over dette var jeg, fruen, barna og svigerforeldrene mine gjorde det beste ut av situasjonen. De opplevde masse men alle var jo lettet når vi kunne legge fra kai.
Den siste Limfjord-dagen brukte vi i steden i Skagen. Svigermor er godt kjent der oppe og de møtte oss igjen med bilene. Hun tok oss med til Den tilsandede kirke og Råbjerg mile, Europas største vandrende sanddyne. Utrolig fascinerende. Den beveger seg med ca. 15 meter i året. Når vi var der blåste det nesten kuling og sanden pisket. På mange måter minnet det om vinterfjellet når snøen føyker. Bildet på toppen er av Rektor som forsøker yoga i piskende sand.
Men sand som driver i vind av kuling styrke er mye vondere enn snø
Fra Skagen tok svigerforeldrene mine bilen hjem, og vi seilte over til Hankø. Fremme på Hankø var det en rimelig tissenødig hund som var glad. Hun er ikke alt for glad i båt og dette er vel første og siste gang hun skal seile så langt strekk. Når vi drar på langtur skal hun bo hos gode venner av oss.
Fra Hankø bar det rett hjem til Asker.
Seiltur nummer to, en ren guttetur med en svoger og meg + 5 unger/fettere, gikk heller ikke helt etter planen. Det som skulle være en uke borte fra hjemmehavn, endte som to litt kortere tokt pga. jobb for svoger og at jeg ødela en tann og motte besøke min tannlege. Fetterne var nok rimelig fornøyde, vi voksne kanskje litt mer frustrerte.
Alt i alt en litt haltende seilsommer...... men neste sommer starter den STOOORE turen.