Mannskapet

Vi er en familie på fem som har valgt båt fremfor hytte ved sjøen. Hvorfor se på havet når man kan være en del av det....?

Det er ikke til å komme utenom at far er den største båtidioten

Resten av familien liker muligheten båten gir til å oppleve nye steder.

Rektor (mor)

Vokste opp med hytte ved havet. Seilte litt A-jolle, fisket krabber m.m. fra åpen 14-foter, men noen seilgener har hun ikke fått med seg fra sin side av familien.

Traff og ble sammen med Skipper'n på en ukes seilas som mannskap på dennes båt, i en alder av 17 år.

Rektor

Har etter det seilt hver eneste sommer, både langt og kort. I 2000-2001 seilte hun og Skipper'n t/r Norge - Vestindia. Planen var å bli borte i flere år, se alle hav, men pga. en svært etterlengtet graviditet ble det med dette ene året.

Har over årene vært på flere båtkurs for damer. Bl.a. seilkurs og Redningsselskapets kurs "Ta roret kjerring". Båtførerprøven og LRC (SSB-/HF-/kortbølgesertifikat) er tatt, i tillegg til å være en dyktig dykker og glad i å fotografere. Kurser i metrologi for langturseilere, sikkerhetskurs (ISAF) og førstehjelp er/blir også unnagjort før sommer 2017.

Rektor har seilt som skipper på Tintomara med rent damemannskap i Færderseilasen 2013, 2014 og 2015.

Det ble dessverre ingen Færder-deltagelse i 2016 og heller ikke 2017 eller 2018. Når Rektor har vært ute på regattabanen har far (Skipper'n) vært hjemme og ryddet hus, stelt hage samt holdt ungene i ørene.

Kanskje ny Færder-deltagesle i 2019?

Rektor er statsviter med og språk (fransk) som tillegg. På toppen av dette har hun (PPU) Praktisk Pedagogisk Utdannelse. For tiden er rektor i ferd med å ta en master i filosofi.

Skipper'n (far)

Er vel det man kan kalle en total båtidiot. Er like interessert i båten som selve turen. En fordel hvis noe går i stykker eller man ønsker å få de beste løsningene. Ikke like moro når man må lokke ham med på ekspedisjoner i land.

Det er jo alltid noe som kan justeres, monteres, repareres eller fjernes fra båten og det må jo prioriteres..........?

Seilte 2-4 uker med mor, far og brødre hver eneste sommer siden han ble født. Mest på svenske vestkysten, noe i Norge og litt i Danmark.

Skipper'n

Begynte å seile aktivt optimist som 6-åring. Holdt det gående til han ble 14 år. Da hadde også hans far skjønt at sønnen manglet hode/talent for å bli en stor regattaseiler.

Heldigvis ble Skipper'n aktiv sjøspeider

I sjøspeideren lærte han masse om sjø, båter, navigasjon og sjømannskap. Første gang han fikk seile avgårde i familiens egen 34-foter (en stor båt den gangen) som kaptein var han ikke eldre enn 15 år. Den turen varte i 5 dager og satte varige spor i en drømmers sjel. Skipper'n er utrolig takknemlig for foreldre som viste så stor tillit.

Over noen år hentet og leverte Skipper'n båter for Sweden Yacht. Det meste i Kattegat og Skagerak, men også fra båtmessa i Southampton og fra Mallorca.

Det har blitt flere turer til Skotland og rundt omkring på de britiske øyene. Første gang som 19 år gammel skipper på familiens X119.

I studietiden ble det 5 sommersesonger på Svalbard, som villmarksguide. Som oftes turer på 14 dager der det meste av tiden ble tilbragt i teltleire på nord-vest kysten av Spitsbergen. Transporten skjedde i skuter som var innleid for sesongen.

Lengste turen var som tidligere nevnt i 2000-2001, da Rektor og Skipper'n seilte t/r Norge - Vestindia.

Det har vært en stor fordel å vokse opp i familie med båt. Skipper'n begynte noen uker gammel i en Vindø 50 (35 fot), videre i en Sweden Yacht 34 (Comfort 34), deretter X119, så en Sweden Yacht 390 før egen båt ble anskaffet.

Rektor og Skipper'ns første egne båt var en gul Gambling 34. Hun seilte under navnet Miss Banos (omdøpt til Citrina av ny eier). Banos var vårt hjem når vi seilte t/r Vestindia. Flott båt, men litt trang for familie. Etter Gamblingen ble vi under noen år medeiere i L/S Færder. En ærverdig gammel (1886-isch) losskøyte med masse sjel og hyggelige medeiere. I 2008 skjønte vi at vi ville få et båtliv som passet oss bedre med en litt nyere båt. Vi solgte oss derfor ut av L/S Færder og bestilte Tintomara, den båten vi har i dag.

Tintomara ble hentet senhøsten 2009, i La Rochelle. Yngstemann ombord var Minstemann på 8 mnd.

Skipper'n har VHF, LRC, båtførerprøven, diverse andre små kurs og Fritidsbåtskipper-sertifikatet D5L (også kjent som Kystskipper'n). I disse dager fullfører han tilleggskurset som til vanlig omtales som Astronavigasjon og gjør at Fritidsbåtskipper-sertifikatet gjelder for alle farvann. Egentlig hetter kurset Navigasjon II/Havseilas utvidet Fritidskipperkurs for uinnskrenket fartsområde, og har benevnelsen D5LA.

Kurser i metrologi for langturseilere, sikkerhetkurs (ISAF) og førstehjelp er/blir også unnagjort før sommer 2017.
Skipper'n dykker og fotograferer en del. Har IT-bakgrunn, er selverklært teknolog og entusiast.

Skipper'n er utdannet biolog + pedagogikk (lektor, PPU), så under Rektors myndige blikk vil han stå for elevenes matte- og naturfagundervisning.

Søster

Søster Er eldst av ungene. Hun er den hyggelige årsaken til at vi snudde i Vestindia og seilte hjem for mange år siden.

Sjøsterk som få, men det blir man vel av å ha skvalpet rundt i en mage som seiler i en Gambling over de store hav.

Glad i å lese, skrive, spille fløyte og være sammen med venner.

Bror

Bror Eldst av gutta. Entusiastisk ung mann som er veldig interessert i alt som kravler og kryper. Tok dykkerlappen som 12-åring. Har seilt optimist i to sesonger, deretter Feva i litt over ett år. Ellers glad i tuba og alt som er gøy.

Lillemann

Lillemann Vår flotte attpåklatt. Aktiv krabat som elsker spill, både på skjerm og gammeldagse brettspill. Glad i fotball og biler. Var på sin første seiltur når Tintomara ble seilt hjem fra La Rochelle og Biscaya høsten 2009. Da var han tre epler høy og ble vant med å stroppes fast både her og der når været ble tøft.