Forglemmelser og andre bekymringer

Vi skjønte raskt at båten seilte godt i lite vind og var svært fornøyde. Men det var en del ting som ikke var like artig. Når jeg gikk inn i båten første gang fikk jeg sjokk. Skinninteriøret var orange, ikke brunt som bestilt.

I båt nummer en hadde jeg mye moro av fargene på interiøret og ikke minst det oransje skinnet i sofaene. Etter en del frem og tilbake ble det klart at det var leverandøren av putene og madrassene som hadde blingset på vår fargekode. Jeg husker ikke hvilken kode det var vi hadde valgt, men la oss si at den var 1323, så hadde gutta sydd med skinn som hadde fargekoden 1333. Samme ettermiddag kom de om bord og tok med alle skinnputer og leverte dem etter to dager med rett farge. Heldigvis var alle madrasser, som var kledd i Alcantara, levert med rett farge; Caffe Latte. Med andre ord kunne vi sove godt, om ikke sitte godt ved bordet.

Noe annet som ikke var bra var at verftet hadde glemt å montere logg og kabel til VHF-antennen i masten. Alt som hadde med navigasjon og kommunikasjon skulle vi montere selv, men nettopp loggen gjennom skroget og antennekable i masten var veldig mye lettere å gjøre for verftet når båten sto på land og før masten var reist. Verftet la seg flatt og båten ble løftet og fikk montert logg av Cyrill.
I tillegg gjorde Cyrill, også dette for verftets regning, et forsøk på å få vår VHF-kabel ned gjennom kanalen i masten. Det klarte han ikke, og vi måtte ordne opp selv. Noe av problemet var at de i Frankrike ikke er kjent med høykvalitets VHF-kabler. Normalt sett benytter man, både i Norge og i Frankrike, en kabel som heter RG58. Denne er følsom for fukt i tillegg til at den gir dårlig effekt. Vi hadde med oss en antennekabel som går under benevnelsen RG213. Denne er fortinnet, slik at den tåler fukt, i tillegg til at den er svært grov og man dermed får max effekt ut av antennen koblet til denne. Det er nettopp grovheten som er fordelen og utfordringen. Den er verre å bøye, og ikke minst få gjennom hull. Rune satt i masten i over en time når vi gjorde alt klart for å tre kabelen ned gjennom kabelrøret. Etter en sårt tiltrengt pustepause, der han fikk tilbake blodet i beina, ble det nye 45 minutter for å gjøre selve trejobben av helvetet. Men når vi var klare hadde vi en langt bedre løsning for VHF’en enn de aller fleste andre.

Alt som alt kostet disse små forglemmelsen fra verftet oss nesten to fulle arbeidsdager. I tillegg lå Rune nede en dag og jeg fikk salmonella på vei gjennom Tyskland. Var så j… dum å spise et ikke helt gjennomstekt speilegg. Dette gjorde at Rune mistet en dag og jeg jobbet noe redusert over flere dager. Alt som alt førte dette til at vi ikke var klare til avseiling 6. oktober. Vi kom oss først av gårde et par dager etter dette. Eneste lyspunktet var at dassene ble skikkelig testet :-/