Anne og Harald, mormor og morfar til ungene, er uvanlig spreke pensjonister med stor reiselyst. De har besøkt oss ikke mindre enn to ganger på vår reise.
Gran Canari
Første besøk var på Gran Canaria, samtidig med at jeg hadde en jobbreise. Da bodde Cathrine, ungene og besteforeldrene i en leilighet i nærheten av Maspolomas, på sørkysten av Gran Canaria. Jeg var som sagt ikke med den gangen så det blir ungene som får skrive om det hyggelige besøket. Jeg traff dem kun "i døra" da jeg kom sent kvelden før de fløy hjem til Norge.
Førjulsbesøk
Neste gang Anne og Harald kom innom var her i Vestindia. De fløy til Martinique og bodde der et par dager før vi seilte over fra St. Lucia og møtte dem i Le Marin. Anne og Harald bodde sammen med oss på Tintomara fra 7. til 18. desember. Et skikkelig hyggelig førjulsbesøk.
Nissene kommer i år fra Asker
Det ble en minijulekveld med gaver, mat og godter fra Norge, stor bag med diverse båtting, julehilsener fra familie og testing av lokal rom, som de hadde fått tak i på et lokalt destilleri.
Bedre blir det ikke...
I utgangspunktet er det jo ikke lett å få den store julefølelsen når man sitter å svetter under en palme med sand mellom tærne. Da er det ekstra hyggelig med familiebesøk som har med litt av Norge og litt julepynt. Til og med et mini juletre.
Planer er til for å endres
Opprinnelig hadde vi tenkt å seile til Antigua men vi innså at det ble mer stress enn moro, så den øya står fortsatt på min bucket-list.
Vestindia må besøkes igjen
Vi tok det i stede rolig og tilbrakte en del dager i Le Marin og ikke minst på Saint Anne, den utrolig hyggelige ankerplassen litt lenger ut i bukta. Der var en av høydepunktene skilpaddene som beitet på bunnen. De brydde seg lite om oss mennesker og man fikk være forsiktig når jolla ble brukt.
Artig middag
Vi ble anbefalt av våre franske venner i "PretAixte" å besøke en liten restaurant ved busstasjonen i Saint Anne. Den var etter sigende ikke åpen på mandager og aldri før 19.00. Vi var litt tidlig ute og skjønte etterhvert at restauranten egentlig ikke var mer enn masse løse bord på fortauet og til dels i busslomma. En diger lokal fyr sto ved en tønnegrill og grillet alt det som godt er av kjøtt. Vi fikk lov til å sette oss ned ved enn av campingbordene selv om de ikke hadde åpnet. Mens vi spilte kort ble andre bord fylt opp og før klokken var passert 19.00 var det mer enn halvfullt, og kort tid etter stapfullt.
Vi måtte ved et par anledninger flytte på oss pga. busser som skulle snu da det var fullt overalt rundt busstasjonen. Maten var skikkelig god og det ble i det hele tatt en litt annerledes og artig middagsopplevelse.
Mer enn Martinique
Vestindia er en miks av forskjellige nasjoner og kulturer. Vi var mest på Martinique med Anne og Harald, men tok oss også tid til noen dager på St. Lucia.
I motsetning til Martinique, som er et departement (fylke) i Frankrike, er St. Lucia en selvstendig nasjon, dog fortsatt en del av Det Britiske Samvelde. Det gjør at disse to naboøyene er svært ulike når det kommer til hvor bra organisert de er, hvilke tjenester man kan forvente å finne og ikke minst hvordan lokalbefolkningen ser på seg selv. Begge øyene har sin sjarm og stort sett er folkene på begge veldig hyggelige.
Regnskog
På St. Lucia har de i mer enn 10 år hatt et senter i regnskogen der alle kan komme for å se og lære om denne typen biotoper. Det har selvsagt det moderne navnet Rainforest Adventures. Vi tok en tur i en åpen gondol, der vi, sammen med vår guide fikk se to ulike nivåer av skogen. Først var vi ca. 20 meter oppe og midt i bladverket. På returen var vi tidvis 40 meter oppe og så dels ned på trekronene.
Alt i alt en veldig spennende og lærerik omvisning. Etter at den var gjort tok morfar, Anders, Aksel, mamma Cathrine og jeg en ny runde, men denne ganen i zip lines. Kjempegøy!
Bading
Det er ikke til å komme utenom at det bades mye på en seiltur i Vestindia. Særlig gutta bader så mye de kan, men også Edele er mye i vannet, og det er jo ikke rart med en vanntemperatur på over 28˚C.
Også mormor og morfar var med. Faktisk hoppet de begge fra høyde (båten) for første gang på mer enn 20 år! Tøffinger!!
Martinique igjen
Etter noen dager på St. Lucia vendte vi igjen kursen mot Martinique og Le Marin. Bortsett fra at det var vanskelig å få plass i selve marinaen fikk vi noen fine dager før våre gjester tok flyet tilbake til Norge.
Tomt uten gjester
Det er alltid litt vemodig å se hyggelige gjester dra avgårde, særlig rett før jul. Men vi er takknemlige for at Anne og Harald tok seg bryet med den lange reisen. Både vi og ungene satte stor pris på besøket.