Man har jo selvsagt en watermaker ombord! Hva, ikke.....?!?
Vi gikk til anskaffelse av en før vår tur til Scotland, sommeren 2012. Hovedmotivasjonen for kjøpet av en slik dyr greie, når vi ikke skal på jordomseiling i den nærmeste fremtid, er øket frihet og mer behagelig vinterseiling.
Watermakere gir stor frihet
Det gir stor frihet å kunne bli liggende noen dager ekstra i en uthavn i stede for å måtte gå til en havn for å fylle vann. På den måten unngår vi fulle havner og fulle folk.
Om vinteren er vann et stort problem. Det er et faktum at vannet er slått av på bryggene sent på sesongen, eller for den del tidelig på året. Stenger man av vannet slipper man at kraner og slanger sprekker i kulda. Så vil man seile i ytterkanten av sesongen er det svært deilig med egenprodusert vann.
Skal man på laaaangtur vil jeg påstå at i dag er en watermaker nesten et must. Da vi seilte over Atlanterene i 2001, og tilbake igjen, hadde vi ingen fungerende watermaker. Det gikk helt fint, men vi tenkte vann hele tiden. Det gikk sport i hva man kunne bruke saltvann til og det var jo ganske artig i starten, men det er deilig å ikke behøve spare fullt så mye. Selvsagt må man planlegge som om watermakeren går i stykker den andre dagen man er ute, og man må derfor uansett ha med ekstra vann og annen drikke.
Watermakere er enten elske eller hatet
Etter hva jeg har kan lese meg frem til på diverse forum er watermakerene enten elsket eller hatet, noe jeg skjønner godt.
Vår aller første watermaker ble kjøpt av en annen seiler i Spania, på vei til Kanariøyene. Det var en godt brukt Katadyn PowerSuvivor 40/12V som jeg slet med å montere. Når jeg endelig hadde fått den på plass ga den oss knapt 4 desiliter i timen, med andre ord kun 1% av hva den, i følge brosjyren, skulle klare. Jeg skjønte selvsagt at denne watermakeren var utslitt og ødelagt, så jeg skal ikke påstå at Katadyn-produktene er dårlige, men jeg kommmer nok ikke til å kjøpe fra dem igjen.
Watermakeren vi kjøpte før vår skotlandstur var en Schenker Smart 100, som skal gi 100 liter i timen ved en vanntemperatur på 20˚C. Utrolig nok lager den mer enn det og smaken er på høyde med det som kan kjøpes på flaske! Tro det den som vil.... Faktisk er det tilfelle for alle nye watermakere jeg har forsøkt. Den som ikke tror meg kan komme innom å prøvesmake.
De ble flaue når jeg påpekte at pakningen fortsatt tøt ut av watermakeren
Dessverre begynte Schenkeren å trøble etter to år. Det første som skjedde var at trykket i pumpa gikk i taket og pakningene ble blåst i fillebiter. Leverandøren tok den inn og leverte den tilbake med beskjed om at den nå var fixet. De ble flaue når jeg påpekte at pakningen fortsatt tøt ut av watermakeren. De hadde med andre ord ikke reparert den. Den ble selvsagt tatt tilbake igjen og returnert tilsynelatende frisk og fin. Men den ble aldri seg selv igjen og jeg ga den opp. Den ble gitt bort til en ung seiler og jeg håper han får liv i den.
Dessaltor bruker litt mer strøm enn de gjerrigste konkurrentene, men er mer robuste
Vi valgte å se etter en enklere og mer robust modell. Vi valgte Dessalator Duo 100, kjøpt fra den skandinaviske leverandøren, Dessalator Scandinavia AS. De har meget god service og kan watermakere.
Det som gjør Dessalator mer robust er at de ikke er av såkalt energy recovery type. De som er det, f.eks. Schenker og Spectra, har en egen del som skal gjenbruke noe av trykket fra vannet som ikke passerer gjennom membranen og på den måten spare en del strøm. Dessalator har som sagt ikke dette og blir derfor mye enklere i oppbyggingen. Med andre ord er det mindre som kan gå i stykker. Leser man dataene på en del watermakere kommer Dessalator midt på treet i strømforbruk. Det gjorde at jeg valgte dem bort i runde en, mot Schenker, som er en av dem som bruker minst strøm. I dag har jeg som sagt valgt en modell som bruker litt mer strøm men er mer robust. Så langt angerer jeg ikke på det valget, og jeg er sikker på at skulle det oppstå problem vil jeg få den beste hjelpen.