70
En fjerdedel unnagjort
fjerdedel_unnagjort
Da har vi tilbakelagt mer enn 522 nautiske av totalt 2090. Det har vi gjort på rett over 4 døgn, noe som ikke er alt for raskt, men ei heller så sakte at man blir gal. Nå når jeg skriver dette er det 1456 nautiske igjen til mål og med

Da har vi tilbakelagt mer enn 522 nautiske av totalt 2090. Det har vi gjort på rett over 4 døgn, noe som ikke er alt for raskt, men ei heller så sakte at man blir gal.

Nå når jeg skriver dette er det 1456 nautiske igjen til mål og med den farten vi gjør nå betyr det at det er er ca. 11-12 dager igjen.

Dette er det første reisebrevet vi legger ut via satellitt

Når vi legger ut via satellitt blir det færre bilder og bildene er mindre. Når vi kommer frem vil det bli et nytt reisebrev der vi har mange flere og større bilder.

Fødselsdag

Fruen hadde bursdag i går. Hun ble feiret med nybakte scones til frokost og sjokoladekake etter middagen. I tillegg tok vi voksen en liten øl hver til maten. Normalt sett rører vi ikke alkohol når vi er ute på havet, men i går gjorde vi et lite unntak.

Som den mannen jeg er hadde jeg selvsagt glemt at det var bursdag før vi la fra kai, og følgelig ble det dårlig med presanger. Litt å ta igjen der når vi kommer i havn.

Nattevaktene

Dette reisebrevet skriver jeg under en helt klar himmel full av stjerner som titter ned på vår lille båt her ute på det store havet. Klokka er nå 04 lokal tid, mandag 20. november.

Alenetid er veldig deilig på en liten båt!

Nattevaktene er deilige. Da har man alenetid og mulighet til å gjøre det vi ikke får gjort ellers. Det er ikke til å komme fra at dagene forsvinner her som hjemme. Det er fullt program fra morgen til kveld. Skolegang, lage mat, rydding og rengjøring, holde båten i orden og å delta på radionettet. Alt sammen tar tid og plutselig er nok en dag over. Skal vi voksne ha litt tid til å gjøre det vi vil er nattevaktene stedet der det skjer.

Det hender selvsagt at man er veldig trøtt på vakt, og da småsover vi litt. Bruker alarm hvert kvarter som gjør at man må stikke opp hodet for å sjekke at alt er OK med båten og om det er trafikk rundt oss.

Andre ganger, som nå, kan man skrive på e-poster, nye blogginnlegg eller gå gjennom bilder. Nattevaktene er rett og slett bra.

Anders digger nattevaktene

Anders er med å tar sin del, ofte får han en time eller to på kvelden, før vi voksne tar selve natta. I disse dager benytter han vaktene til å se gjennom alle James Bond-filmene, i den rekkefølgen de ble laget. Han er i ferd med å bevege seg over på 70-tallet, og har så langt kunnet konstatere at film før og nå ikke er det samme. Det hender vi hører latter når han ser noe som er ekstremt "amatørmessig" gjort på filmen i forhold til hvordan ting gjøres nå.

Natten kommer snikende på

Ellers deles natten inn i 2 bolker på 5 timer hver. Det er nok litt lengre vakter enn mange andre har, men vi synes det er bra å ikke bryte opp søvnen for mye. Hvem som starter med vakt varierer. Det bestemmer vi etter dagsformen. I tillegg sover ofte den som ska starte en time eller to på kvelden, mens den andre får avsluttet dagen for ungene. Så tar den andre morgenstellet.

Vi og de andre deltagere

Før vi startet på denne andre delen av ARC+, som går fra Mindelo på Cape Verde til Rodney Bay på St. Lucia, trodde jeg ikke at det skulle bety så mye å ha andre båter i samme område som vi seiler. Nå har jeg nok skiftet mening. For det første er det ikke til å komme bort fra at det er en sikkerhet i å ha andre båter i nærområdet om noe skulle skje. Videre er det ganske artig å møte de andre underveis.

Noen går lengre sør, i frykt for lite vind

Mens jeg skriver dette har vi vi nettopp krysset rett bak to katamaraner, som vi sist så for to dager siden. Da gikk de litt lenger nord enn oss, og nå er vi på vei sørover og treffer dem på en litt mer nordlig kurs enn oss. Det betyr at vi har passert hverandre en gang i mellomtiden og de har kommet sør for oss.

Alle båtene har AIS-transpondere, et system som gjør at man både kan sende og motta egen og andres posisjon, kurs, fart, navn på båten, lengde, bredde og MMSI-nummer (et unikt ID-nummer for hver båt). Nå har ikke disse AIS-senderne nødvendigvis verdens beste rekkevidde, men mer enn god nok til at man finner ut hvilke båter det er som befinner seg i nærheten.

For to netter siden hadde vi 4-5 båter på skjermen (via AIS) men vi så åtte. Med andre ord synes gode lanterner på lengre avstand enn hva mange av disse litt enklere og svakere AIS'ene sender.

I går natt hadde vi to båter "på besøk" i løpet av vaktene. Nå har vi som sagt to katamaraner rett foran oss. Den nærmeste passerte vi kun 1,4 nautiske bak. Det vil si at vi kun var litt over 2.000 meter unna hverandre. Ikke kollisjonsfare
men på et stort hav er det ganske nære.

Strekk i feltet

Etter som dagene går vil vi nok se færre båter. Det er ganske stor fartsforskjell på båtene så det blir naturlig strekk i feltet. Noen av flerskrogsbåtene er skikkelig raske og har sklidd godt avgårde selv i denne lette vinden. I tillegg er noen mer engstlige enn andre for et belte med mindre vind som ligger nord for oss. I noen prognoser vil det bevege seg sørover og derfor har mange av båtene stukket sørover, til tross for at det er en omvei. Vi er ikke så redd for dette så vi har kun trukket litt sørover. Hvem som gjorde rett vet vi om noen dager.

Tintomara ar ingen sinke, men hun er ei heller noen racer

Abraxas 3, en X50 med gode seilere. Feltets kanskje raskeste enskrogsbåt

Tintomara lider av at huner tungt lastet, da skal det litt mer til for å slippe vannet. Med så lite vind som vi har hatt siden start vil vi ikke gjøre så mye annet enn å skli frem. Veldig behagelig men det stort sett mellom 5 og 7 knop, men har sett både 4 og 8. Slik det er nå har vi svak men stabil passatvind som ligger på 8-13 knop. Både værmeldingen fra WorldCruising, som arrangerer ARC/ARC+, og rapportene fra Frivind, som vi bruker i tillegg, sier at vi kommer til å ha rolige forhold frem til fredag. Etter det håper man på at det skal bli noe mer. Tintomara er en unnavindsbåt, men hun viser sin aller beste side hvis det blåser litt, så vi krysser fingrene for en frisk avslutning.

Værmeldinger

Som sagt sender arrangørene ut værmeldinger. Det gjør de daglig. Dessverre har ikke disse vært så veldig bra. De har spådd riktig vindretning men stort sett meldt om mye mer vind en hva noen av båten har kunnet registrere.

Vi har vært så heldige å få ekstrahjelp av Frivind, som vi har brukt før. Da får vi værmeldinger som tar utgangspunkt i vår båt, vårt mannskap og ikke minst hvor vi er til en hver tid er. Vi får da et generelt bilde av værsituasjonen, en mer spesifikt beskrivelse av været nå og ut 48 timer og sist men ikke minst et råd i forhold til hvor vi bør seile for å komme fortest og tryggest mulig frem til mål.

Fiskelykke

Fiskelykken har igjen snudd, så de to siste dagene har det blitt fangst på kroken. Vi har fått både wahoo, en makrellfisk som ligner på barracuda, og en annen sak som minnet om en kryssing mellom dorado og tunfisk. Begge smakte utmerket!

Matlaging

Vi baker som kjent brød, basert på to ulike surdeigskulturer. Vi har også begynt vår egen yoghurt produksjon. Veldig gøy og smakfullt.

Kjølt frukt er ikke holdbar

Dessverre har litt mer frukt og grønt blitt ødelagt enn hva vi hadde sett for oss. Noe av årsaken er at leverandøren har solgt oss ting som har vært nedkjølt og da holder det ikke når det kommer ut i varmen igjen. Selv sagt lovte vedkommende at ingenting hadde vært kjølt, men et par av kassene var kalde når vi mottok dem.

Glade kokker

Ellers klarte Aksel å kaste ALLE appelsinene over bord da de skulle gås gjennom for å se om noen var blitt dårlige. Han fikk ikke med seg at vi måtte sjekke først og trodde han gjorde en innsats når han hadde det artig med å hive en og en over bord.

Trøbbel

Det er ikke til å komme unna at mange av båtene har hatt litt trøbbel underveis. Vi hadde jo en tøff start på forrige etappe, men denne gangen har det gått veldig greit. Det eneste vi har måttet ta tak i var et spinnakerskjøte som var blitt litt slitt der det går gjennom spinnakerbommen.

Noen watermakere er ikke bra!

Ellers har flere av de norske båtene hatt store problemer med sine watermakere. De har mer eller mindre sluttet å fungere og generelt vært til stor frustrasjon. Disse er av samme merke som vi hadde tidligere, Schencker. Vår sluttet også å fungere og til tross for mange forsøk på å få den i orden måtte vi til slutt gi opp. Egentlig var den saken advokatmat, men noen ganger gidder man ikke. Vi ga den bort til noen unge seilere. Om de klarte å få liv i den vet jeg ikke. I dag har vi en Dessalator Duo 100 som fungerer utrolig bra!

Mera må gå på sparebluss

En av de norske båtene har også mistet sitt aggregat, så nå har de hverken strøm og eller watermaker. De må dermed spare på begge deler og får nok en litt annerledes krysning enn hva de hadde sett for seg.

Total power-failure!

Flere av båtene har mistet fall, da de har blitt slitt av i overgangen til mast. Andre har sprengt spinnakere, noe jeg synes er godt gjort i den svake vinden vi har. Atter andre har fått tau i propellen og noen har trøbbel med autopilotene. En båt har mistet all strøm og er nå uten alt som ikke går på vanlige løse batterier, men de fortsetter selvsagt og stemningen er etter sigende på topp.

Så langt har ingen behøvd hjelpe fra andre, så vi krysser fingrene for at det fortsetter uten de alt for dramatiske hendelsene.

Radionett

Hver dag er vi på lufta sammen med mange av de andre båtene som har SSB/HF-radio. Da utveksler vi posisjoner, informasjon om vind og hvor mye motor vi har brukt. I tillegg blir det tid til litt uformell samtale om alt fra fisking til råd om hvordan løse ulike problemer.

/2017/11/20/fjerdedel_unnagjort/
/content/images/2017/11/P1030619.jpg
false
false
Tintomara
Mon Nov 20 2017 12:41:13 GMT+0000 (GMT)
Mon Nov 20 2017 12:43:14 GMT+0000 (GMT)
Mon Nov 20 2017 12:01:45 GMT+0000 (GMT)
69
Las Palmas - Mindelo
las_palmas_mindelo
Den 5. November gikk starten fra Las Palmas til Mindelo på øya Sao Vicente, som er en av mange i den lille staten Cape Verde. Vi er jo på langtur så det faktum at det ARC+ også er litt regatta for dem som vil, har vi ikke brydd oss noe

Den 5. November gikk starten fra Las Palmas til Mindelo på øya Sao Vicente, som er en av mange i den lille staten Cape Verde.

Vi er jo på langtur så det faktum at det ARC+ også er litt regatta for dem som vil, har vi ikke brydd oss noe om. Vi la oss langt bak og heiste ikke storseilet før skuddet gikk og var ikke over startlinja før 30 minutter etter at den var gått. Men det var vi ikke alene om. De fleste stresser ikke og er ikke med på denne seiling på grunn av regattaen. Det er faktisk lov til å bruke motor, bare du oppgir antall timer. Disse timene regnes så om til seiltid via en eller annen faktor.

Feil handicap/rating

Det var flere som kom bort til meg på brygga og mente at vi hadde en voldsomt rask båt. Jeg sa meg enig i det men kanskje ikke at hun var så helt ekstrem. Etter et par dager gjorde de hyggelige folka på Abraxas meg oppmerksom på at vi hadde fått en litt rar rating. Når jeg endelig tok meg tid til å se gjennom papirene viste det seg at det kun var to andre båter som skulle være raskere enn oss og de var stoooore, over 70 fot.

"fast boat, slow crew", er vårt motto!

Er fortsatt ikke helt klar over hvorfor det har blitt så galt, men det er nok en kombinasjon av at båten faktisk er rask, at jeg har oppgitt alle unnavindsseil, brukt lett (tom) vekt og muligens feil lengde. Alt i alt har det gitt store og ikke helt riktige utslag. Når jeg oppdaget tabben var det for sent å få det justert, så vi lever opp til vårt motto.

Her går det unna, Gunnar!

Røff start

Første dagen var preget av en del vind og det førte til at flere båter hadde runder med sjøsyke. Vi var en av dem og både mor og far matet krabbene. Ungene klarte seg bra.

Intet er mer oppløftende for moralen enn foreldre som spyr!

Dessverre fikk vi trøbbel med autopiloten, den var helt ubrukelig. Uansett hva vi gjorde klarte den ikke å styre i bølgene. Når vi så monterte vårt vindror for å bruke det som backup traff det ett eller annet som gjorde at det gikk til h.... Da sto vi der uten selvstyring og det er IKKE gøy for et familie-crew.

Equinox i fint driv

Jeg bestemte meg for å forsøke noe som man absolutt ikke skal gjøre og det er å reinstallere autopiloten og sette den opp fra scratch i mye sjø. Normalt sett gjøres dette ved bryggen, før man går ut å etterjusterer på flatt vann. Vi drev avgårde uten seil og båten ble kastet hit og dit av bølgene mens jeg jobbet som f... for å få autopiloten til å godta det nye oppsettet. Etter flere forsøk fikk jeg inn et oppsett som virket, men vi valgte å seile veldig konservativt med lite seil da vi ikke viste om vi kunne stole på at autopiloten ville klare jobben. Etter som dagene har gått har jeg kunnet gjøre små justeringer og nå virker den helt fantastisk!!!! Faktisk seiler den nå mye bedre i bølgene med spinnaker/Parasailor enn hva jeg klarer. Er faktisk litt stolt!

Vindroret har jeg tatt tak i her på Cape Verde, så nå er også det i orden. Det var heldigvis ikke ødelagt, trengte kun å stramme noen skruer og juster et par ting.

Brexidol gjør susen

I tillegg fikk jeg en skikkelig smell i skulderen når alt dette pågikk og hadde en nærmest ubrukelig arm i et par dager. Heldigvis er den også bra nå, etter et par dager med Brexidol.

En ulykke kommer sjeldent alene

Vinden døde etter hvert ut og det var tid for å begynne å bruke motor. Det kom kjølevann når jeg startet maskinen og vi putret avgårde. Men det tok ikke mange minuttene før jeg syntes det luktet "feil" og jeg kunne se at det ikke kom mer kjølevann ut sammen med eksosen. Jeg løp under dekk og så med en gang gang at det ikke kom inn noe nytt vann og jeg slo av motoren.

Eksploderende impeller, det er farlig det....

Etter en del feilsøking viste det seg at den helt nye impelleren nærmest hadde eksplodert. Den var gått i 1000-biter. Jeg har aldri sett noe lignende.

Ny impeller som tålte mindre en en time!

Det ble en helt forj..... jobb med å plukke fra hverandre hele sjøvannssiden av motoren og rense den for masse små gummideler. Jeg lå oppe på, og på siden av en varm motor i 6 timer. Men jobben ble bra og med ny impeller og gjennomskylt sjøvannssystem har motoren virket flott.

Spare seg til fant

Det er vanskelig å vurdere hvor mye tid vi mistet på autopilot- og motorproblemene, men når jeg lå å skrudde på motoren var det bare så vidt at vi klarte å holde 3 knop for vind. Det faktum at vi seilte forsiktig i startet, når det var skikkelig medvind som Tintomara er trives best i, gjorde også at vi ble hengende etter.

Senere har det blitt flere dager med lite vind og vi burde ha brukt motor mye mer. Vi ser nå at de båtene som har gjort det har kommet seg lengre sør og til mer vind tidligere enn vi har. Når vi kom i havn hadde vi brukt maskinen i 18,5 timer.

Det er ganger man skal bruke motor og en av dem er for å komme ut av vindstilla!

Parasailor er et flott unnavindsseil

Dyrelivet

Nok en gang har vi sett mye fint i havet. En ny og mye større månefisk traff vi i et område med flere havskilpadder. Kan hende det var noe i sjøen de likte å spise og at det var det som hadde tiltrukket alle sammen. Først trodde vi at månefisken var en hai, ryggfinna så skikkelig "haiete" ut.

Hai?

Jo nærmere vi har kommet Cape Verde jo mer flyvefisk har vi sett. Det ser ut til at de liker varmt vann. I Las Palmas var vannet 24,5˚C og når vi passerte 26,5˚C begynte de første flygefiskene å sprette rundt båten.

Vannet kom opp i 27,3˚C!

Den første stakkaren fant vi i cockpitt'en i morges. Den hadde landet i båten og kom seg ikke ut igjen.

Delfinene har besøkt oss flere ganger, men nå en ny art, Atlantisk prikkete delfin. De har kommet innom fra tid til annet og på det meste var det kanskje 100 individer i området rundt båten.

Fiskelykken har ikke stått oss bi på denne seilasen.

Oppsummert

Alt i alt har det vært en fin seilas, der vi fikk noen utfordringer i startet, men løste dem bra. Været har vært flott, men det kunne ha vært mer vind. Vi kunne absolutt ha brukt mer motor i starten slik at vi hadde kommet oss ned til vind. Slik det ble var det de som brukte motor tidlig som fikk mest vind. Men vi lærer......

På lørdag ettermiddag var kun 10 båter kommet i havn. Når vi kom i havn i dag søndag klokken 12:38 var det 12 båter igjen på havet, så på mindre enn 18 timer har nesten 50 båter kommet i havn. Det var med andre ord mange som ble sene pga. lite vind.

Vi har kost oss ombord og fått gjort endel skolegang.

Vi burde ha brukt motoren mer, slik at vi hadde kommet oss ned til vinden før. Slik det er nå kommer vi til å være en av de siste båtene i havn, men hva gjør vel det.....?

/2017/11/15/las_palmas_mindelo/
/content/images/2017/11/P1022445.jpg
false
false
Tintomara
Wed Nov 15 2017 00:58:37 GMT+0000 (GMT)
Wed Nov 15 2017 00:58:37 GMT+0000 (GMT)
Wed Nov 15 2017 00:31:01 GMT+0000 (GMT)
68
Madeira, en liten perle
madeira
Jeg har seilt til Madeira en gang tidligere, august 2000. Det var hyggelig men veldig hektisk. Det viste seg, når vi hadde sjekket inn hos tollerne, at vi hadde "mistet" en dag på veien fra Baiona. Fort gjort når man koser seg Det gjorde at vi hadde en dag mindre

Jeg har seilt til Madeira en gang tidligere, august 2000. Det var hyggelig men veldig hektisk. Det viste seg, når vi hadde sjekket inn hos tollerne, at vi hadde "mistet" en dag på veien fra Baiona.

Fort gjort når man koser seg

Det gjorde at vi hadde en dag mindre på oss for å komme frem til Lanzarote enn hva vi hadde planlagt. Ett eller annet sted på veien hadde vi rotet med kalenderen (+ oppfattelsen av tid) og vips, en dag borte. Vi hadde tenkt å bli et par dager på øya men måtte nøye oss med 20 timer. I løpet av den tiden sov vi litt, tanket diesel + vann, handlet mat og var turister. Svært hektisk og ikke noe vi anbefaler andre. Men en historie ble det jo.

Havnebassenget til seilskolen i Funchal

Dårlig med havneplass

Madeira, eller rettere sagt Funchal, har alltid hatt litt dårlig med båtplasser for besøkende seilere. Nå har situasjonen blitt noe bedre da nabobassenget til den gamle småbåthavna har blitt oppgradert. Der ligger de store turist- og charterbåtene som brukes til dagsturer. I tillegg har man fått etablert i underkant av 20 plasser for besøkende båter. Brygga er ny, med bra el- og vann. Dusjer deler man med den gamle havna. De er nye og fine, men ligger et stykke unna, på den andre siden av den gamle havna.

Nye gjestehavna i Funchal

Letteste måten å reservere plass på er å snakke med de ansatte i havna i Porto Santo, når man sjekker inn der. De kan reservere plass, noe som anbefales da det er fullt hele tiden. Vi opplevde selv å måtte vente til kvelden før vår plass ble ledig. Mens vi ventet lå vi longside med en fransk båt, men det er ikke anbefalt da det kan komme litt sjø fra større båter.

Rapahel, som er havnevert i den nye havna, er en vennlig og serviceminded fyr. Han stiller opp og ordner og fixer så godt det lar seg gjøre.

Vi gjorde strandpromenaden utrygg

Alle har sett Segway'ene som etterhvert også har blitt tillatt i Norge. Langs strandpromenaden i Funchal hadde noen folk begynt å leie ut en litt enklere sak som heter Sitgo, eller Sitway som mange kalte den.

Skygg banen, her kommer galningene!

Latmanns Sagway som gir mør rumpe

Her sitter man på et sykkelsete, lener seg fremover for å gasse og kjøre på, og bakover for å senke farten eller stoppe. Styring til høyre og venstre ble dog gjort ved å vri på styret.

Hele familien dro ut på tur med guide og alle hadde en topp time. Aksel ble sluppet avgårde på egen Sitgo, av en tvilende guide, men det var ingen problem. Minstemann kjørte som om han aldri hadde gjort annet.

Gass og bil

Vi hadde hørt, og lest i guidene, at det skulle gå lett å fylle norske gassflasker i Funchal. En sannhet med modifikasjoner. Den lokale chandleren var ikke villig til å hjelpen oss, men det er et større utsalgssted for gass et par kilometer opp i byen (hele byen ligger i en skråning). Det er et kontor for GALP (Portugals Satoil) og de tar i mot flasker for å fylle. Dog ville det være en overdrivelse å si at de ble glade for våre tre flasker og de ba om hele 4 arbeidsdager for å få fylt dem. Tror de ble litt skuffet når vi sa at det ikke var noe problem. De er vel vant med at alle vil ha gjort det fort.

Lett fortvilet skipper når gass blir et problem

Bilutleie er det flere av på øya. Vi leide fra en av dem som står langs strandpromenaden. Det var ingen god ide. Dyrt og bilen var veldig slitt. En av nabobåtene leide direkte av Europcar og betalte langt mindre for en ny og større bil. Neste gang følger vi deres eksempel.

Taubaner, hager og sledetur

I Funchal finner man en ny taubane som går fra strandpromenaden opp til Monte. Der er det flott utsikt, en hage/park, taubane (også ny) videre til den botaniske hagen og ikke minst mulighet til å ta en sledetur. Jepp, du leste riktig; sledetur!

Vild ferd ned trafikkerte veier

Det har i nesten 100 år vært mulig å ta de såkalte Carreiros do Monte-tresledene ned fra Monte til Funchal sentrum. I dag er dette mest for turister og man får en kul 2 kilometers "ride" ned bratte svingete veier.

Passasjerene sitter i en rottingsofa som står på to glattpolerte treski. Bak er det to hvitkledde herrer med stråhatter som sparker, bremser, dytter og ikke minst styrer. Til tider går det skikkelig fort og det er spennende! Anbefales!

Denne sære sledeturen har blitt kåret til en av verdens 7 kuleste måter å "commute" på, i følge CNN Travel.

Den botansike hagen er også noe man bør få med seg. Det er et skikkelig flott anlegg med masse fine planter og vekster. Man kan se både endemiske vekster og velkjente typer fra andre varme strøk. Cathrine storkoste seg, mens vi andre tok en lang pause med noe godt å drikke + is!

Bading og vulkansenteret

I motsetting til Porto Santo er det ikke sandstrender på Madeira. I Funchal har man laget en liten kunstig bukt det kan bades i. Der er underlaget rullestein, både på stranden og i vannet. Steinene varierer i størrelse fra epler til håndballer. Ikke det letteste å gå på, men vi slapp i det minste sand i båten.

Vi var på biltur i tre dager og fikk sett mye av øya. En dag var vi over på den andre siden, den som vender nord og ut mot vind og bølger. Der hadde man bygget bassenger som lå helt ute i vannkanten slik at bølgene slo inn over bassengkanten. Skikkelig stilig men ikke veldig varmt.

Basseng i havet

På vei til bassengene på nordsiden av øya, hadde vi besøkt hulene i São Vicente og vulkansenteret som ligger samme sted. Der ble vi med på en omvisning i lavatubene inne i fjellet, som ble avsluttet med en audiovisuell reise der dannelsen av Madeira, Porto Santo og de andre øyene ble vist og forklart.

Lavatuber er gamle "rør"

I lavatubene har lavaen rent som en treg elv inne i fjellet, men har rukket å renne ut før det har stivnet og dermed etterlatt seg ett tomrom. De går på kryss og tvers inne i fjellet og er mange kilometer lange.

Gåturen inne i tubene, som gikk nesten en kilometer inn i fjellet, var skikkelig flott. God guiding på bra engelsk, flott belysning og lyd gjorde det til en veldig bra opplevelse. Ungen ville gå en ekstra runde, far sov i gresset!

Kombinerte kanaler og turstier + hvalmuseeum

Madeira har en våt og en tørr side. På nordsiden kommer fuktig luft med vindene inn fra havet. Der dannes det masse tunge skyer, regn og generelt fuktige forhold. Det betyr masse grønt og god vekst. På sørsiden er det langt tørrere. For å få vann også til den tørre siden begynte allerede de første beboerne å bygge kanaler, såkalte lavadaer, som gjorde at vannet kunne ledes til tørre områder. I dag er det ikke så mange lavadaer som er i bruk lenger, men de er flotte å gå turer langs. Det finnes både korte og lange vandringer der man får se mye natur, flotte utsikter og ikke minst kan gå i behagelig skygge.

Vi tok en biltur til en av lavadaene, sammen med familien på den sveitsiske nabobåten Yuana (HR39).

Mannskapene fra Yuana og Tintomara samlet

Etter vår lille kanalvandring dro alle sammen til Madeiras østlige hjørne og hvalmuseet "Musea de Baleia" i Canical. Det var virkelig kjempebra. Jeg er jo utdannet biolog fra Tromsø og Oslo men lærte mye nytt om hval. Det ble gjort med bra audiovisuelle fremvisninger, både i 3D og vanlige skjermer. De klarte også å sette hvalfangsten på Madeira inn i en fin historisk ramme. Ungene kunne ikke få nok av alle filmene og illustrasjonene. Personlig er dette det museet jeg så langt kommer til å huske best fra seilturen vår.

Nonner, kastanjer og utsiktsjakt

Midt inne på Madeira finner man "Nonnenes dal". Dette var et sted nonnene rømte til når Funchal ble angrepet av pirater og røvere. Etter hvert slo de seg ned her og en av tingen de dyrket mye var kastanjer. I dag kan man kjøre inn til denne lille landsbyen og spise alt mulig rart med kastanjer i. Må nok si at kastanjer er ganske uinteressant, i hvert fall var det vår families samlede vurdering.

Nonner kommer i alle former...

På vei til og fra Nonnenes dal stoppet vi mange steder og sjekket ut ulike utsiktspunkter. Vi jaktet også skyer som til tider dekker store deler av øya. Fikk se masse flotte og spennende landskap og fin natur.

Folk, mat, språk og Funchal

Alt i alt må vi kunne si at Madeira og portugiserne som lever der fikk en høy stjerne hos oss. De var veldig hyggelige og gjestmilde. Servicen var bra og nesten alle snakket OK engelsk. Det sies at engelskundervisningen i Portugal har vært bra i mange år. I 1995 seilte vi innom Lisboa og der kunne så og si ingen engelsk den gangen, så noe har skjedd.

Vi spiste godt flere steder. Vi forsøker å stoppe litt utenom allfarvei og det kan jo være spennende, men på Madeira fikk vi god mat over alt. Cathrine hadde også fått tips om hvor de lokale gikk ut for å spiste i Funchal, noe som viste seg å være lurt.

Edele gleder seg til å teste kyllingbryst i kastanjesaus og med kastanjefyll

Funchal er en by vi gjerne besøker igjen. Mye å se, fint sentrum og gammelby, hyggelige mennesker og ikke for varmt.

/2017/10/25/madeira/
/content/images/2017/10/P1020474.jpg
false
false
Tintomara
Wed Oct 25 2017 16:28:41 GMT+0100 (BST)
Wed Oct 25 2017 16:28:41 GMT+0100 (BST)
Thu Oct 19 2017 23:41:41 GMT+0100 (BST)
67
Porto Santo, Madeiras lillebror
porto_santo
Når vi sier Madeira er det både navnet på øygruppa Madeira og øya Madeira som er den klart største i denne lille samlingen av vulkanske topper som stikker opp fra Atlanterhavets bunn. Et lite stykke nord-øst for Madeira finner man en langt mindre øy som heter Porto Santo. Den er

Når vi sier Madeira er det både navnet på øygruppa Madeira og øya Madeira som er den klart største i denne lille samlingen av vulkanske topper som stikker opp fra Atlanterhavets bunn. Et lite stykke nord-øst for Madeira finner man en langt mindre øy som heter Porto Santo. Den er lavere og tørrere enn sin storesøster, men den har i motsetning til Madeira en fantastisk sandstrand.

Familie på tur

NATO har gjort øya godt

På sørsiden av øya er den en ganske stor molo, med plass til marina, en god del bøyer, en liten fiskeflåte, besøkende cruiseskip og fergen som daglig går mellom Porto Santo og Madeira. Havnen er solid og har klart seg godt gjennom ulike uvær, der havnene på Madeira har fått langt hardere medfart.

NATO var med på å bygge denne moloen, det samme gjaldt flyplassen som ble åpnet i 1960. Den ga Porto Santo et liten oppsving da alle turister landet der, før de tok båten over til Madeira. Dessverre, for Porto Santo, ble det åpnet en egen flyplass på Madeira kun 4 år senere.

Nå er det slik at flyplassen på Madeira er en av de verre å lande på eller ta av fra. Den er veldig utsatt for vind der den til dels står på påler over vannet. Det har gjort at det tidvis har blitt kansellert mange flygninger og folk har tatt fergen til Porto Santo og fly derfra.

Dagens Porto Santo

Øya lever i dag på turisme, lokket dit av den fantastiske sandstranden. Den er mer enn 5 km lang og ligger på lesiden av øya. Vannet er deilig, med 24˚C og det slår hele tiden inn små bølger som er morsomme å leke i.

Lengst vest på stranda

Vi hadde en del artige bilder fra stranda, både i vannet og fra land, men jeg klaret å slette dem. Utrolig klønete!

Vi hadde flere dager da vi tok noen timer i vannet. Gøy med svømmeføtter og bodyboarding.

Det er ikke mer enn 11.000 innbyggere på øya så jeg kan tenke meg at det kan bli ganske kaotisk når det er høysesong. Havna ligger på østsiden av sentrum, mens hotellene ligger på vestsiden.

Porto Santo før

Øya ble oppdaget for leeeeenge siden. Det finnes kart med nedtegnelser av Madeira og Porto Santo fra 1339, men Portugiserne fant øyene i 1418 da et portugisisk skip ble blåst ut av kurs under et uvær. De fant ly bak øya og og ga den navne Porto Santo (Hellig Havn), noe som forteller oss at de mente at de ble reddet.

På 1420-tallet kom de første portugiserne som slo seg ned. I 1445 ble Bartolomeu Perestrello den første guvernøren av øyen og en av dem som utforsket naboøya Madeira. Han er også den som slapp fri en gravid kanin på Porto Santo. Den ble opphavet til en ren landeplage av små gnagere som rett og slett ødela all vegetasjon på Porto Santo. Resultatet er at vi faktisk ikke vet noe om hvordan øya så ut før menneskene kom.

Livet på øya var tøft pga. kaniner, mangel på vann og angrep fra pirater.

Christofer Columbus giftet seg med datteren til Perestrello og levde noen år på Porto Santo.

I starten dyrket man sukkerrør og tappet "drageblod" fra de lokale dragetrærne. De hadde en rød saft som ble brukt til medisin og ikke minst fargestoff til klær. Det var etter sigende det beste fargestoffet og derfor svært verdifullt. @

Dragetre

Havna

Som sagt er havne trygg og solid. Både politiet/tollen og betjeningen er svært hjelpsomme. De snakker grei engelsk og stiller opp.

I havneavgiften er det gratis dusj og vaskemaskin. Ikke nye fasiliteter men OK.

Om det er noe man skal trekke for så er det at det ved NNØ vind vil blåse ganske godt inn på bryggene. Faktisk tror jeg man ligger bedre på bøyene, men det er jo praktisk å slippe jolla.

Det er ikke lett å få tak i gass, ei heller diesel, så ta det på Madeira.

Det er et par kilometer å gå til sentrum, men taxi er veldig billig. Restaurantene er ikke noe å ble veldig begeistret for, men også det helt greit.

Vi ble anbefalt å komme oss inn på øya og besøke restauranten Torres. Den var bra!

Aksel venter spent på at chorizopølsen skal bli klar

Biltur på øya

Vi leide bil og kjørt rundt. Det var veldig hyggelig og vi kom oss til en del av de anbefalte utkikkspunktene. Øya har skikkelig klipper mot nord og det er flott utsikt mot havet, andre små klippeøyer og ikke minst langs resten av kysten.

Det er også flere steder der man kan se spor etter vulkanske aktivitet og det er utplassert en del informasjonsplakater som beskriver det man ser. Det er selvsagt også mulig å bli med på guidede turer.

Så vårt råd til alle seiler er å ikke seile forbi Porto Santo, men ta en uke her før Madeira. Flott strand, bra havn og avslappende.

/2017/10/04/porto_santo/
/content/images/2017/10/P1020035.jpg
false
false
Tintomara
Wed Oct 04 2017 12:17:25 GMT+0100 (BST)
Wed Oct 04 2017 12:17:25 GMT+0100 (BST)
Wed Oct 04 2017 11:54:42 GMT+0100 (BST)
66
Christofer Columbus
columbus
På vår reise har vi besøkt både Pinta, som er et museum og en kopi av båten Pinta. Den lå i Baiona. På Porto Santo, som er en del av Madeira, besøkte vi Columbus museet. Når vi har seilt over Atlanterhavet kommer vi frem til nettopp Vestindia, der Columbus seilte

På vår reise har vi besøkt både Pinta, som er et museum og en kopi av båten Pinta. Den lå i Baiona. På Porto Santo, som er en del av Madeira, besøkte vi Columbus museet. Når vi har seilt over Atlanterhavet kommer vi frem til nettopp Vestindia, der Columbus seilte mye. Vi kommer til å ha fulgt i hans kjølvann.

Cristofer Columbus var en oppdagelsesreisende, handelsmann, navigatør og kolonist fra Italia. Han er mest kjent for å «oppdage» Amerika. De fleste tror han er spansk da han på sine ekspedisjoner seilte for den Kastiljanske (Spanske) dronningen. Det betyr at de oppdagelsen han gjorde var for Castilja/Spania, ikke Italia.

Hans liv

Mest sannsynlig født før 31. september 1451, i Genova, Italia. Død 20. mai 1506, Valladolid (54 år gammel) i Spania.

Oppveksten vet vi ikke så mye om. Frem til 1476 hersker det mye usikkerhet om hva han gjorde. Faren het Domenico Colombo, en ullhandler og ullvever. Moren het Susanna Fontanarossa, som også var en datter av en ullhandler.

Chrstopher Columbus

Christofer var storebror til tre brødre og en søster. Noen mener at familien Colombo flyttet til Spania i 1470 og at Cristofer jobbet som vever med sin far. Andre mener at familien ble i Genova og at Cristofer ble med handelsskip da han ble gammel nok.

Cristofer hadde ingen utdanning men likte å lese og var selvlært. Sammen med broren Bartolomeo fikk han opplæring i karttegning.

Hans første tur ut på Atlanteren endte med at skipet han seilte med ble angrepet av franskmenn og ble satt i brann. Han klarte å redde seg i land på en mastestokk. Han oppsøkte så sin bror Bartolomeo som var karttegner for Portugiserne, som på den tiden var den dominerende makten til sjøs. Han ble så seilende handelsmann under portugisisk flagg. Seilte bla. til Island via Irland.

Han kom til Porto Santo i 1478, og giftet seg med datteren til den første guvernøren på Porto Santo, der han bodde noen år. de fikk en sønn.

Han forlot familien i 1482 for å bli med på en ekspedisjon langs Afrikas vestkyst, til dagens Ghana.

Hans kone døde i 1485 og med det mistet han beskyttelsen mot kreditorene. Han flyktet derfor med sin sønn til Spania.

Hans reiser

Hans mål med sjøreisene var å finne sjøveien til India. Han døde i den tro at han hadde klart nettop det. Da han trodde at det var India han hadde funnet ble lokalbefolkningen kalt for indianere.

Han kalte seg for guvernør over de områdene han fant, etter avtale med det Kastiljanske/Spanske kongehuset.

Han ble regnet av mange for å være en god navigatør og sjømann. Men han var ikke regnet for å være en like god administrator av samtiden og ble derfor fratatt guvernørtittelen i 1500!

Columbus sine 4 sjøreiser

Columbus er en kontroversiell historisk person. Han har fått skylda for at milioner av innfødte amerikanere døde. Men det kan vel tenkes at det samme hadde skjedd om en annen hadde vært før ham.

Første reise 1492

Colombus presenterte for første gang sin teori om å reise til India via ruten vestover for en portugisisk rett i 1485, men kongens eksperter trodde at ruten var mye lengre enn hva Colombus hadde beregnet. Faktisk tok de alle feil. Den var myyyyye lengre. Derfor sa portugiserne nei til å støtte ham.

Etter sin flukt til Spania søkte han støtte hos dronning Isabella av Castilla og kong Ferdinand av Aragón. De var gift og styrte de to kongedømmene sammen.

Det stemmer ikke at han ble møtt med motstand av eksperter som mente at jorden var flat. Faktisk viste de at jorden var rund. Problemet var at de trodde det var åpent hav hele veien og dermed for langt å reise.

Etter flere år med lobbyvirksomhet fikk han i 1492 støtte til sin første ekspedisjon. Kongehuset betalt halvparten, brødrene Pinzon resten. Brødrene skaffet de to minste skipene og var med som kapteiner.

Colombus ble titulert admiral og fikk en del av utbyttet fra ekspedisjonen.

Den 3. august 1492 seilte han avgårde med sine tre skip, Santa Maria, Niña og Pinta. Reisen gikk via Kanariøyene før de seilte over til Bahamas-øyene. Overfarten tok 33 dager. Deretter gikk turen videre til Cuba og Haiti.

Den 4. januar 1493 dro han hjemover men måtte søke tilflukt i Portugal. Han ble tatt til fange på grunn av det dårlige forholdet mellom Portugal og Castilla, men ble løslatt etterhvert. Han kom fram til Spania og med seg hadde han gull og noen innfødte. Han ble en helt.

Et skrin fra den tiden Columbus bodde på Porto Santo

Andre seilas

Columbus dro på sin andre ferd med 17 skip og forsyninger + 1500 mann for å kolonisere Hispaniola og finne gull.

Det første landet han så på denne reisen var Dominica. Så kom han til De små Antiller. Han dro deretter til Hispaniola, der han fikk se La Navidad (Amerika) brent og masse lik. Han oppdaget Jamaica og Isla de la Juventud.

Den tredje seilasen

Han reiste til den nye verden for tredje gang. Han oppdaget sammen med Bartolomé de las Casas øya Trinidad og Pariahalvøya. Cristofer opprettet et styre som ga spanjolene eneretten på arbeidskraft (slaver). Det førte til at indianere ble tatt som slaver og mange døde. Det var ca. 3 millioner tainoer i Amerika på den tiden. De ble utryddet på 1500 tallet. Han ble anklaget for vanstyret og det ble sendt en person som skulle ta over styret. Han ble brakt tilbake til Spania i lenker og ble løslatt da de kom fram. Han mistet retten til å styre over Hispaniola. Jeg tror det som svidde mest var når portugiseren Vasco de Gama fant India først (1499).

Et sykt bilde fra Columbus museet

Siste seilas

Denne seilasen måtte han tigge om å få dra. Han ville vise at India var rett rundt hjørnet. Han fikk lov til å dra 1502, men kunne ikke nærme seg Hispaniola.
Dog måtte han søke nødhavn nettopp der på grunn av en orkan. Han fikk avslag på å søke nødhavn.

La Pinta

La Pinta i 1492. La Pinta var den raskeste av de tre skipene. Kopien av skipet kan du finne i Baiona.

Pinta-kopien i Baiona

Her kommer det litt fakta om La Pinta:
- Lengde: 17 m (56 fot) på dekk. Tintomara er 13,5 m (45 fot) - Bredde: 5,4 m. (18 fot). Tintomara er 4,5 m. (13 fot) - Mannskap: 26 personer. Tintomara mannskap: 4 personer Oppsumering: i forhold til andre båter bygget på denne tiden er La Pinta ikke den største.

/2017/10/01/columbus/
/content/images/2017/10/beautiful-christopher-columbus-ships-images-1.jpg
false
false
Tintomara
Sun Oct 01 2017 19:21:49 GMT+0100 (BST)
Sun Oct 01 2017 19:21:49 GMT+0100 (BST)
Sun Oct 01 2017 19:09:23 GMT+0100 (BST)
65
Hva er det med båt?
hva_er_det_med_baat
Jeg har aldri skjønt fotballidioter! Faktisk har jeg vel mest sett på dem som helt vanlige idioter. Noe sier meg at de ser på meg på samme måte, bare med en litt dyrere galskap...... båt! Min kone forstår meg ikke..... At jeg er båtgal hersker det full enighet om i

Jeg har aldri skjønt fotballidioter! Faktisk har jeg vel mest sett på dem som helt vanlige idioter. Noe sier meg at de ser på meg på samme måte, bare med en litt dyrere galskap...... båt!

Min kone forstår meg ikke.....

At jeg er båtgal hersker det full enighet om i familien. Men der fruen og jeg virkelig befinner oss på helt forskjellige planter er hvordan vi ser på båter. Hun har latt seg lure og er hellig overbevist om at en båt kun er en ting. Jeg vet jo bedre og har i flere år forsøkt å få henne til å innse at en båt, vel og merke en seilbåt som man man kan dra på tur i, er så mye mer en det. Så langt har jeg selvsagt ikke lyktes!

Tintomara for genaker

Faktisk forstår heller ikke barna far

Hvis jeg kan sukke over min kones manglende forståelse så er det ingen ting i mot hva barna mener om fars opplevelse av båter.

Min datter bare rister overbærende på hodet når jeg forsøker å forklare hvordan en båt har vakre linjer, en annen ser ut som f....

Gutta er heller ikke gode støttespillere. Eldstemann er på linje med mor og yngstemann kan ikke skjønne hvorfor vi ikke kan fly til Australia i stede, da hadde vi jo spart mye tid.

Anders synes jeg skryter så j.... av båten, noe som selvsagt er helt feil. Jeg forsøker jo bare, på en svært objektiv måte, å forklare hvorfor Tintomara er så fantastisk. Ingen forståelse!

For anker ved Mull i Scotland, 2011

Hvorfor er hun en hun?

En av de tingene som for meg er en selvfølge, men absolutt ikke for resten av familien, er at båter er kvinner.

Fordi det bare er slik!

Jeg har vel aldri hørt noen god forklaring på denne selvfølgeligheten. Jeg gjetter på at det er så enkelt som at båter er noe mannfolk har forholdt seg til, brukt mye tid på og ikke minst vært avhengige av til alle tider, akkurat som med kvinner. Vi kan rett og slett ikke klare oss uten!

Om noen har en bedre forklaring så gi meg et lite vink.

Vil også tillegge at for meg er det å se på båter som kvinner en hyllest til alle de flotte damene der ute.

Men hva er egentlig sjela til en båt?

For meg koker det hele ned til at en båt er summen av designet og alle valg en eier har tatt når denne over tid har utstyrt og forfinet henne.

Selvsagt har faktorer som mulighet/villighet til å bruke tid og penger på en båt mye å si. Båt er ikke billig og heller ikke noe man skal ha hvis man ikke har tid til å både bruke henne og ta hånd om damen.

Det er utrolig artig å se på alle båter vi møter på vår vei. Båtene sier utrolig mye om eieren og hvordan denne tenker.

De aller fleste båter kan bli rimelig bra langturbåter så lenge man er klar over svakhetene de har og hvordan man kan kompensere for disse.

Tintomara på land for å sette inn logg. La Rochelle 2009

Og bare så det er sagt. Tintomara er ikke perfekt, det er ingen båter. Alle båter er fulle av kompromisser og vi båt mennesker får bare velge båt etter hva som er viktigst for hver enkelt. Jeg kan aldri ha en båt med center cockpit, mens mange Hallberg-Rassy- og Najad-eiere synes vi er gale som seiler rundt med en så stor og åpen cockpit. Begge løsningene har fordeler og ulemper, så får hver enkelt velge hvilken denne liker best.

Hva er det med min båtgalskap

Jeg er en prosjektenes mann. Jeg har hele livet fått ulike interesser og gått inn for disse med hud og hår. Etter en tid, kort eller lang, føler jeg at jeg har gjort/lært det viktigste og går videre til neste ting. Det har selvsagt ført til at jeg har fått prøvd meg på mangt i løpet av livet.

Det er heldigvis ikke slikt med alle interesser. Hunder og båt er jeg like opptatt av i dag som når jeg var ung.

Bikjer er jo en levende ting man forholder seg til på en helt annen måte enn materielle saker. Jeg rett og slett trives med hunder, og føler at livet er bedre med en logrende firbeint venn i huset.

Når det gjelder båter så tror jeg det blant annet er kompleksiteten som gjør at jeg ikke går lei. Skal man virkelig kunne båt, særlig for oss som er langturseilere, er det nærmest en uendelighet av emner man kan fordype seg i. Selvsagt kommer ting som navigasjon og sjømannskap høyt opp på listen. Men man skal også kunne mye om å seile, sikkerhet, radiokommunikasjon, førstehjelp, metrologi, tekniske installasjoner og mye annet.

Hva man er flinkest til varierer selvsagt fra person til person, men skal man kunne seile avgårde med forholdsvis lave skuldre på en lengre tur, må man kunne litt om alt og ikke minst være villig til å lære underveis.

Selv har jeg en tendens til å fordype meg i tekniske ting, men er ikke like interessert i for eksempel metrologi. Kan selvsagt en del, men mange kan mye mer enn meg om GRIB-filer og hvordan tolke disse.

Endelig med ny rigg og dodger på plass, 2016

Regner meg som bedre sjømann enn seiler. Jeg seilte Optimist fra jeg var 7 til 14. På det meste var det seiling 4 ganger i uka, men vi kan vel trygt konkludere med at seil-Norge ikke gikk miste av et stort talent da jeg valgte å bruke tiden på sjøspeiding i stede for regattabanen.

For meg er båt det stedet jeg enter energi, får ideer og kan koble ut andre ting.

Eller som min eldste sønn sa: Du kan ikke leve uten båt du pappa! Selvsagt en liten overdrivelse, men svært nære sannheten.

/2017/10/01/hva_er_det_med_baat/
/content/images/2017/10/DJI_0058.jpg
false
false
Tintomara
Sun Oct 01 2017 13:50:08 GMT+0100 (BST)
Sun Oct 01 2017 13:52:19 GMT+0100 (BST)
Sun Oct 01 2017 13:42:24 GMT+0100 (BST)
62
A Coruña - Baiona
coruna-baiona
Dette reisebrevet skulle selvsagt vært lagt ut tidligere, men bedre sent enn aldri! Nok en gang ble det ikke helt som planlagt. Først ble vi lengre i A Coruña enn hva vi hadde tenkt. Så ble det ingen stopp mellom A Coruña og Baiona. Avreise, i amatørenes ånd Vi dro

Dette reisebrevet skulle selvsagt vært lagt ut tidligere, men bedre sent enn aldri!

Nok en gang ble det ikke helt som planlagt. Først ble vi lengre i A Coruña enn hva vi hadde tenkt. Så ble det ingen stopp mellom A Coruña og Baiona.

Avreise, i amatørenes ånd

Vi dro fra A Coruña noen dager senere enn planlagt. Det er jo ingen forbrytelse, men når vi først kom oss avgårde var det litt dårlig forberedt. Kanskje ingen forbrytelse det heller, men unødvendig.

Vi har et par om bord som kan kjenne litt på sjøsyken, og da er det lurt å sørge for at piller eller plaster er fixet i god tid før man kaster loss. Det ble ikke gjort.

Videre bør man ha spist før avreise, særlig når det er en del sjø. Heller ikke dumt å ha ordnet med oppvasken slik at den ikke må tas med det første.

Køyer og annet ombord burde være sjøklare, noe som ikke ble gjort da vi så for oss kun en dagstur. Men det hadde uansett vært lurt å ha ordnet dette hvis noen er syke og/eller trøtte.

Bedre forberedt neste gang!

Soloppgang er ofte flott på havet

Mannefall

Ikke alle ble dårlige, men flere kjente litt på kvalmen. Det endte med at folk la seg. Litt ut på ettermiddagen fant jeg ut at vi like gjerne kunne seile videre til Baiona når mesteparten av mannskapet uansett sov.

Natten var flott og vi seilte store deler av tiden i 7-9 knop, tidvis så vi 11-tallet på loggen. På morgenkvisten løyet vinden og det gikk i bedagelige 4-5 knop.

I det solen sto opp la vi til i Baiona, etter 137 nautiske på 18 timer.

Manskapet på vei inn til havnekontoret i festningen

Hvorfor ikke i havn tidligere

Det var store dønninger, tidvis over 3 meter høye. De var ikke særlig krappe men det hadde gjort at det pumpet skikkelig i A Coruña havn og jeg så for meg at sjøgangen kunne gi urolige ankringsforhold i rias'ene før Cape Finisterre. Havnen i Baiona er godt skjermet så jeg tenkte at den var roligere.

I tillegg ville det være mørkt før vi hadde kommet inn og det er ikke så gøy å gå inn "blind" mellom ulike fiskeredskap.

Dette, sammen med et sjøsykt mannskap som allerede sov, gjorde at jeg valgte direkteruta.

Havna sett fra festningsmurene

En bonus var at dønningene ble merkbart mindre etter runningen av Cape Finisterre.

/2017/09/28/coruna-baiona/
/content/images/2017/09/P1010734.jpg
false
false
Tintomara
Thu Sep 28 2017 22:16:30 GMT+0100 (BST)
Thu Sep 28 2017 22:25:16 GMT+0100 (BST)
Sun Sep 17 2017 12:37:12 GMT+0100 (BST)
64
Hverdag på skrå og sjøsyke
hverdag_paa_skraa
Mesteparten av tiden når vi seiler er livet ombord behagelig. Men det er ikke til å komme bort fra at det første døgnet kan mannskapet ombord være mer eller mindre sjøsyke. De beryktede krappe bølgene imot over Biscayabukta da vi nærmet oss nordvest-Spania gjør også sitt. Livet på skrå og

Mesteparten av tiden når vi seiler er livet ombord behagelig. Men det er ikke til å komme bort fra at det første døgnet kan mannskapet ombord være mer eller mindre sjøsyke. De beryktede krappe bølgene imot over Biscayabukta da vi nærmet oss nordvest-Spania gjør også sitt.

Livet på skrå og sjøsyke

Aksel synes det er litt skummelt når båten går på skrå, det vil si at båten krenger. Han liker ikke når det er store bølger, vi heiser seil og båten krenger mer enn når vi går for motor. Det er ikke uvanlig at båten krenger mellom 30 og 45 grader. Det skaper stort sett ikke noe problem ombord, så lenge båten er klargjort for seilas og at alt er på sin plass og ikke kan velte.

Etterhvert vil Aksel forhåpentligvis bli vant til krengingen og at alt er på skrå, og kjenne at seilføring gjør at båten ruller mindre og dermed at det er mer behagelig ombord enn når vi går for motor. Stort sett greier Aksel seg veldig godt, også det første døgnet av en seilas. Da kan han til og med ser på film og spiller iPad-spill underveis.

Dersom Aksel likevel blir sjøsyk kjenner han seg sliten og sover gjerne, enten i køya eller i sittebrønnen. Aksel gir tommelen ned for å være sjøsyk, men det går fort over.
Det kan være like greit å ta seg en høneblund

Nattevakter og søvn som medisin

Anders skjønner ikke at folk som blir sjøsyke har lyst til å være i båt. Han er den i familien som sliter mest med kvalme, så han unngår alt han kan å være under dekk. Han hører gjerne på musikk eller lydbok på øret. Derfor foretrekker Anders å være med på nattevakt, gjerne stående lent mot en kasse bakerst i sittebrønnen, først og fremst på speiding etter horisonten som fast holdepunkt. Det er en bonus at han da også speider etter båter og fiskebøyer vi kan kræsje med, og kanskje også være delfinvakt! Etter første nattevakt Anders delte med meg fra Irland til Spania syntes han at jeg "bare purka og sov", og at jeg like gjerne kunne ha lagt meg. Snart har Anders nattevakt alene.

Soloppgang fra båten

Edele er den mest sjøsterke av oss alle. Hennes form for sjøsyke er at hun blir svimmel, ekstra sliten og trøtt. Hun unngår da å se på skjerm, og går aller helst og legger seg. Edele har også hatt nattevakt, men sover helst og kan ligge i køya opp til 16 timer i strekk, og har det da ganske bra!

Søskenkjærlighet

Det er godt å vite at det kommer til å gå over!

Markus og jeg kan definitivt også kjenne på ubehaget, og gjorde det spesielt på seilasen over Biscaya. Jeg blir fort trøtt, sover for så å komme sterkere tilbake. Markus holder igang til jeg er tilbake fra køya. Det er godt å vite av utallige tidligere opplevelser at sjøsyken går over. Vi har i ulik grad hatt glede av sjøsyketabletter og plaster bak øret, for å ta "toppen" av ubehaget.

Når magen og livet stabiliserer seg

Vanligvis innen et døgns tid kan vi begynne å gjøre vanlige ting, igjen. Det gjør godt! En ting som jeg liker spesielt godt er for eksempel å lage ordentlig espressokaffe, med Handpresso, en manuel sykkelpumpe-espressomaskin som er god å ha ombord! Sykkelpumpe-espresso er ikke helt som på kaffebar, men likevel langt bedre enn pulverkaffe og presskannekaffe!

Endelig i havn etter 20 timer til sjøs, da fortjener man en øl

Luer, skjerf og hansker er gode å ha, selv i varmere farvann enn de norske, siden det er veldig rå luft om natta. Takk til Tobias, Camilla og Magnus - gjengen fra Losskøyta Færder for de deilige norske bomullsluene. Jeg har forelsket meg i min! Min har teksten på: "norge er ikke skapt for å sitte på ræva"

Ting vi gjør underveis

Barna liker godt til å bruke litt av tiden til å spille på hver sine musikkinstrumenter, Edele på tverrfløyte, Anders på baryton (=minituba) og Aksel på klarinett.

Her spiller Edele og Anders sammen et stykke fra korpset

Forholdene underveis kan absolutt ligge godt tilrette for skolearbeid, enten om det er vindstille og motorseiling eller om vi har blitt godt vant til livet ombord. En del tid ombord går til skolearbeid. Hver dag er det gjerne 3-4 økter om formiddagen med noe skjermpauser mellom. Vi forsøker å gjøre unna så mye som mulig av skolearbeidet til sjøs, slik at dagene i land kan brukes mest mulig til andre ting.
BILDE SKOLE OMBORD
BILLEDTEKST: Og alle er enige om at dette faktisk er et ganske hyggelig klasserom!

Livet på skrå, og litt i land

Når vi er i land ønsker vi å bruke tid på å oppleve steder, møte mennesker og gjøre reparasjoner og forbedringer som hele tiden må gjøres på en seilbåt. Vi er ute og finner på ting, som å handle, leke på den nærmeste lekeplassen eller å gå på museer, akvarier, borger, eller besøke kafeer og restauranter.

Vi opplever mye, både i land og når vi er ute og seiler. Vi har mye tid til å snakke sammen og spille kort og andre spill. Alle hjelper til å få hverdagen til å fungere som å lage mat, dekke på. Mens vi voksne vasker tøy og gjør andre ting, er det barna ombord som har ansvaret for å vaske opp, tørke og sette bort.

Korthusbygging og spillet Idiot har blitt en slager!

/2017/09/28/hverdag_paa_skraa/
/content/images/2017/09/P1010319-1.jpg
false
false
Tintomara
Thu Sep 28 2017 10:51:18 GMT+0100 (BST)
Thu Sep 28 2017 10:51:18 GMT+0100 (BST)
Thu Sep 28 2017 10:26:13 GMT+0100 (BST)
63
Baiona - Porto Santo (Madeira)
baiona-madeira
Etter noe som ble en rimelig treg overseiling kom vi endelig frem til Madeira, eller rettere sagt Porto Santo, i går morges. Vi brukte et døgn mer enn planlagt på turen da vi hadde lite vind. Oljeselskapene likte oss godt på denne overseilingen. Nesten all diesel ble brukt Det hele

Etter noe som ble en rimelig treg overseiling kom vi endelig frem til Madeira, eller rettere sagt Porto Santo, i går morges. Vi brukte et døgn mer enn planlagt på turen da vi hadde lite vind.

Oljeselskapene likte oss godt på denne overseilingen. Nesten all diesel ble brukt

Det hele startet bra, men ganske raskt ble det klart at vi skulle bli på havet lengre enn planlagt. En stund så det faktisk ut til at vi kunne komme til å bruke enda en dag, men værgudene skjenket oss litt ekstra vind på slutten og vi kom derfor såpass nære Porto Santo at vi klarte å karre oss i havn med den siste dieselen på tanken.

Været

Som sagt ble det ikke mye vind. Stort sett kunne vi seile men det er ikke så gøy når det går i mindre enn 3 knop og vi har planlagt at det skal gå i 7. Men vi hadde ingen ting vi skulle rekke, så det var bare å roe ned, kose oss og "gilla läget".

Anders koser seg i sola

Vannet utenfor Baiona var kaldt, faktisk ikke mer enn 16,5˚C. Etter som vi kom sørover steg vanntemperaturen markant. På det meste var vi oppe i 24,5˚C. Her i Porto Santo er den litt over 24˚C.

Dagliglivet ombord

Er det dårlig vær med mye vind og bølger, blir en lengre overseiling fort til noe der man mer eksisterer enn lever. Det soves mye og man kan ikke gjøre annet. Det er rett og slett om å gjøre å få tiden til å gå. Lydbøker og musikk er da kjekke å ha.

Aksel tar oppvasken

Når været er bra går mye av tiden med til de daglige rutinene. Særlig skole og arbeid i byssa (kjøkkenet) får mye plass. I tillegg leses det, soles, bades, spilles kort og selvsagt en del skjerm.

Cathrine og jeg har hele tiden mange små og store båtprosjekter samt vedlikehold som vi må få unna. Ikke alle mulige å gjøre ute på havet, men en del av dem får vi gjort når værguden er snille.

Vår kjære baker ha nok en gang begått storværk

Når vinden mangler gjelder det å sette forventingen rett. Tidlig må alle ombord skjønne at dette kommer til å ta tid og det er ikke noe vi kan gjøre med det, med mindre man har nok diesel til å putre avgårde. For de fleste seilbåter er dieselen en begrensende faktor. Vi har diesel for omtrent tre døgn, men før vi stikker ut på Atlanteren har vi fått en ekstra tank på plass og har med den totalt fire døgn for motor.

Edele får sin daglige manikyr

Uansett er det viktig at alle holder humøret oppe og koser seg med været og livet ombord. Det har vi så absolutt klart her på Tintomara.

Fiskelykke

Vi fisker en del og har lært oss hvor kroken skal plasseres i forhold til båten. Vi fikk en tunfisk på vei over Biscaya. Denne gangen fikk vi en dorado og en tunfisk. I tillegg fikk vi et napp, men den fisken kom seg unna.

Det betyr at vi allerede har fått like mange selvfangede fiskemiddager som Cathrine og jeg fikk på hele vår forrige seiltur t/r Vestindia.

De fiskene vi har fått så langt er ikke digre beist, men mellom 2 og 4 kilo. Særlig den minste størrelsen er perfekt til en middag.

Høydepunktet var doradoen. Det er en av verdens vakreste fisker. Utrolige farger som gjør at det nesten spraker i vannet når den sveives inn. Allerede etter et minutt oppe i lufta har den mistet mye av gløden. Litt senere er fargene kun et blekt gjenskinn av hva de en gang var.

Tunfisk er godt, men dorado er enda bedre.

Dyreliv

Som dere har skjønt er dyrelivet rundt oss viktig. Det har blitt dagligdags med besøk av delfiner. De er kule men vi blir ikke sittende i timer lenger for å beundre de vakre små tannhvalene. Uansett er alle ved ripa når en ny gjeng med skøyere stikker innom.

Stor hval har vi også på denne turen sett på lang avstand. Det betyr at vi ikke har sett dyrene selv men blåsten fra dem.

Hvaler som kommer opp etter ett lengre dykk må puste og det første utpustet har med seg en del vann. Da blir det en liten sky av små vannpartikler over hvalen. Faktisk kan de som vet hva de ser etter kjenne igjen de ulike hvalartene på vinkelen, høyden og formen på denne lille skyen.

Det har vært vanvittig mye morild på nettene. Da er det særlig kult med delfinbesøk. De blir som sølvskinnende torpedoer som raser forbi oss.

En ting alle langturseilere får besøk av er små blekkspruter (akkar) og flyvefisk. De hopper opp og svever over vannet for å komme unna jegerne i dypet. Noen har uflaks og lander på dekket uten at de klarer å komme seg ut i vannet igjen. Da ligger de døde tilbake og vi kan finne dem på morgenene. På denne turen fikk vi vår første blekksprut.

En stakkar akkar!

Vi har også hatt besøk av tunfisk som har svømt rundt båten. De har fulgt oss som om vi var en hval eller lignende. Da er de helt rolige og ikke særlig skvetne. Sist gang hadde vi lignende følge av doradoer.

Hendelser

Etter et par dager var det økt vibrasjon i propellen. Vi forsøkte en del tjuvtriks for å få ut hva det enn var, men det hjalp ikke. Vi rigget en GoPro på stang og tok noen bilder under båten. Der så vi noe som hang etter propellen så Anders og jeg hadde ikke noe annet valg enn å bade. Med snorkel, maske og svømmeføtter kom vi oss under båten og skar bort rester etter et solid fiskegarn med tilhørende liner. Om dette var en liten bit med plastsøppel som vi hadde "plukket opp" i farta, eller om vi har vært borti et garn som vår Stripper har klart å kappe oss løs fra, vet vi ikke. Uansett er det deilig med rolig vær og varmt vann når man må under båten på 4000 meters dyp.

Dette har ikke noe i propellen å gjøre, eller i havet

En morgen oppdaget vi noen rare flekker på dekket og ett av våre seil. Vi hadde tydeligvis gått gjennom noe oljesøl som hadde sprutet over forskipet. Seilet blir neppe helt rent igjen, men det er som det er.

Oljesøl

Plast ser vi selvsagt en del av, men jeg synes det var mer i Biscaya enn det har vært på denne turen. Å seile gjennom oljesøl er ikke stas. Jeg blir skikkelig trist over all den driten vi mennesker etterlater i havet.

/2017/09/28/baiona-madeira/
/content/images/2017/09/P1000873.jpg
false
false
Tintomara
Thu Sep 28 2017 10:00:14 GMT+0100 (BST)
Thu Sep 28 2017 10:19:09 GMT+0100 (BST)
Thu Sep 28 2017 09:39:05 GMT+0100 (BST)
61
Cork - A Coruña
cork-coruna
Ikke alle reiser går helt etter planen, ofte blir de til underveis. Cork - Azorene, det var planen Vi hadde planlagt å seile fra Cork til Azorene. Det er ikke den vanligst ruta da man normalt sett må ganske langt sør før man får en vindretning som er gunstig ut

Ikke alle reiser går helt etter planen, ofte blir de til underveis.

Cork - Azorene, det var planen

Vi hadde planlagt å seile fra Cork til Azorene. Det er ikke den vanligst ruta da man normalt sett må ganske langt sør før man får en vindretning som er gunstig ut til Azorene, men det er selvsagt mulig. Vi hadde håpet på litt flaks og det kunne se bra ut når vi skulle ha startet fra Cork.

Litt krabbefiske mens vi venter på avreise

Det første som ikke gikk helt etter planen var avreise dagen. Først drøyde vi en dag, så en til før vi endelig fikk startet. På avreisedagen 31. august, så ikke værmeldingen like bra ut som dagene før. Typisk!

Det hadde ligget en høytrykksrygg fra Portugal opp mot Irland, som ville gitt oss medvind så lenge vi seilte på østsiden av den. Vinden var ikke sterk så de to første dagene ble det mye motor.

Etter prognosene skulle den ryggen svekkes og vi ville få vind som bøyde av vestover, mot Azorene........

Borte, borte ....

Men det gikk ikke bedre enn at høytrykksryggen ble pulverisert etter ett døgn og vinden kom litt herfra og derfra. Dag to fikk vi ny værmelding fra Comnmanders Weather og den viste at vi kunne vente oss mer og mer sørlig vind og tiltagende. På det meste meldte de fare for over 20 m/s. Det er liten storm og ikke gøy, særlig ikke som motvind.

Det så heller ikke ute til at vi ville få gunstig vindretning mot Azorene, men det var et lite håp i at vinden kunne dreie såpas at vi i beste fall kunne klare å presse oss ut dit.

Forberedte oss på uvær

Biscaya er et beryktet sted. Mye vind, mye bølger, kraftig tidevann, i det hele tatt en dårlig kombinasjon

En dårlig kombo som har gitt et dårlig rykte

Alt dette gjør at man ikke liker å la seg blåse for langt inn i bukta når vinden uler i riggen. Det gjorde at første prioritet ble å holde god nok høyde. Å kunne sette kursen mot Azorene ble mindre viktig.

Vi satte opp kutteren, et mindre hardvindsseil og revet to rev. Dessverre var dette en feilvurdering fra Skipper'n og det ble ny runde på dekk for å hekte av førstnevnte seil og erstatte det med stormfokka. Den er knall orange, skuddsikker og veldig liten. Vi var klare til å sette rev 3 i storseilet, men hadde også tryseilet montert på masta, hvis været skulle bli verre enn ventet.

Heldigvis ble det ikke så mye vind som meldt, men vi hadde 20 m/s i kastene så en skikkelig kuling var det.

Bølger meg her og der... og der

Bølger er rare greier. De er ikke alltid så lette å ha med å gjøre. Faktisk er det bølgene som er din fiende på havet, sjelden vinden. Selvsagt er det vinden som lager bølger, men når alt kommer til alt er det bølgenes form, størrelse, om de bryter og retning som betyr noe.

Bølgekaos, det er kaos det!

Biscaya er som alle vet en bukt. Den er formet som en litt kantete halvmåne. Alle bølger som treffer land vil reflekteres tilbake og møter de bølgene som kommer inn. Da blir det interferens og noen bølger forsterkes, andre blir borte. Hvis det bølgene reflekteres mot ikke er 90˚ på retningen der bølgene kommer fra, får man reflekterende bølgetog som går mer eller mindre på tvers av de opprinnelige, og sjøen blir ekstra kaotisk.

Legger man på effekten av tidevannet, som Biscaya er kjent for, blir bølgene enda større og mindre forutsigbare. Det er slik at bølger og strøm som går mot hverandre kan forårsake noen av de styggeste bølgene man kan oppleve. Slik som vi opplevde på vei fra Arklow til Kilmore Quay i Irland.

Den siste tingen som gjør Biscaya til et "artig sted" i uvær er det faktum at sjøbunnen utenfor bukta er på stort dyp. Inne i Biscaya stiger havbunnen brått og man går fra over 1000 meter til store områder som er mindre enn 100 meter dype. Når bølgene treffer grunnere vann blir de presset opp og de vokser. Bare tenke på tsunamier som er som ekstremt store dønninger ute på havet men enormt store bølger når de når grunne områder.

Vi klarte heldigvis å holde oss oss i ytterkant av Biscaya, så vi kjente ikke så mye på hverken tidevann, grunnere vann eller reflekterende bølger. Det som plaget oss mest var at det var mye gamle dønninger som gikk i en annen retning enn de nye bølgene vinden bygde opp. Det ga oss en skikkelig heisatur og vi valgte derfor å seile med forsiktig seilføring og litt redusert fart, selv om ikke vinden ble like sterk som meldt.

Planer endres og endres igjen

Etter tre dager skjønte vi at vi ikke kom til å orke å seile mot Azorene, men valgte Baiona rett nord for grensen til Portugal.

Et halvt døgn senere justerte vi planen igjen og satte kursen for A Coruña, da det var mest behagelig. Vinden hadde sakte men sikkert dreid slik at vi klarte å komme oss til A Coruña uten å krysse, noe som ikke var å forakte. Skulle vi nå Baiona måtte vi har krysset oss rundt Cape Finisterre, noe ingen ombord følte sterkt for.

Men det var en flott tur

Litt slitsom ble denne overseilingen, med sjøsyke og mye bølger. Når det er sagt ble det også en bra seilas. Båten fungerte som den skulle, vi så mye flott dyreliv og ungene var med på de første nattevaktene.

Er man litt sjøsyk er det godt å sove

Fra nå er det kun medvind og sol!

/2017/09/17/cork-coruna/
/content/images/2017/09/P1000596-1.jpg
false
false
Tintomara
Sun Sep 17 2017 10:05:29 GMT+0100 (BST)
Sun Sep 17 2017 10:05:29 GMT+0100 (BST)
Sun Sep 17 2017 09:18:58 GMT+0100 (BST)
60
Store eventyr - dette skoleåret
skolear_med_store_eventyr
Savn og nyhetsbrev Vi har det bra her på båten. Ett år er lang tid, og Aksel, Edele og Anders savner vennene sine og har veldig lyst til å fortelle og snakke med dem alle sammen. Nyhetsbrevene våre er en måte å fortelle om vår hverdag og holde kontakten med

Savn og nyhetsbrev

Vi har det bra her på båten. Ett år er lang tid, og Aksel, Edele og Anders savner vennene sine og har veldig lyst til å fortelle og snakke med dem alle sammen. Nyhetsbrevene våre er en måte å fortelle om vår hverdag og holde kontakten med familie og venner på.

Aksel med storebror sine solbriller

Det store målet, Australia!

Likevel, barna er glade for at vi har startet på den store seilturen vår, planlagt og diskutert i lang tid. Aksel og vi alle gleder seg til å seile videre til nye eventyr. Australia ligger der framme som hans store mål som vi når om et års tid. Der besøker vi våre gode venner som flyttet fra Asker i januar 2017 før vi drar hjem til Norge med fly i starten av august 2018. Når vi nærmer oss Australia kan det hende vi også ser hai! Men vi har jo allerede sett delfiner, spor av hval og portugisiske krigsskip, og tidligere også seler og månefisk.

Edele  på bytur

Langs vestsiden av Europa og Afrika, og så over Atlanterhavet

Etter at vi etterhvert forlater Spanias vestkyst skal vi først innom flere øyer på vestsiden av Europa og Afrika. Aller først skal vi innom Madeira og så Grand Canari som vi blir på i 3 ukers tid. 5. november er det oppstart av cruisingregattaen ARC+ som går fra Grand Canari via Cap Verde og så 15. november over Atlanterhavet til Karibia (ca 1. desember).

Overseilingen på åpent hav vil kanskje ta oss 14 dager, uten at vi verken går i land eller møter andre seilere, bortsett fra over radioen! Det blir spennende for barna å oppleve. På tidligere seilturer har de vært ombord i båten uten å gå i land bare i 4 døgn.

Heldigvis er det varmt og behagelig, som en god norsk sommer både i lufta og i vannet. Både vind og bølger er med oss, så alt går rolig for seg. Blir det vindstille kan vi bade fra båten, med flere hundre eller kanskje tusenvis av meter med vann under oss. Det gjelder å ikke tenke på hva slags andre dyr og fisker som kan finne på å svømme under oss! Mest sannsynlig er det delfiner som kommer til å oppsøke oss mest. I tillegg kan flyvefisk som flykter fra større fisk finne på å lande på dekket på båten vår. Er vi heldige kan vi kanskje redde dem ut i sjøen igjen.

Lang juleferie i Karibia

Vi skal ha en lang og god juleferie i Karibia med besøk først av mormor og morfar og så forhåpentligvis tante, onkel, fettere og kusiner fra Nesøya. Dette gleder vi oss alle veldig til.

Anders lykkelig på bytur

Markus og jeg gleder oss til å se igjen steder vi besøkte på vår langtur i 2001 og dele disse opplevelsene med barna og besøkende familie. Samtidig gruer vi oss til å se Irmas herjinger på steder vi sist hadde det så bra, eller hadde på vår ønskeliste å se. Det kommer nok til å være lærerikt og utfordrende, også for barna å se dette på nært hold. LENKE TIL ORKAN & TIL VÅRT PERSPEKTIV

Et nytt år - over Stillehavet

Over nyttår seiler vi mot Panamakanalen, så Galapagosøyene, besøker øyer i Stillehavet og så endelig til Australia og hjem. Dette får dere høre mye om, senere.

/2017/09/16/skolear_med_store_eventyr/
/content/images/2017/09/P1050210.jpg
false
false
Tintomara
Sat Sep 16 2017 11:32:54 GMT+0100 (BST)
Sat Sep 16 2017 11:32:54 GMT+0100 (BST)
Sat Sep 16 2017 11:28:46 GMT+0100 (BST)
59
Om vi har sett hai?
har_vi_sett_hai
Kanskje noen husker at Aksel fortalte på TV2 før avreise at en av de tingene han gledet seg mest til å se var hai? Nå lurer klassekamerater. På vår seilas fra Cork i Sør-Irland til La Coruna i Nordvestlig hjørnet i Spania så vi ikke hai, men mye annet spennende.

Kanskje noen husker at Aksel fortalte på TV2 før avreise at en av de tingene han gledet seg mest til å se var hai? Nå lurer klassekamerater. På vår seilas fra Cork i Sør-Irland til La Coruna i Nordvestlig hjørnet i Spania så vi ikke hai, men mye annet spennende.

Delfiner forstyrrer skoletimen, hele tiden!

Allerede i det vi passerte festningen i Crosshaven ved Cork i sør-Irland fikk vi et kort besøk av delfiner som var nysgjerrige på seilbåten vår Tintomara. Så på den første nattevakta fikk vi besøk av en flokk delfiner som i 6 timers tid jaktet iherdig. Småfisk og små blekksprut holdt seg langs med båtsiden vår og i samlet stim forsøkte de seg på fiskesprett for å komme unna delfinene. Jeg skjønner nå hvorfor delfiner hopper samtidig for å ta byttet som forsøker å stikke av i lufta og synes å svømme relativt tett inntil hverandre, som om de gå manngard både over og under vann.

Hoppende delfin

Stimene med delfinmat syntes å like spesielt godt det grønne lanternelyset på styrbordside, trolig fordi lyset fra den røde lanternen på babordside raskere filtreres bort i vannet. Det er et fasinerende syn, særlig på natta.

Fredagen var det rolig sjø og nydelig blå himmel, og vi hadde skole ombord i sittebrønnen - som er ute, bakerst i båten, under tak, men uten bakvegger. Aksel hadde mattetime mens Edele og Anders leste, svarte på spørsmål og diskuterte den første moderne krigen - første verdenskrig. Midt under skoletimen kom delfinene og forstyrret oss! Alle mann på dekk. Det var en morsom avveksling syntes de som hadde skole ombord. Gjennom hele natta holdt delfinene seg langs med båtsiden og kom også på sporadiske besøk på lørdagen.

Aksel og Cathrine på delfin-utkikk

Aksel syntes det var spesielt gøy å se de minste som svømte tett inntil og hoppet sammen med mammaen sin. Noen tok enorme hopp, særlig når de kom svømmende langveis fra fort mot båten.
BILDE

Når det er mørkt er det tydeligvis alvor og alle er på jakt. Det er tydelig at delfinene samarbeider. På dagtid synes delfinene å være mindre samkjørte og svømmer mer på kryss av tvers. Store og små øver seg på å hoppe, vri rundt, svømme sideveis så den hvite siden og buken synes gjennom vannet, også for oss i båten. Det var derfor enkelt å artsbestemme dem til å være White Sided North Atlantic Dophines.
LENKE

Søyler av hvalpust

Da vi satt og spiste ute i sittebrønnen på lørdagen var det plutselig en søyle med en blanding av luft- og vannsprut som sto opp i lufta, som en annen islandsk geysir. De er jo kjente for å komme overraskende på, være kraftige og kortvarige. Det er vanskelig å si hvor høy søylen fra hvalen var eller hvor langt unna den var, siden det er vanskelig å bedømme avstand på havet, men kanskje 10 meter høy.

Men en ting er sikkert, det var startsskuddet på at mange hvaler i flokk og følge gikk opp til vannoverflaten for å puste. Store hvaler kan holde pusten under vann i minst 20 minutter, men når de først går opp for å puste tar de ordentlige magadrag flere ganger, med få minutters mellomrom. I løpet av den timen vi så dem klarte vi ikke å holde oversikten over hvor mange søyler vi så i horisonten og nærmere, det vil si på et stort område på 3-5 nautiske mil. Men vi så så mange med ujevne mellomrom at det trolig var en flokk på kanskje ti dyr.

Jeg var så heldig å se en hval som pustet ut, ca 20 meter fra båten vår. Hodet til hvalen med pustehull var synlig over vannoverflaten i så få sekunder at det er umulig å vite hva slags hval det var. Det kan ha vært finnhval som vi så sist vi seilte over Biscayabukta i 2001, eller kanskje gråhval eller seihval. Uansett, det var en mektig opplevelse at så store ville dyr er rundt oss og nærmest ikke gjør noen notis av oss. Vi er bare på besøk.

Portugisiske krigsskip

Vi har nå også sett de første portugisiske krigsskipene. Det kan se ut som noe søppel eller fiskebøyer som seiler forbi, det siste ganske underlig så langt fra land og på så store dyp. Men nei, da. Det er en type manet som seiler. Og det er ikke tull!

Seilet på et portugisisk krigsskip er opptil 25 cm i høyden og dobbelt så bredt. Seilet ser ut som en oppblåst blårosa plastikkpose avstivet med vertikale spiler. Det kan visstnok blåse over ende i en bølge, men takket være vekten av de lange fangtrådene retter den seg fort opp igjen. Med de lange trådene bedøver maneten byttet med gift, noe som kan være svært ubehagelig, om ikke direkte dødelig for oss mennesker.

Takket være seilet kan maneten bevege seg over lange strekninger uten å forbruke en kalori. Jeg synes det egentlig er fasinerende, at så uintelligent liv kan finne på noe så lurt!

Sel, månefisk og kanskje også hai?

Så tilbake på spørsmålet til Aksel om han har sett hai svarer han at nei, ikke ennå. Men vi har jo allerede sett sel og månefisk før seilasen til Spania.
Men, han er sikker på at han kommer til å se hai. I alle fall når vi nærmer oss Australia!

Aksel forran en sandtigerhai på A Coruña Aquarium

/2017/09/16/har_vi_sett_hai/
/content/images/2017/09/P1010691.jpg
false
false
Tintomara
Sat Sep 16 2017 10:35:56 GMT+0100 (BST)
Sat Sep 16 2017 10:35:56 GMT+0100 (BST)
Sat Sep 16 2017 09:31:03 GMT+0100 (BST)
58
A Coruña, havn og gass
a-coruna-havn
Vel inn i havna har man to marinaer å velge mellom, Marina Coruña og Real Club Náutico da Coruña. Den førstnevnte ligger lengst ut men vi har ikke prøvd den. Real Club Náutico da Coruña ligger midt i sentrum, ved strandpromenaden, og det er her vi har ligget den siste

Vel inn i havna har man to marinaer å velge mellom, Marina Coruña og Real Club Náutico da Coruña. Den førstnevnte ligger lengst ut men vi har ikke prøvd den.

Strandpromenaden A Coruña

Real Club Náutico da Coruña ligger midt i sentrum, ved strandpromenaden, og det er her vi har ligget den siste uka. Beliggenheten er bra og fasilitetene på land er nye. Det ser ut til at de fleste langturseilere kommer til sistnevnte.

Riv og røsk, her brukes det mye gummi

Om det er noe som trekker ned er det at det er mye bevegelse i vannet. Selv på rolige dager jager båtene hit og dit. Det er rett og slett påkrevd å ha med rykkedempere, ellers blir det ikke behagelig ombord. Etter 4 dager hadde vi slitt av en av våre i gummi, så ble en tur til båtbutikken for å kjøpe ny. Den ble slitt av allerede første natt. Siste natta vi lå i havna hadde vi doble dempere på den fortøyningen som tydeligvis fikk mest belastning.

Røket gummidemper

Om det er noe annet trekker ned er det myggen. Ikke det at det er masse mygg, og den som er er vel neppe bare her i havna, men det er tydelig at vi reagerer mer på stikkene til denne lokale typen enn dem vi har hjemme. Det tok et par dager før vi forsto at det var mygg som forårsaket merkene som dukket opp først hos den ene ungen så den andre.

Same but not same

Gass er jo alltid et problem på langtur. Jeg trodde det å bytte, eller i det minste å få fylt norske flasker skulle være mulig i Spania, da vi har samme kobling. Men den gang ei. Ikke nok med at de ikke ville fylle, men når vi kjøpte to nye flasker måtte vi identifisere oss, signere masse papirer m.m. Sikkert redd for at noen skal lage noe farlig av gass.

Gass på spansk og norsk

Sigurd fra en nabobåt og jeg tok en felles taxi, med en meget service-minded sjåfør. Han kjørte oss først til et sted og så til et annet, og var litt tolk. Det endte med at vi måtte kjøpe nye spanske flasker. Nå har vi 6 gassflasker ombord, og det holder en stund. Håper vi får fylt dem andre steder.

/2017/09/15/a-coruna-havn/
/content/images/2017/09/Fil-15.09.2017--18.17.43.jpeg
false
false
Tintomara
Fri Sep 15 2017 17:21:53 GMT+0100 (BST)
Fri Sep 15 2017 17:22:18 GMT+0100 (BST)
Fri Sep 15 2017 17:12:54 GMT+0100 (BST)
57
A Coruña, slett ikke så ille
a_coruna
Som dere har fått med dere har vi oppholdt oss i en ukes tid i A Coruña. A Coruña er hovedstaden i den nord spanske regionen Galicia og er med sine 250.000 innbyggere en ganske stor by etter norsk målestokk. Feil inntrykk Jeg har aldri vært særlig glad i

Som dere har fått med dere har vi oppholdt oss i en ukes tid i A Coruña. A Coruña er hovedstaden i den nord spanske regionen Galicia og er med sine 250.000 innbyggere en ganske stor by etter norsk målestokk.

Rådhuset i A Coruña

Feil inntrykk

Jeg har aldri vært særlig glad i A Coruña og anbefalt alle seilere å droppe denne byen på vei sørover. Hvorfor ikke seile direkte til flotte Baiona? Men det er gode grunner til man ikke uten videre skal seile forbi A Coruña.

Det hender jo at man tar feil......

For det første er det rett og slett en hyggelig by som det er verdt å få med seg. For det andre er den et bra landingspunkt om været har tvunget en litt inn i Biscaya. Til sist er det slik at det fra A Coruña og videre ned til Baiona er flere flotte fjorder, eller Rias som de kaller det her. Vi vil gjerne oppleve noen av dem og planlegger to stopp på veien til Baiona.

Grunnen til at jeg har mislikt A Coruña bygger på en dårlig opplevelse. Sammen med gode venner skulle jeg seile en båt for et svensk verft, fra Mallorca til Sverige. Det var mye som var feil med den skuta, men verst var det at den hadde vært på grunn og tok inn mer og mer vann etter hvert som ukene gikk. Det endte med at båten holdt på å synke og vi ga opp i A Coruña.

Siste jobben jeg fikk fra det verftet

Som kaptein satte jeg ned foten og nektet å seile over Biscaya. Verftet sendte ned nytt mannskap som skulle ta over for "feige nordmenn", men etter litt om og men nektet også svenskene å seile over Biscaya med en båt som tok inn mer og mer vann.

For vår del endte det med at vi en tidlig morgen kom oss av båten og til flyet her i A Coruña. Mener å huske at det regnet og byen fremsto som en grå industriby. Så jeg må konkludere med at minnet hverken har vært rett, rettferdig eller basert på mye mer en et kort glimt av en flott by i grått vær.

Beklager A Coruña!

Gateliv

Som i de fleste spanske byer er det dødt her midt på dagen. Da har mange siesta og mange butikker og kontorer stenges et par tre timer, for så å holde åpent en god stund ut på kvelden. Det gjør også at mange går ut og spiser langt senere enn hva vi er vant med hjemme. Å få servert mat frem til midnatt er intet problem, det er vanskeliger om man ønsker mat litt tidligere på ettermiddagen.

Liten musikant

Like ved havna ligger den eldre delen av byen, med smale gater og smug. Her er det masse barer og restauranter, mye folk og små rare butikker som holder åpent til sent. Det er rett og slett et hyggelig område å oppholde seg i, fullt av glade spanjoler i absolutt alle aldre.

Ting å gjøre

A Coruña er et bra utgangspunkt for en togpilgrimsreise til Santiago de Compostela, som vi har skrevet om i et tidligere innlegg.

Hva i h.... er det med spanjoler og engelsk?

Ungene og Skipper'n har vært en tur på det lokale tekniske museet MUNCYT Museo Nacional de Ciencia y Tecnología. Ikke så veldig stort, men absolutt bra. Som vanlig var det ikke veldig mye som var oversatt til engelsk, men nok til at det vi hadde glede av besøket.

Mellom de to gjestehavnene ligger det en liten festning som heter Castle of San Antón. Den ble bygget for å sikre havna, men er nå et lite arkeologisk museum, både over seg selv og byen. Svært hyggelig og i gangavstand hvis man har en time eller to til overs.

Et absolutt høydepunkt er det store fyret som møter en når man seiler inn til A Coruña. Det går under det flott navnet Hercules tårn. Etter sigende skal det ha blitt bygget i det andre århundrede, etter model av fyrtårnet i Alexandria. Fyret er et populært mål for spaser- eller joggetur og det er omgitt av et reservat for sjeldne dyr og fugler, flittig brukt av publikum. I området rundt fyret er det mange fine kunstintallasjoner.

Fyret ble pusset opp rundt 1790 og man klarte å beholde den gamle kjernen, men med nye yttervegger som den dag i dag er i god stand. Det koster 3€ å komme inn men turen opp de gamle trappene og utsikten er en opplevelse verdt å få med seg.

I dag har vi vært på akvariet Aquarium Finisterrae, som ligger like nedenfor Hercules tårn. Det var bra, men ville ha vært enda bedre om de hadde fått opp informasjon på engelsk.

Ungene likte selene og matingen av disse best. Selv var jeg svak for Nautilus, et rom der man sitter i midten av et stort akvarium. Veggene var over 3 meter høye og selve rommet var 30 meter langt og sikkert 6 meter bredt. Rundt dette var det en eneste stor tank med masses fisk.

Det finnes også bra strender her, men dem har ikke vi testet. Dog ser det ut til at de brukes en del og det er badevakter på alle sammen.

/2017/09/14/a_coruna/
/content/images/2017/09/P1010592-2.jpg
false
false
Tintomara
Thu Sep 14 2017 00:13:39 GMT+0100 (BST)
Sat Sep 16 2017 10:51:42 GMT+0100 (BST)
Wed Sep 13 2017 23:51:37 GMT+0100 (BST)
56
Orkanene og vi
orkanen-og-vi
Irma, Jose og Katia har alle sammen vært et hyppig samtaletema her ombord. Sistnevnte er for øyeblikket ikke mer enn en storm (og det er jo ikke så ille i denne sammenheng....) som herjer på østkysten av sørlige Mexico, men Irma og Jose er begge orkaner som til en vis

Irma, Jose og Katia har alle sammen vært et hyppig samtaletema her ombord. Sistnevnte er for øyeblikket ikke mer enn en storm (og det er jo ikke så ille i denne sammenheng....) som herjer på østkysten av sørlige Mexico, men Irma og Jose er begge orkaner som til en vis del ser ut til å få overlappende baner.

Irma er en kategori 5 orkan og den sterkeste målt i denne delen av verden. Jose er en litt svakere kategori 4 orkan.

I skrivende stund ser det ut til at Jose trekker ut fra Karibien og Leward Islands. La oss håpe at den trenden fortsetter, slik at befolkningen på øyene som allerede har fått ødelagt så mye slipper den ekstra belastningen.

Øyer som fikk føle Irma

Først dro Irma over flere av øyene som ligger i det nord-østre hjørnet av den øyegruppen som ironisk nok, i denne sammenheng, kalles for Leeward Islands. Det gikk særlig hardt ut over Barbuda og Saint-Martin/Sint Maarten.

Hus blåst til pinneved

Men også andre øyer har opplevd store ødeleggelser. På St. Thomas og St. John, som begge er en del av U.S. Virgin Islands, er 4 personer bekreftet omkommet.

Heller ikke British Virgin Islands, Puerto Rico, Dominikanske Republikk, Haiti samt Turks og Caicos har unnsluppet uværets herjinger.

Vi krysser fingrene for at det ikke blir for ille i Florida

Øyene lengre sør, som er kjent som the Windward Islands, med bla. annet franske Martinique, har denne gangen klart seg unna det verste av orkanenes herjinger.

Påvirkes vår seilas?

Selvsagt er det veldig egoistisk å tenke på hvordan en slik tragedie påvirker oss turister. Vi kan jo velge å ikke dra til de områdene som er verst rammet. Svært mange av de fastboende har ikke den muligheten. Nå venter det måneder, kanskje år, med hardt arbeid for å rydde opp og reparere alt som er ødelagt.

Legge om planene....

Vi skal seile over til Vestindia i november, etter at orkansesongen er over, og da er det ikke fritt for at man tenker på om øyene vi har sett for oss å besøke har blitt så preget av det som har skjedd at vi ikke bør seile dit.

Slik det er nå er vår plan å seile mest rundt Windward Islands og de har som sagt ikke blitt truffet av Irma eller Jose, så det burde være uproblematisk.

Antigua er på Skippern,s " bucket list"

Opprinnelig var planen også å seile en tur til Antigua, en øy som har stått på Skipperen's ønskeliste lenge. Vi håper at det fortsatt vil være mulig, da den øya har klart seg unna det værste av uværet.

Det er jo også viktig at ikke alle turister forsvinner fra øyene, da turismen i dag er den absolutt største inntektskilden.

Gjennoppbygging

Nå venter en lang og hard periode med mye arbeid for befolkningen på alle de rammede øyene. Forutsetningene for å få samfunnene tilbake på rett kjøl, reparere alle skader på infrastruktur og eiendom er absolutt ikke lik.

Fattige øyer sliter mer

Saint-Martin/Sint Maarten, som ligger under Frankrike og Nederland, kan man regne med får mye hjelp fra mødrene. Antigua og Barbuda (en to-øys nasjon) er det litt verre med, da de ikke lenger er under Storbrittania. Vi får håpe de får god hjelp da de fortsatt har tette relasjoner til "gamlelandet".

Men si at Jose treffer Pourto Rico, Haiti eller Den dominikanske republikk mer direkte enn hva Irma har gjort, da snakker vi om land som ikke har ressurser til å komme seg raskt på beina igjen.

Saint-Martin/Sint Maarten

Når vi seilte til Vestindia i 2001 var en av øyene vi besøkte Saint-Martin/Sint Maarten. Det doble navnet henger sammen med at øya er delt mellom Frankrike og Nederland, som skriver navnet på litt ulik måte.

Hva gjør båter på land?

Den gangen lå vi en uke i den store lagunen Simpson Bay, på vestsiden av øya. En ting vi la merke til var alle båter som lå veltet på land, eller sunket langs strendene i lagunen. Det ble slik da orkanen Luis rammet øya i 1995. For oss var det sterkt å se de båtene. Tror egentlig det først var da vi skjønte hvor mye kraft det kan være i en orkan og hvor mye ødeleggelse de kan forårsake.

Sunket katamaran

Inntil da hadde Simpson Bay vært regnet som et sikkert sted å legge båten i tilfelle uvær, et såkalt "hurricane hole".

Etter hva vi har kunnet se på nettet er ødeleggelsene denne gangen helt ekstreme. Det er rart å tenke på hvordan et samfunn kan jevnes med jorden av vind. Selvsagt er det ikke bare vinden, men også regn, ekstremt høy vannstand og bølger som ødelegger. Men alt som følge av det tropiske lavtrykket.

/2017/09/10/orkanen-og-vi/
/content/images/2017/09/palmer_vind.jpeg
false
false
Tintomara
Sun Sep 10 2017 12:51:48 GMT+0100 (BST)
Sun Sep 10 2017 12:51:48 GMT+0100 (BST)
Sun Sep 10 2017 12:32:02 GMT+0100 (BST)
55
Orkan
orkan
Det er jo ikke fritt for at orkaner har vært et flittig samtaletema blant seilere og ikke minst her på Tintomara, nå når Irma og Jose herjer. Har forsøkt å sammenfatte litt informasjon om orkaner her. Hva er en orkan? Definisjonen på en orkan er vindstyrke f.o.m. 35

Det er jo ikke fritt for at orkaner har vært et flittig samtaletema blant seilere og ikke minst her på Tintomara, nå når Irma og Jose herjer.

Har forsøkt å sammenfatte litt informasjon om orkaner her.

Hva er en orkan?

Definisjonen på en orkan er vindstyrke f.o.m. 35 m/s eller 63 knop. Orkanene deles så inn i 5 kategorier, der 1 er svakest og 5 kraftigst.

Egentlig er den rette betegnelsen på en orkan en tropisk syklon.

Er jentene verst?

Alle orkaner får personnavn, annen hver gang kvinne- og mannsnavn. En del hevder at de kraftigste får kvinnenavn, men det stemmer ikke. Faktisk er oversikten med navn allerede klar og en ny orkan får det neste ledige på lista.

Tyfoner er myyyye verre en orkaner.....

I Skandinavia sier vi orkan, på engelsk hurricane, på fransk ouragan, på spansk huracàn og på tysk hurrikan. I Asia kalles de tropiske syklonene for taifun og tyfon.

Bil langs vei i orkan

Blir det mer ekstremvær?

Orkaner dannes over hav, som er varmere enn 26,5˚C. Fordampingen av havvannet gir energi til lavtrykket. Når de kommer inn over land vil de ikke bli tilført mer energi og dermed miste sin kraft.

Vi vet jo at det er i ferd med å bli varmere her på kloden og da blir vannet også varmere. Det fører til at det blir mer fordamping som igjen gir mer energi til de tropiske syklonene. Irma er til nå den kraftigste målt ved Karibien, og sammen med Jose er det første gang vi har to samtidige orkaner.

I 2004 fikk vi Catarina (skal ikke forveksles med Katrina), kanskje den første orkanen over Sør-Atlanteren. Dette var mulig på grunn av varmere vann.

Varme gir mer og oftere vind i større områder

Da vannet blir varmere både i geografisk utbredelse og perioder vil de tidligere så tydelige orkansessongene og orkanområdene bli mindre klare enn hva vi har vært vant med. I nordlige Stillehavet får de nå orkaner HELE året.

Dette gjør at det ikke er like lett å planlegge for oss seilere som før, og det er viktigere enn noen gang tidligere å følge med på været og prognosene.

Oceanis på stranden

Finne informasjon

For dem som er interessert er det mye informasjon om orkaner generelt og de siste orkanene spesielt, på nettet. Vær klar over at mange av bildene som dukker opp i starten ikke er fra disse uværene, men fra tidligere herjinger. Det gjør selvsagt ikke tragedien mindre men bra å ha det i bakhodet når man pløyer seg gjennom nyhetsstrømmen.

Vil man få mer informasjon om dagens orkaner, i tillegg til nye og gamle, anbefaler vi sidene til National Hurriacan Center, som administreres av NOAA. NOAA tilsvarer Meterologisk Institutt i Norge.

For seilere finnes det masse informasjon på de sosiale mediene som legges ut av folk som er på plass.

Vindstyrke og vindens påvirkning

Mange tror at farten på lufta, eller vindstyrken som vi kaller det, er det samme som effekten vinden har på sine omgivelser. Hvis det stemte skulle effekten av en vindstyrke på 8 m/s være dobbelt så stor som en på 4 m/s. Slik er det ikke. Faktisk er energien i en luftstrøm på 4 m/s 39W per kvadratmeter, mens i 8 m/s er den på hele 315W per kvadratmeter. Det betyr at effekten øker i 3. potens, ikke linjert eller i 2. potens, som de fleste tenker på med eksponensiell vekst.

De som er interessert i den matematiske siden av det kan lese mer her.

Det blåser nordavind fra alle kanter...

Det betyr at det er stor forskjell på frisk bris og kuling, men at det er anda større forskjell på storm og orkan. Man vil rett og slett ikke være der det er orkan!

Hvordan påvirker vindstyrken oss seilere?

For det første har vi seilere lært oss til å legge en del tid på værmeldinger og ruteplanlegging. Vi gjør det vi kan for å ikke være der det er skikkelig dårlig vær. Og da vi vet at effekten av vinden øker dramatisk med økt vindstyrke vil også vindeffekten avta tilsvarende raskt når man kommer seg litt unna der det blåser mest. Få kilometer kan bety enormt mye.

Ser det ut til at man kan komme til å bli truffet av en storm eller orkan gjelder det rett og slett å finne ut hvilken vei man skal seile så fort som mulig for å nå områder med mindre vind. Det betyr også at det er mye sikkerhet i båter som ikke er for trege, men kan komme seg unna rimelig fort. Ikke dermed sagt at man ikke skal ha solide båter, men kanskje noe midt i mellom en regattabåt og en tanks.

Stormseil er ment for storm, ikke frisk bris

En annen ting vi kan lære av dette er at nesten alle stormseil er for store til båtene de er ment for. Husk at vindens effekt øker i 3. potens, så dobling i vindstyrken betyr ikke halvparten av seilarealet, men lommetørkle.

Konklusjonen etter havkapseilinger som har blitt truffet av orkaner, som Fastnet Race 1979 og Sydney Hobart Race 1998 er at stormseilene til dels var ubrukelige da de var for store. Dette til tross for at de fulgte regelboka.

På Tintomara har vi forkastet det første tryseilet vi fikk sydd, det var etter reglene riktig, og godkjent til havkapseiling, men etter vår mening for stort. Nå har vi et seil godkjent til en mindre båt. I tillegg har vi 3 solide rev på storseilet, slik at forskjellen på tryseilet og det siste revet ikke er så stort.

Tryseil på Tintomara

Det samme gjelder selvsagt også for stormfokka. Den skal også være mye mindre enn hva seilmakeren anbefaler. Husk at de følger regelboka, men det er vi som skal klare oss på havet. Vår stormfokk er knapt større enn et badehåndkle. I tillegg har vi en litt større kutterseil.

/2017/09/10/orkan/
/content/images/2017/09/tropical-cyclone-catarina-1167137_1920.jpg
false
false
Tintomara
Sun Sep 10 2017 12:13:42 GMT+0100 (BST)
Sun Sep 10 2017 12:34:49 GMT+0100 (BST)
Sun Sep 10 2017 11:21:33 GMT+0100 (BST)
54
En liten pilgrimsreise
pilgrimsreise
Hva er en pilgrim? En pilgrim er en person som reiser til et hellig sted for sin religion, helst til fots ;-). Mest status å bruke apostlenes hester Muslimske pilgrimmer Muslimer går pilegrimsreisen Hadsj: Alle muslimer skal minst 1 gang i livet sitt gå til Mekka i Saudi-Arabia. Dette kan

Hva er en pilgrim?

En pilgrim er en person som reiser til et hellig sted for sin religion, helst til fots ;-).

Mest status å bruke apostlenes hester

Muslimske pilgrimmer

Muslimer går pilegrimsreisen Hadsj: Alle muslimer skal minst 1 gang i livet sitt gå til Mekka i Saudi-Arabia. Dette kan de kun gjøre i den tolvte måneden i den islamske kalenderen. Det kommer ca. 3 millioner muslimer til Mekka hvert år, både menn og kvinner. Norge arrangerer også reiser til Mekka for norske muslimer.

Hvite klær viser renhet og likhet

Alle som gjennomfører Hadsj må ha på seg hvite klær. Grunnen til dette er at de viser at alle er like for gud, rik eller fattig spiller ingen rolle. Hadsj avsluttes med en stor fest:
id-al-adha. Denne festen er til minne om når profeten Ibrahim var villig til å ofre sin egen sønn til Gud, og at Gud var barmhjertig nok og sa at han skulle slakte et dyr istedenfor. Over hele verden slakter muslimer dyr under denne høytiden, og gir veldig mye av kjøttet til fattige folk.

Pilgrimsreiser og andre religioner

Det er ikke bare muslimer som har hellige steder og pilgrimsreiser. F.eks. katolikker og protestanter har igjen begynt å komme til Nidarosdomen, etter å ha gått den nyoppussede Pilgrimsleden. De fleste av pilgrimmene som kommer til Nidarosdomen er utenlandske.

Anders foran hovedportene til katedralen

Det kommer også mange pilgrimmer til Santiago de Compostela i Spania. Mange av dem er franske, men kommer fra resten av verden også. Det finnes mange hellige steder i verden, og noen er hellig for flere religioner samtidig. F.eks. er Jerusalem viktig for kristendommen, islam og jødedommen. Adam´s peak er viktig for buddhister, kristne, muslimer og hinduer.

Santiago de Compostela

Santiago de Compostela Katedralens grunnmur ble laget i år 1075. Resten ble bygget i år 1077 i stilen romansk. Den ble bygget oppå en eldre kirke som man ofte gjorde i gamle dager. Den ble innviet i 1128. Vestfasaden er i barokkstil, bygget i 1738 - 1750. De ni tårnene er fra middelalderen. Flere utvidelser og tilbygg i katedralen er i renesanssestil.

Katedralen ligger i en by kalt Santiago de Compostela i nord-Spania.

Vi tok toget til Santiago de Compostela

Vi dro til Santiago med tog som tar cirka en time og kjøre fra A Coruña. Vi gikk for å spise da vi kom frem men, den kafeen vi var på solgte bare drikke. Etter vi hadde drukket brus for barna og øl for de voksne, gikk vi i retningen av katedralen. Den var veldig stor og flere steder kunne man betale for å tenne elektriske lys. Etter en lang dag dro vi hjem til båten.

Moderne pilgrimmer

En moderne pilgrim kan være så mangt. Det kan være gamle, hippier, folk på sykkel og mye mer. Mange i treningsklær og ikke så rent få med vandrestav

/2017/09/08/pilgrimsreise/
/content/images/2017/09/P1010323.jpg
false
false
Tintomara
Thu Sep 07 2017 23:12:14 GMT+0100 (BST)
Thu Sep 07 2017 23:12:14 GMT+0100 (BST)
Thu Sep 07 2017 15:53:44 GMT+0100 (BST)
53
Til Cork
til_cork
Del en, Asker - Kristiansand Tintomaras seilas ble startet fra Leangbukta 18. juli. Skipper Markus og ungene seilte båten sammen fra hjemmehavna og til Kristiansand. Mye motor..... Denne turen gikk for motor, da det hele tiden ble ryddet og stuet ombord. Utrolig mye som skal på plass når man skal

Del en, Asker - Kristiansand

Tintomaras seilas ble startet fra Leangbukta 18. juli. Skipper Markus og ungene seilte båten sammen fra hjemmehavna og til Kristiansand.

Mye motor.....

Denne turen gikk for motor, da det hele tiden ble ryddet og stuet ombord. Utrolig mye som skal på plass når man skal være borte et helt år.

Første overnatting var i Sætre, bare for å ha kommet i gang med turen. Neste stopp var mellom Lille og Store Verksholmen, rett vest for Veierland. Satte 2 garn ved Hesteholmen og fikk 12 fine krabber. Slapp løs 8 av dem mens de siste 4 fikk bli til middag.

Deretter Valle, som uten tvil er en utrolig praktisk marina og handelssted for oss i båt.

Siste overnatting, før Kristiansand, gjorde vi i Hovekilen, en flott ankerplass sør på Tromøya.

Gode hjelpere på brygga er alltid godt å ha

Vel fremme i Kristiansand hadde vi ikke verdens mest galante tillegging da vinden sto hardt inn 45˚ på brygga og bøyene. Etter ett par forsøk fikk Anders lagt ett beinsolid pålestikk på en bøye og vi klarte å bakke oss nære nok til at en gjeng med mannfolk på brygga fikk dratt oss inn. Etter at det værste var gjort kom en av dem med en pils til meg og sa "den har du fortjent". Utrolig hyggelig, men det var jo de som slet med å hale inn båten, jeg bare sto der.

Tintomara i Arklow gjestehavn

Vindforholdene var så dårlige så vi la ut ekstra front fortøyning til en annen bøye. Da vi skulle etterlate båten noen dager brukte vi mye tid på å få til en bra fortøyning som ville fungere uansett vindrettnig.

Det er dessverre ikke til å komme unna at den ytre brygga i Kristiansand er ganske dårlig når vinden er frisk mellom sør-øst og øst, men den indre havna var smekkfull så vi hadde ikke noe valg. Våre bryggenaboer valfartet til byens båtbutikker for å få tak i rykkedempere da fortøyningstauene fikk kjørt seg skikkelig.

Søndag 23. juli fløy ungene og jeg hjem igjen. Masse pakking og rydding å gjøre. Torsdag 27. juni fløy jeg tilbake for å klargjøre båten gutta som skulle seile henne via Skotland til Dublin.

Del 2, Kristiansand - Dublin

Da jeg kom tilbake til båten hadde vinden stått på hele uka og det lå nesten ingen andre båter ved den ytre brygga. De dagene jeg var i båten og ordnet ble sjøen verre og verre. Etter hvert måtte båtene dras lengre fra brygga og de som lå der brukte jolle til og fra.

Akterskipet sprakk når det landet på brygga

En Hanse 470e som lå bortenfor oss kom seg ikke langt nok unna, de satset på å bruke fendere. Det viste seg å være en dårlig ide og de fikk løftet hekken opp på brygga av et par bølger. Det ble sprekker i akterskipet når den smalt ned, men den tok heldigvis ikke inn vann. Syntes skikkelig synd på de unge gutta som nettopp hadde kjøpt båten.

Søndag 30. juni kom mannskapet, Rune, David, Espen og Bob ombord. De forlot Kristiansand mandag 31. juni og seilte Tintomara til Dublin via Caledoniakanalen og Islay, før de ankom Howth ved Dublin. Der ble båten lagt i en uke.

Turen hadde gått uten større hendelser, men vært bra.

Del 3, Dublin - Cork

Søndag 20. august fløy ungene og jeg til Dublin. Veldig deilig å komme ombord igjen! Vi ble et par dager, slik at vi fikk kommet skikkelig i orden, tanket og bunkret mat.

Dublin - Arklow

Når man seiler langs Irlands østkyst må man være nøye med tidevannet og strømmene. Det er snakk om mer enn 3 knop så det er lurt å ha dem med seg, veldig kjedelig mot. Men medstrøm kan gi stygge bølger hvis vinden blåser andre veien. På vei fra Dublin til Arklow valgte vi en rute på innsiden av noen sandbanker. Det viste seg å være en god ide. Tidvis hadde vi SOG (Speed Over Ground) på 11 knop. Det betyr nesten 4 knopp medstrøm.

"Møkkahavn"

Gjestehavna i Arklow lå litt opp i en skitten elv. Døde rotter i vannet, en havnekaptein som rådet oss til å vaske henda nøye hvis fortøyningene hadde vært i vannet så vi syntes det var litt ekkelt!

Arklow by night!

Arklow - Kilmore Quay

Også på denne delen av turen valgte vi en rute på innsiden av noen store sandbanker. Denne gangen viste det seg å være en skikkelig dårlig ide. Vi hadde medstrøm og motvind, ikke så mye, men nok til at sjøen vokste seg høy og bratt. Ved en anledning datt vi ned fra en bølge som var så høy at båten ble begravet fra baugen og helt bak til dodgeren. Det smalt noe j.... og vi oppdaget at vi hadde glemt å lukke de to aktre lukene, over byssa og navigasjonsplassen. Kom inn en god bøtte med vann på hver side. Skikkelig irriterende når man glemmer slikt!

Et metallfeste ble slått tvers av

Støtet var såpass heftig at vi slet løs to digre releer fra baugpropellen. Det var et flere centimeter bredt metallfeste som gikk tvers av. Ikke gøy! Det førte til at baugpropellen ikke virket lenger og vi måtte legge til uten, noe som selvsagt gikk greit, da vi oppdaget at den var død før vi trengte den.

Har fått fixet baugpropellen midlertidig, men må bestille nytt feste.

Sur lærepenge

Jeg har seilt mye i Skotland, flere ganger i Biscaya, til Isle of Man og Irland tidligere. Har rukket å se en del opprørt hav der vind og tidevann kolliderer, men dette var første gang jeg virkelig fikk føle hvor heftig det kan bli på kropp og båt. Kommer til å være mer forsiktig en annen gang.

Kilmore Quay - Crosshaven (Cork)

Kilmore Quay er en riktig hyggelig liten fiskelandsby, med steder å spise, liten matbutikk, jernvare- og båtutstyrsbutikk. En liten favoritt havn, med unger som bader i havnebassenget, fisker krabber og seler som svømmer rundt.

Sel i Kilmore Quay havnebasseng

Vi ble i Kilmore Quay to netter og ventet på at motvinden skulle gi seg. Det gjorde den, men da ble det helt vindstille.

Lavvann ved Kilmore Quay

Turen fra Kilmore Quay til Crosshaven er rundt 75 nm lang. I dette området er det lite tidevann (max 1 knop), så det tar man ikke hensyn til. Men det ble motor hele dagen da vinden varierte fra 0 til 2 m/s. Dog var det store dønninger etter mange dager med 9-12 m/s sør-vestlig vind, så gutta følte litt på sjøsyken.

En finne stakk opp av vannet....

Like før vi kom inn til land så jeg noe som stakk opp fra vannet og "flappet" fra side til side. Jeg la båten i fri og vi seg inn på siden av det som viste seg å være en månefisk! Først trodde jeg at den var skadet, da det så ut til at den lå mest på siden og slo hjelpeløst med finnene. Men etter at vi hadde sirklet den et par ganger og tatt bilder så vi at den faktisk svømte, men noen ganger havnet litt på siden i dønningene.

Månefisk utenfor Cork

Månefiskene er IKKE kjent som noen gode svømmer. De er både trege og mangler mange finner, faktisk ser den ut som om en hai har spist den bakre halvdelen av kroppen. De klarer seg godt uten gode svømmeferdigheter da de spiser maneter, og de svømmer jo heller ikke så fort.

Vi så på den en stund og den svømte sakte men sikkert avgårde mot havet.

Verdens største beinfisk

Det er en fisk jeg aldri har sett i det fri før, kun på film og i akvarium. Det er flere arter, men vanlig voksenvekt er 1 tonn! Det gjør den til verdens største beinfisk. De største eksemplarene har veid 2,3 tonn og vært 3,5 meter lange. Den vi så kan ikke ha veid over 100 kg, så den må ha vært ung.

Fremme i Cork

I går ettermiddag kom vi frem til Royal Cork Yacht Club som hevder å være verdens eldste i sitt slag. De startet opp i 1720, så det kan jo godt hende at det stemmer.

Klubben holder til i Crosshaven, som er en liten landsby på vestsiden av Cork Harbour, et stykke sør for selve byen Cork. I Crosshaven er det flere marinaer, men Royal Cork er selvsagt den mest kjente og med veldig hyggelige folk.

Vi håper på Azorene

Nå venter det forberedelser til vår første lengre overseiling med ungene. Det blir enten til Azorene eller til Baiona i Spania. Det vil være været som avgjør hvilken kurs vi velger.

/2017/08/27/til_cork/
/content/images/2017/08/Fil-25.08.2017--11.59.45.jpeg
false
false
Tintomara
Sun Aug 27 2017 12:18:34 GMT+0100 (BST)
Sun Aug 27 2017 12:20:44 GMT+0100 (BST)
Sun Aug 27 2017 12:01:38 GMT+0100 (BST)
52
Første skoledag og skoleuke
forste_skoledag
Mandag 21. august begynte Asker-elevene på skolen igjen, og det et var selvsagt ikke noe unntak ombord på Tintomara. Vi har startet på en brutal uke med kun matte. Dette da Skipper'n er alene ombord med ungene og synes det er enklere med matte en språkfag. For Aksel har det

Mandag 21. august begynte Asker-elevene på skolen igjen, og det et var selvsagt ikke noe unntak ombord på Tintomara. Vi har startet på en brutal uke med kun matte. Dette da Skipper'n er alene ombord med ungene og synes det er enklere med matte en språkfag.

For Aksel har det vært ganske tøft. Han har har i løpet av noen få dager vært gjennom hele den lille gangetabellen. Det virker som om prinsippet begynner å sitte så nå er det mye repetering og øving som gjelder.

Anders har fått gjort unna hele første kapittel om algebra, regnet alle oppgaver og alle eksempler. Matte er, etter min mening, først og fremst forståelse, men også mengdetrening! Det ser ut til at han trives med å kjenne at det begynner å sitte.

Edele har har jo på en måte et hvileår mellom ungdomsskolen og videregående. Men ingen skal få bedrive dank ombord på Tintomara, så hun jobber med skolearbeid når de andre gjør det. Hun har repetert matten hun hadde i fjord i tillegg til å bistå Aksel med det han øver på.

/2017/08/25/forste_skoledag/
/content/images/2017/08/skolearbeid_cockpit.jpeg
false
false
Tintomara
Fri Aug 25 2017 11:08:22 GMT+0100 (BST)
Fri Aug 25 2017 11:08:22 GMT+0100 (BST)
Fri Aug 25 2017 11:06:42 GMT+0100 (BST)
51
Hvor er vi?
hvor_er_vi
Hei alle sammen. Vi har endelig fått på plass tracking. Det er en tjeneste som gir oss mulighet til å legge ut vår posisjon. Det sitter en liten sender i båten som sender vår posisjon via Iridium-satellittnettverket til et firma som heter YB Tracking Ltd. Hvis dere går inn i

Hei alle sammen. Vi har endelig fått på plass tracking. Det er en tjeneste som gir oss mulighet til å legge ut vår posisjon. Det sitter en liten sender i båten som sender vår posisjon via Iridium-satellittnettverket til et firma som heter YB Tracking Ltd.

Hvis dere går inn i menyen finner dere "Tracking" nederst.

På denne siden ser dere et kart og tre ting. Først og fremst der Tintomara var ved siste oppdatering av posisjon, som vises med det siste røde punktet. Posisjonen oppdateres hver 6 time, men kan justeres etter behov, av oss på båten eller av World Cruising.

Dernest ser dere den røde streken, som viser hvor vi har seilt. Men denne streken er dum og regnes bare opp mellom de ulike posisjonene som er sendt fra båten. Det betyr at den kan gå over land og øyer, selv om vi selvsagt ikke har seilt der.

Det siste dere kan legge merke til er en sort strek. Den viser vår planlagte reise, i grove trekk. Det blir mange flere stopp på veien enn det som står der, men dere får i det minste en ide om hvor vi har tenkt oss.

Valg av løsning

Vi bruker YB Tracking (tidligere Yellow Brick tracking) da det er den samme leverandøren World Cruising har avtale med for å holde oversikt over alle deltagende båter i ARC, World ARC og de andre lengre seilasene.

Det finnes gode alternativer som SPOT og DeLorme/Garmin (som vi har med som backup), men det var jo like greit å ta det systemet vi måtte ha med fra arrangsjørene. I tillegg kan vi jo nevne at YB har et bra API, som gjør det lett å integrere med bloggene til de forskjellige båtene. Våger å påstå at deres API er bedre enn hva vi har sett hos SPOT og DeLorme/Garmin.

/2017/08/24/hvor_er_vi/
/content/images/2017/08/Simple_world_maps_vector_material_02.jpg
false
false
Tintomara
Thu Aug 24 2017 15:12:16 GMT+0100 (BST)
Fri Aug 25 2017 10:19:29 GMT+0100 (BST)
Thu Aug 24 2017 14:59:09 GMT+0100 (BST)
50
Navnet og ny logo
ny-logo
Skuta vår går under navnet Tintomara. Det er mange som lurer på hvor navnet kommer fra og hva det betyr. Båtnavnet Tintomara har blitt benyttet i min familie i mange år. Etter hva jeg vet var den første båten som lød navnet Tintomara en av min morfar sine Folkbåter, deretter

Skuta vår går under navnet Tintomara. Det er mange som lurer på hvor navnet kommer fra og hva det betyr.

Båtnavnet Tintomara har blitt benyttet i min familie i mange år. Etter hva jeg vet var den første båten som lød navnet Tintomara en av min morfar sine Folkbåter, deretter ble det med videre til nye båter. Etter at morfar gikk bort brukte min onkel navnet en tid, men etter at han fikk ny båt, med annet navn, spurte vi om det var greit at vi tok over "familienavnet", noe han ikke hadde noe i mot.

Det er selvsagt slik at båtnavn ikke er noe som eies, men det er litt stas at man har et navn som ikke brukes av for mange andre.

Det var min mormor som kom opp med navnet. Det er en sammenblanding av spansk og kvasilatin. Tinto betyr rød, og det er brukt i bla "vino tinto", som betyr rød vin. Deretter koblet mormor på det latinske ordet for hav, mare, men med en litt mer feminin vri, mara. Så da hadde vi navnet Tintomara.

Egentlig feil at mange av de tidligere båtene i familien var blå. Vår er rød!

Før hadde båten en grei logo, men tilfeldigvis kom Skippern over et kult folkefinansiert prosjekt der målet var å få laget en ny dynamisk font/skrifttype som heter Futuracha Pro.

futuracha

Lurer du på hva folkefinansiering/crowdfunding er for noe kan du lese mer om det her. Skipperen er hyppig inne på Kickstarter og Indiegogo, der han har vært med på ulike prosjekter.

Det er et gresk designkontor med det norskklingende navnet Høly som står bak fonten. For å kunne ferdigutvikle den dynamiske delen av fonten ba de om bidrag fra potensielle brukere som syntes den så bra ut. Vi, og mange med oss, bidro via Indiegogo og Høly kom heldigvis i mål.

Høly har hjulpet oss med å lage en ny logo til Tintomara, basert på Futuracha Pro. Det ble noen runder frem og tilbake mellom Høly og oss, før vi var fornøyde.

Resultatet ble, som sikkert en del av dere har lagt merke til, en logo der navnet er delt over to linjer. Vi var litt usikre på den løsningen i starten, men vi synes den så best ut og den skiller seg mest ut.

Tintomara-logo

/2017/08/16/ny-logo/
/content/images/2017/08/futuracha_tinto.jpg
false
false
Tintomara
Wed Aug 16 2017 06:34:49 GMT+0100 (BST)
Wed Aug 16 2017 06:36:04 GMT+0100 (BST)
Tue Aug 15 2017 06:29:14 GMT+0100 (BST)
49
TV2 hjelper ... oss
tv2_hjelper_oss
Som mange har fått med seg har Cathrine stått frem med at hun har Crohns sykdom. Først og fremst for vise at det kan være mulig å reise med en slik alvorlig diagnose. TV2 har snakket med Cathrine sin lege Arne Røseth, Cathrine selv og oss andre i familien. Det

Som mange har fått med seg har Cathrine stått frem med at hun har Crohns sykdom. Først og fremst for vise at det kan være mulig å reise med en slik alvorlig diagnose.

TV2 har snakket med Cathrine sin lege Arne Røseth, Cathrine selv og oss andre i familien. Det ble til et lite innslag og en nettsak.

Det er alltid spennende å se resultatet etter at alt er redigert, men vi er riktig fornøyde med hvordan Ronnie Baraldsnes og TV2 presenterte Cathrine og vårt lille eventyr.

For dem av dere som ikke har sett innslaget kan dere finne det her.

Og hvem vet, kanskje det kommer mer om oss på TV2?!

/2017/08/15/tv2_hjelper_oss/
/content/images/2017/08/tv2_forste.jpeg
false
false
Tintomara
Tue Aug 15 2017 06:27:31 GMT+0100 (BST)
Wed Aug 16 2017 05:25:25 GMT+0100 (BST)
Tue Aug 15 2017 05:49:19 GMT+0100 (BST)
48
Med pågangsmot og Crohns
med-pagangsmot-og-crohns
I november 2016 fikk jeg diagnosen Morbus Crohn – ofte kalt Crohns – en kronisk fordøyelsessykdom. Jeg velger å dele dette med dere nå, siden det mest sannsynlig i kveld blir et innslag på TV2 Nyhetene kl 21.00. De har tatt opptak av meg på sykehuset i samtale med legen og

I november 2016 fikk jeg diagnosen Morbus Crohn – ofte kalt Crohns – en kronisk fordøyelsessykdom. Jeg velger å dele dette med dere nå, siden det mest sannsynlig i kveld blir et innslag på TV2 Nyhetene kl 21.00. De har tatt opptak av meg på sykehuset i samtale med legen og på båten med resten av familien.

Jeg velger å være ”høyrøstet” om dette fordi jeg ønsker å bidra til å så et håp

Jeg velger å være ”høyrøstet” om dette fordi jeg ønsker å bidra til å så et håp om at det går an å leve et relativt normalt liv med kronisk sykdom, ja til og med å kunne leve ut drømmen om å seile halve jorda rundt!

Det er viktig for meg å få fram at det er stor variasjoner i alvorlighetsgrad av denne og andre kroniske sykdommer, og at det derfor ikke er gitt at alle kan leve normale liv. Jeg er heldig å ikke være blant de hardest rammede, og har medisiner, testmateriell og tett oppfølging av entusiastisk lege som gjør denne reisen mulig.

Jeg har hermed tatt oppfordringen fra redaktøren i Lansforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF) om å dele gode historier. Dette for også å minske tabu og kanskje kunne balansere en ofte skjev framstilling på nettet om hva det vil si å leve med en slik kronisk fordøyelsessykdom.

Jeg rekker ikke å skrive mer om dette nå siden vi er midt i forberedelse til avreise for Tintomara som om få dager er på vei til Kristiansand. OBS! Noen venner seiler henne derfra til Dublin, hvor vi overtar 20. augst og for alvor starter vår seilas.

Jeg skriver mer senere om hvordan forberede meg selv og det praktiske med medisiner, testing og sykdomsbehandling underveis.

Redaktøren i LMF har skrevet et bra blogginnlegg om viktigheten av å få frem gode historiene om å leve med kroniske sykdomer.

/2017/07/16/med-pagangsmot-og-crohns/
/content/images/2017/07/rektor_med_globus.jpg
false
false
Tintomara
Sun Jul 16 2017 12:05:43 GMT+0100 (BST)
Sun Jul 16 2017 12:05:43 GMT+0100 (BST)
Sun Jul 16 2017 11:53:27 GMT+0100 (BST)
47
Vaskekjeller eller Kinderegg
vaskekjeller
En av tingene vi har brukt alt for mye tid på, når vi kommer i havn, er vasking av klær, sengetøy, håndklær m.m. Mange muligheter, få gode Vi har derfor lenge gått rundt med en drøm om å ha egen vaskemaskin ombord. Det har ikke vært lett å finne

En av tingene vi har brukt alt for mye tid på, når vi kommer i havn, er vasking av klær, sengetøy, håndklær m.m.

Mange muligheter, få gode

Vi har derfor lenge gått rundt med en drøm om å ha egen vaskemaskin ombord. Det har ikke vært lett å finne en som passer. De enkleste alternativene er bøtteplastmodeller der man dytter ned det som skal vaskes, heller på vann og såpe, før man må sveive på en hendel e.l. Tømmer vaskevannet ut og heller på skyllevann.
Etter disse kommer det de som har el-motor, så man slipper sveiving. Og til slutt de som kobles til vann og man dermed får noe som minner om en vanlig vaskemaskin. Problemet er at de er i ganske dårlig kvalitet, tar lite per vask og at de ikke er fastmonterte.

Neste mulighet er vanlige vaskemaskiner. Men de veier MYE, og tar STOR plass. Og med mindre man fra byggingen av båten har fått tilpasset en plass til en slik maskin er det ikke praktisk mulig å få inn noe sånt i vanlige båter. I vår båt var det faktisk en klargjort plass for en vanlig maskin, i det tekniske rommet. Men utrolig nok er de to dørene som må passeres på vei til det tekniske rommet minst 20cm for smale til å få inn en slik maskin. Herlig!

Den siste muligheten er å finne en skikkelig maskin som er liten i størrelsen. Noen av disse er toppmatet, noe som ofte er dumt i en båt med begrenset høyde under dekk der man velger å sette en maskin. Frontmatede maskiner er ikke lette å finne. Noen av dem jeg har sett på båtmesseer m.m. har gått ut av produksjon.

God løsning

I disse internett-tider sprer som kjent både sanne og usanne nyheter seg fort, på samme måte som gode oppdagelser kan deles med andre.

På Langturseilere-gruppa på Facebook dukket det opp en liten røver fra Daewoo

Modellen heter DWD-301WP og er nok laget for bittesmå leiligheter/hybler i Asia. Den veier ca. 16kg, henges rett på skottet, kobles til kaltvann og avløp. Kan ta 3kg vask, har plass til vaskemiddel+skyllemiddel og sentrifugerer helt ok. Går på 230V, så en inverter er påkrevd, men den bruker knapt strøm, når man vasker kaldt.

vaskekjeller

Maskinen ble kjøpt på ebay for noen få 1000-lapper, og kom med budbil i løpet av 5 arbeidsdager.

Men det er ikke bare bare å finne en plass til en maskin på et skott heller. Det blir som å finne en god plass til en stor TV, ikke alltid like lett.

Kinderegget

I Tintomara har vi et bad med do og dusj i føren. Akter har vi et separat toalett som fungerer utrolig godt i all slags vær. I tillegg har vi et baderom med dusj. Dette rommet har alltid fungert, men mest blitt brukt til våt-garderobe.

Etter å ha tenkt litt og egentlig funnet plass til vaskemaskinen på dette badet, skjønte jeg at det ikke ville bli noen veldig elegant løsning. I valget mellom en dårlig løsing og en drastisk en, ble det sistnevnte jeg gikk for.... så etter et par timer med kubein og svette hadde jeg forvandlet et bad til et tomrom, så da var det bare å bygge opp alt fra bunnen.

Bygging av vaskerom Først og fremst måtte det bygges opp en sterk plate som maskinen monteres i, dernest var det viktig å få på plass masse skapplass og en liten vask til tannpuss for unger og gjester. I tillegg til dette hadde vi allerede lagt in en egen sløyfe fra varmeapparatet som forvandler rommet til tørkeskap. I tillegg til dette har vi beholdt avløpet og pumpen slik at rommet fortsatt kan brukes til dusj.

Alt i alt sitter vi med et rom som har flere funksjoner:

Det er jo 5 ting på en gang! Bedre enn et Kinderegg til og med!!

/2017/07/03/vaskekjeller/
/content/images/2017/07/vanndraaper.jpeg
false
false
Tintomara
En av tingene vi har brukt for mye tid på, når vi kommer i havn, er vasking av klær m.m. Å finne en god vaskemaskin har ikke vært lett, men vi klarte det
Mon Jul 03 2017 13:45:02 GMT+0100 (BST)
Wed Aug 16 2017 06:33:25 GMT+0100 (BST)
Mon Jul 03 2017 12:53:24 GMT+0100 (BST)
46
Dansk påsketur
danske-pasketur
Hvorfor stresse rundt i skiløypene på fjellet når man kan fryse på sjøen? Det er et spørsmål vi har stilt oss flere ganger i løpet av de siste årene. Nå fikk vi endelig testet om dette var noe for oss. Vi bestemt oss for å ta en liten tur over

Hvorfor stresse rundt i skiløypene på fjellet når man kan fryse på sjøen? Det er et spørsmål vi har stilt oss flere ganger i løpet av de siste årene. Nå fikk vi endelig testet om dette var noe for oss. Vi bestemt oss for å ta en liten tur over til Danmark i slutten av påsken.

Forsinket avreise

Som det seg hør og bør ble avreisen utsatt mer enn et par dager, da det var en del ting som ikke var på plass. Konsekvensen var at vi ikke rakk å seile hjem igjen i løpet av ferien. Det er en tur vi gleder oss til å gjøre i løpet av de nærmeste ukene.
Noen må være ute i regnet

Første dag, Hjelp

Når vi endelig kom oss av gårde ble det ikke lange seilasen. Vi putret for motor ut til Hjelp, ved Sætre. Kastet anker og spiste en bedre middag. Uvant å ikke ha med bikkja med, så vi behøvde ikke sjøsette jolla for de sedvanlige tisseturene. Neste morgen var det bare å trekke inn kroken og sette kursen sørover.

Dag to, Hvasser.... nesten

Det var grei vind, men rett i nesa, og med litt dårlig tid lot vi purka gjøre jobben for oss. Vi putret hele veien ut mot Tjøme og Hvasser. Rett etter at vi hadde lagt Jæløya bak oss passerte vi Elan'en "Kraftkar", med Tim Sandberg til rors. De krysset flott ut fjorden, mens vi dro sakte fra for motor. Det viser tydelig at det ikke alltid er så mye å spare på å bruke jernfokka på kryss. Selvsagt fordrer det at de som seiler er dyktige og konsentrerte, noe vi vel ikke kan skryte av å være ombord på Tintomara.

Som de gode seilerne vi er brukte vi motor hele veien ut til Hvasser!

Når jeg snakket med Tim for noen uker siden kommenterte han at han hadde "sett oss...... for motor". Ikke mye ære i det!

Når vi kom frem til Hvasser ble det straks klart at vi ikke kunne ligge der da ingen av gjesteplassene var klargjort for sesongen. Landgangene til flytebryggene var ikke lagt ut så vi kunne ikke komme oss på land. Vi flyttet oss derfor like godt til en av Oslofjordens Friluftsråds bøyer på nordsiden av Sandø. Vi har væt medlemmer i noen år, men dette er faktisk første gang vi benytter oss av de flotte bøyene de har lagt ut.

Dag tre, platt lens til Skagen

Det hadde blåst en del i Skagerak de siste ukene får påsken, og det fra ulike retninger, så sjøen var ganske urolig. Vinden var bra men litt for mye i hekken, noe som gjorde at vi skar litt og tok et par gibber på veien.

Færder fyr i soloppgang Den urolige sjøen gjorde at tre av mannskapet slett litt med sjøsyke, men etter en liten blund fixet det problemet seg.

Krabbene ble glade

Vel fremme i Skagen havn kunne vi konstatere at vi langt i fra var den eneste norske båten i havna. Jeg gjetter på at det var rundt 20 båter totalt og av dem var kanskje så mange som 15 norske. Nesten bare seilbåter!
Trett skipper

Vi ble i Skagen i to netter, og brukte tiden til å slappe av, se litt på byen og spise god mat. Deilig!
Deilig hylleblomstsaft

Dag fem, kort tur til Sæby

Ny by for oss denne dagen, Sæby. Ikke den aller lengst turen, men det var bra da det tidvis blåst liten kuling og vi hadde bidevind.

Janus-inspirert galionsfigur

Fruen fra havet

Bra havn og mye gammel bebyggelse. Norske spor er det mange av i byen. Ibsen satt her og skrev "Fruen fra havet" og i gjestehavna står det en stor skulptur av nettopp denne fruen. Kunstneren er norsk og heter Marit Benthe Norheim. Hun lagde den 6 meter høye damen sammen med 880 skolebarn. De bidro alle med hvert sitt symbol laget i keramikk, som så er støpt inn i betongskulpturen.

Vi var også så heldige å få bord i havnens sjømatrestaurant, selv om hele byen var ute og spiste påskeaftensmiddag. Vi valgte koldtbord og kunne velte oss i gode sildetyper, skalldyr og mye annet som var godt. Barna hadde lært å like hylleblomst-drikk i Skagen og fikk mer av det, mens vi tok en Bayer + "en lille en".

Dag seks, mer kuling til Limfjorden

Denne dagen ble det enda mer kryss og tidvis kuling. Men det gikk smertefritt og vi kom oss i havn. Sjøen blir jo litt spesiell når det sjelden er dypere enn 5-6 meter. Vi nordboere er jo glad i litt mer vann under kjølen, men all sanden har jo sin sjarm (så lenge man slipper å få den ombord).

Limfjorden er som en kvinne, man skal følge kurvene og ikke forsøke seg på snarveier.....

Inne i Limfjorden kuttet Skipper'n et hjørne og vi subbet så vidt ned i bunnen. Ikke mer dramatisk enn at vi så at farten gjennom vannet falt. Med et lite rykk i rattet styrte vi ut på dypere vann og kom løs.

Oppsummering

Vi hadde mye vær på hele turen, alt fra skikkelig snebyger til strålende sol. I Sæby høljet regnet ned og nesten alle morgenene ga oss is på dekket. Vind var det nok av men bortsett fra noen timer med sjøsyke på vei til Skagen var alle fornøyd med seilasen sørover. Deilig å komme ut på havet igjen!

Frisk påskeseilas Vi hadde med mye ullundertøy og holdt varmen på kroppen godt. Unntaket var at såkalte varme seilhansker og seilstøvler med ullstrømper ikke er særlig varme. Neste gang blir det solide fiskehansker i gummi, med ullvanter inni. Så må vi se om det går å finne noen varmere støvler. Skiper'ns problem er store føtter, str. 48, noe som begrenser utvalget en del.

Videre savnet vi vindtette luer. Ulluer er deilige inne i hettene, men mye av tiden er det fint å slippe hetta, så da hadde en Lowe-lue eller lignende gjort susen.

/2017/05/02/danske-pasketur/
/content/images/2017/05/morgensol_saeby-1.jpg
false
false
Tintomara
Flott seilas til Danmark, påsken 2017. Mye vær og ganske kaldt, men flott seiltur.
Tue May 02 2017 14:12:45 GMT+0100 (BST)
Tue Jul 04 2017 12:19:23 GMT+0100 (BST)
Tue May 02 2017 12:48:42 GMT+0100 (BST)
45
NAV kræsjet festen
nav-kraesjet-festen-2
Først vil vi påpeke at dette ikke er en kritikk av NAV-ansatte eller deres tolkning av reglene, men et fortvilet sukk over stivbeinte regler. Som dere vet skal vi være borte i et år, med Australia som siste stopp på seilasen. Der ankommer vi (etter planen) rundt 26. juli 2018.

Først vil vi påpeke at dette ikke er en kritikk av NAV-ansatte eller deres tolkning av reglene, men et fortvilet sukk over stivbeinte regler.

Som dere vet skal vi være borte i et år, med Australia som siste stopp på seilasen. Der ankommer vi (etter planen) rundt 26. juli 2018.

Norske regler sier at man kan være borte fra hjemlandet i inntil 12 måneder, men ikke en dag lengre, før man faller ut av Folketrygden. Reglene er ikke lette å få oversikt over og mange tror de skjønner dem, men da får de tro en gang til....

Jan Fredrik Mack har jobbet mye med dette og skrevet en bra oversikt der han dekker det viktigste.

Vi skjønte tidlig at vi aller helst skulle ha litt bedre tid enn 12 måneder. Den viktigste grunne er at vi ønsker å passere Biscaya før midten av august. Dette da været i Biscaya begynner å bli mer høstaktig rundt disse tider, hvilket betyr mer uvær.

Den andre grunnen er at vi ønsker å ha en sikkerhetsmargin i andre enden av seilasen. Si at vi blir forsinket til Australia, så hadde det vært deilig å vite at vi hadde noen uker å gå på.

I vår naivitet trodde vi det faktum at vi kommer til å skatte til Norge under hele reisens gang hadde betydning, men den gang ei. At vi kommer til å belaste AS Norge minimalt når vi seiler (ikke skole, sykehus m.m.) men fortsatt betale skatt og ikke minst trygdeavgift som vanlig, har rett og slett ingen ting å si. Det synes vi er veldig rart! Hadde vi ikke betalt for oss kan jeg skjønne at NAV ville vært strenge. Idiotien i dette blir særlig tydelig når pensjonister kan betale en liten trygdeavgift og så være borte så lenge de vil. Hvorfor kan ikke det gjelde alle. Den avgiften kan settes så høy at ingen gidder å spekulere i norske ordninger.

Vi forsøker ikke lure systemet, men gjøre rett for oss

Vi hviste at det ikke er lett å få innfridd denne typen søknader så vi fikk hjelp av eksperter på NAV og utlandsopphold hos KPMG. De skriver til daglig søknader for folk i f.eks. UD, Statoil og Telenor. Denne typen søkere får nesten alltid medhold, og kan være bortreist i flere år, uten å miste tilknytningen til Norge og Folketrygden.

Første gang vi diskuterte dette med NAV ble vi spurt om vi var utstasjonert av arbeidsgiveren. Det er vi jo ikke. Dernest ble vi spurt om vi måtte reise for å jobbe. Vi svarte da at vi ikke måtte det, men at vi kunne jobbe selv om vi reiser. NAV svarte da at det ville de se på som en konstruksjon!

Vår løsning

Etter avslaget fra NAV har vi brukt mye energi på å være sinte, frustrerte og skuffede, men også på å finne en ganske god løsning på hvordan vi skal løse dette problemet.

I grove trekk betyr avslaget at vi må vente med å forlatte Norge til midten av august, f.eks. 20/8-2017. Det betyr at vi må være tilbake i hjemlandet før 20/8-2018.

Vi hadde tenkt å holde en stor avskjedsfest før den planlagte avreisen i midten av juli. Den festen har NAV kræsjet skikkelig!

Vi ønsker å komme oss over/forbi Biscaya før høsten. Når vi personlig ikke kan å seile ut av norsk farvann før skolestart kommer vi til å be noen venner om å seile Tintomara sørover, slik at vi i august kan fly ned til båten og startet seilasen noen uker lengre sør.

Dette er surt, forårsaker en del praktiske utfordringer og etter vår mening helt unødvendig og høl i hue. Men vi får bare forholde oss til vedtaket og gjøre det beste ut av det.

Hadde NAV vært fornuftige, ikke kastet folk som betaler for seg ut av Folketrygden, hadde vi avholdt en stor båt-/avskjedsfest for familie og venner før vi seilte avgårde. Nå kan vi selvsagt avholde en fest, men uten båt blir det jo ikke helt det samme......

"1000-takk" NAV, for at dere passer godt på!

Etter turen

Tidligere har både Rektor og Skipper'n jobbet med lobby-virksomhet. Det er ikke utenkelig at vi blir med på å forsøke å endre reglene slik at det i det minste er mulig å reise uten å miste medlemskapet i Folketrygden. Men nå har vi ikke tid. Forberedelsene til avreisen er viktigst og vi ville uansett ikke rekke å endre noe før den tid.

NAV har vært hyggelige men holdt seg slavisk til reglene

I vår kommunikasjon med NAV har de vært hyggelige og profesjonelle. Det er ikke de ansatte i NAV det er noe galt med, det er regelverket. Vi skjønner godt at man har strenge regler for å slippe misbruk av gode norske trygdeordninger, men slik reglene er utformet vil vi påstå at man rammer alle dem som ikke er ute etter å misbruke systemet, kun reise i lengre tid.

Men vi kommer tilbake til dette etter vår lille seilas.

/2017/05/01/nav-kraesjet-festen-2/
/content/images/2017/04/P1050135.jpg
false
false
Tintomara
NAV avslo vår søknad om medlemskap i folketrygden, ut over 12 måneder.
Sun Apr 30 2017 23:28:45 GMT+0100 (BST)
Tue May 02 2017 10:06:36 GMT+0100 (BST)
Sun Apr 30 2017 23:26:07 GMT+0100 (BST)
43
Kapell och annat
kapell-och-annat-2
Noe av det viktigste man gjør på langtur er å beskytte seg for været, uansett om det er snakk om sol eller regn, kulde eller varme. Dette vet alle seilere godt. Man kan selvsagt løse dette på flere måter. Aller enklest er det å bruke seildresser, varmt undertøy, lue og

Noe av det viktigste man gjør på langtur er å beskytte seg for været, uansett om det er snakk om sol eller regn, kulde eller varme. Dette vet alle seilere godt. Man kan selvsagt løse dette på flere måter. Aller enklest er det å bruke seildresser, varmt undertøy, lue og hansker når det er kaldt og vått. Ved varmt vær og masse sol byttes dette med få og lette plagg, solbriller, caps e.l. og solkrem.

Vi starter seilasen fra Norge og det kan jo bli litt kjølig

Den turen vi skal seile kommer ikke til å gi oss så mye problem med kulde annet enn i starten, og det kan som kjent bli litt kaldt også om sommeren i Norske farvann hvis man har uflaks. Jo lenger sør vi kommer jo varmere vil det bli og jo mer tar sola. Det betyr at vi mye av tiden kommer til å forsøke å holde oss i skyggen.

Vi kommer til å jakte skygge

Som nevnt i en tidligere artikkel valgte vi å bytte ut vår sprayhood med en dodger. Selvsagt for å beskytte oss mot bølger og regn, men også mot sol og varme.

Første gang i Vestindia

Første gang vi seilte over til Vestindia startet vi kun med en bra sprayhood på vår Gambling "Miss Banos". Når vi kom frem til Kanariøyene skjønte vi raskt at vi trengte mer skygge og en lokal leverandør i Las Palmas (Gran Canaria) sydde bimini for oss. Den var til STOR glede. Jeg vil til og med påstå at vi hadde slitt uten.
Miss Banos

Andre gang i Vestindia

Vinteren 2015 var en kompis og Skipper'n en tur over til Martinique og testseilte en TS42 katamaran. Den hadde et bittelite tak/dodger, men ingen bimini. Etter noen dager var vi rimelig kokt og solbrente. En bimini var savnet, men kanskje ikke så veldig lett å få på plass i den båten.
TS42

Finne rett leverandør

Vi har en god relasjon til "Gran Seil" og bruker dem til det mesta av seil, både nyproduksjon og reparasjoner. De syr også vinterkapell, sprayhood'er og alt mulig annet. Det var derfor mest naturlig for oss å kontakte dem når vi skulle sette opp en ny bimini med sidevegger, alt koblet sammen med vår dodger.

Når Gran Seil kom til båten for å ta mål ble konklusjonen raskt at dette var en jobb for noen som levde og åndet for denne typen utfordriger. Gran Seil syr mer en gjerne sprayhood'er og bimini'er, men det de tross alt er veldig dyktige på er seil. Når denne typen jobb blir for spesielle foretrekker de å sende kunden videre til andre. En slik holdning setter jeg virkelig pris på. Det betyr at jeg kan stole på Henning, Terje og de andre hos Gran.

Vi ble anbefalt å ta kontakt med "Kapell och annat" fra Malmö. Det var et svært godt råd!

Oppmåling

Når man ikke har en standardbåt og/eller gjør masse forandringer på den man har, ender man opp med å måtte skreddersy ting som bimini og kapell. Heldigvis er ikke det helt uvanlig så Rolf fra "Kapell og annat" har en del turer til Norge hvert år, der han kjører rundt og tar mål av ulike båter.

Rolf fra "Kapell och annat" kan sine saker!

Det er ingen liten jobb. For Tintomara tok det en halv dag. Jeg var til stede mesteparten a tiden, noe jeg ikke angrer på. Da fikk Rolf og jeg mulighet til å diskutere ulike løsninger og detaljer. Hvordan han fikk alt rett skjønner jeg ikke. Eneste forklaringen må være lang erfaring og stor faglig kompetanse.

och annat ......

Rolf måler opp med plast

Et problem, når eieren er ombord med en leverandør, er at man kommer på en del ekstra ting man vil ha på plass. For oss endte det med solbeskyttelse til alle vinduer i overbygget og til dodger'en. Det er laget av et delvis perforert lyst stoff, som skjermer for sol, men slipper inn lys. Gir også mer privacy i havn.
Solbeskyttelse Vi bestilte også ekstra solseil til å spenne over den aktre delen av cockpiten. Det kan ikke brukes under seil, da det er i veien for storseilskjøtet, men i havn og for anker.

I tillegg fikk vi sydd nye nett ("lebrett") som vi monterer lengst akter når vi er på lengre seilinger. Hindrer både folk og ting fra å falle over bord. Selvsagt gjør wire-rekke samme nytten, når man snakker om sikkerhet, men si at man mister et glass e.l. i dørken og den ruller akterover, da gjør disse stoff-brettene nytten.

Leveransen

Etter at oppmålingen var ferdig tok det ikke mer enn en måned før vi hadde mottatt og montert bimini og resten av kapellet.

Alt passet!

Nytt kapell på plass

Det gikk lett å monterre, var godt tilpasset og jeg har ikke kunnet finne noen feil eller mangler. Så langt er jeg svært godt fornøyd. Kvaliteten ser ut til å være bra. Vi har valgt en litt mørkere grå farge (Cadet Grey 5530) enn hva vi hadde på det den første sprayhood'en. Det skal gi bedre livslengde i sol. Det er også benyttet en spesiell tråd (Tenara) som skal tåle UV-stråler svært godt (15 år).

Nå vil tiden vise om vi også i fortsettelsen er like fornøyde som nå. Men jeg blir forbauset om vi ikke er det.

Andre fordeler

Det er ikke til å komme unna at mange har oppdaget fordelene med med et skikkelig cockpit-telt. Det gjør at deler av mannskapet kan sitte tørt og ganske varmt hvis været er dårlig. Si at man skal gå en lenger etappe for motor i striregn og vindstille...... da kommer man til havn med et mer fornøyd mannskap.

I havn kan "teltet" brukes til tørkerom. Er man mange ombord kan det gjøre nytten som ekstra stue for ungdommer som vil spille kort e.l. Det er nok mange flere enn meg som elsker sitt kapell.

/2017/03/27/kapell-och-annat-2/
/content/images/2017/03/IMG_0477--1-.jpg
false
false
Tintomara
Mon Mar 27 2017 19:08:45 GMT+0100 (BST)
Mon Mar 27 2017 19:20:07 GMT+0100 (BST)
Mon Mar 27 2017 13:04:59 GMT+0100 (BST)
42
To do (eller ikke)
to-do-eller-ikke
Jo nærmere man kommer avreisen jo mer skjønner man at det ikke er mulig å få gjort alt som var planlagt å få på plass før man kaster loss. Det gjør unektelig at man må begynne å prioritere. I første omgang har vi de tre kategoriene: Må på plass Bør

Jo nærmere man kommer avreisen jo mer skjønner man at det ikke er mulig å få gjort alt som var planlagt å få på plass før man kaster loss. Det gjør unektelig at man må begynne å prioritere. I første omgang har vi de tre kategoriene:

  1. Må på plass
  2. Bør på plass
  3. Kunne være fint å få ordnet

I tillegg har vi de tingene som faller ut av listene. Det kan være seg fordi tiden ikke strekker til før avreise, fordi man ikke har råd eller fordi det ikke er mulig av en eller annen årsak.

I mangel av batterier ombord MÅ nye på plass

En av tingene som må på plass hos oss er nye batterier. Vi kunne i værste fall ha seilt avgårde med de gamle, men en gang sist høst ble de slitne AGM-batteriene båret inn på den lokale gjenvinningsstasjonen og båten har nå et stort sort hull der de sto. Mao. er dette en av de høyest prioriterte tingene å få fikset denne våren.

En annen ting som tidligere sto høyt på "Bør på plass-lista" var et avansert system for å beskytte båten mot lynnedslag, og beskytte utstyret ombord om lynet allikevel skulle slå ned. Det ble etter hvert klart at et slikt system burde vært installert under byggingen av båten og ville ta alt for mye tid å ettermontere. Dermed endte dette på lista over ting vi droppet. Vi har selvsagt fått på plass en "lynavleder" i mastetoppen, som i teorien skal minske risikoen for lynnedslag.

Vi krysser fingrene for at vi slipper unna lynet!

De fleste langturseilere har til en hver tid flere lister over alt som må, bør og hadde vært fint å få ordnet. Disse listene har over tid en tendens til å vokse seg svært lange og man kan bli ganske motløs hvis man begynner å bla i dem.

Vi er store tilhengere av mobiltelefoner, datamaskiner, padder, skytjenester og app'er som hjelper oss med å holde orden på alt vi ønsker å få gjort. Vi er lykkelige eiere av en haug av Apple-produkter og vi kan virkelig ikke skjønne hvordan vi overlevde uten disse i de gode gamle dagene.

Kalender

For å prioritere tiden bruker vi Apple sin "Kalender" app. Der har alle i familien egne kalendere, i tillegg til at vi deler flere, slik at alle (men først og fremst Rektor og Skipper'n) kan se hva de andre har av planer. Vi er ganske harde på at det som står i kalenderen er de som gjelder.

Står det ikke i kalenderen gjelder det ikke!

Vi bruker minst en eller to hver helg på å gå gjennom uka som kommer. Ofte får vi også en grov oversikt over uka etter også, og ting som kommer enda lenger frem kan planlegges ved behov. Da planlegges alt fra felles kjøring av unger til korps, helgeturer, handling av mat og ikke minst når vi skal jobbe med båten.

Sett av tid i kalenderen til å jobbe på båten, slik at det blir gjort

Det hjelper ikke å bruke kalenderen, eller andre planleggingsverktøy hvis man ikke bruker dem. Det er ikke noen vits i å notere ned ting hvis man ikke ser på notatene senere.

Evernote

Evernote er sikkert kjent for mange. Det er en app som lar deg ta notater, lime inn bilder, filer m.m. Alt kan organiseres i ulike Notatbøker (prosjekter) og kan tagges (merkelapper) med alt mellom himmel og jord.

Alt kan spares i Evernote!

Selv bruker jeg Evernote til alt jeg gjør. Det være seg møtenotater, notater fra kurskvelder, beskrivelser av ting jeg skal reparere i båten, bilder og tegninger jeg har av noe som skal bestilles til riggen eller jolla, osv. osv.

Vi har betalt for Pro-versjonen og kan derfor lagre alt i skyen (standard) OG ha en lokal kopi av alt på de forskjellige enhetene vi bruker. Vi har forskjellige kontoer, men deler en del Notatbøker, som båt- og reisenotater.

På en langtur er det lurt å ha lokale kopier av alle filer, ikke kun lagre i "skyen"

Alt som skal gjøres på båten, planlegges til turen og ellers ordnes før avreise finnes i Evernote. Utrolig kjekt å ha alt i lomma. Jeg har så og si ikke et eneste notat på papir. I såfall har jeg tatt bilde av det, eller skrevet det inn i Evernote, før lappen/arket blir kastet.

Omnifocus

Mitt viktigste verktøy når jeg jobber med Tintomara ar Evernote. Men for å styre hva som skal gjøres når og ikke minst sørge for å få det gjort er Omnifocus fantastisk. Det er et ekte ToDo-verktøy. Her kan man også koble på masse varsler, frister og rekkefølge på når ting må gjøres. I tillegg er det laget slik at man får oversikt over ting som kan gjøres samtidig selv om de tilhører ulike prosjekter. Hvis du for eksempel står i jernvarebutikken vil du med et tastetrykk få opp alt som du skulle fixe der. Det kan være å bestille ny ytterdør hjemme, kjøpe maling til hytta, bytte toalettsetet du fikk i bursdagspresang og skaffe nye hengsler til en dør i båten.

Dropbox

Alle vanlige filer lagres i Dropbox. Hele familien har en felles stor Dropbox der alt legges, også bilder, skolearbeid m.m.

Kindle og iBooks

Alle har hver sin Kindle der vi har bøkene vi leser. Det sparer oss for mye vekt og en Kindle tar langt mindre plass enn 4 hyllemetere med bøker.

I tillegg har vi lagret alle manualer og brukerhåndbøker på Kindlene og som PDF'er på iBooks. iBooks er Apple sin Kindle konkurrent. Det tar selvsagt litt tid å finne alle filene på nettet, men man får da siste versjonen av disse, og det er jo en fordel.

Backup

Det er viktig å ha backup på det meste. Alle løsningene nevnt over lagres i skyen og man kan ha flere enheter koblet mot disse tjenestene. Dermed har man lokale kopier på alle enhetene sine, i tillegg til det i skyen.

Når man ikke har nettdekning vil selvsagt ikke det man gjør/noterer bli lagret eksternt, det skjer først når man er på nett igjen. Det gjør at man bør vurdere å notere de viktigste tingene på papir når det er lenge til man er online igjen.

/2017/03/15/to-do-eller-ikke/
/content/images/2017/03/Tintomara.JPG
false
false
ToDo, eller ikke
Planlegging er viktig. For å dra på langtur trenger man å prioritere hardt. Det finnes mange gode verktøy som er til god hjelp med det.
Wed Mar 15 2017 21:07:27 GMT+0000 (GMT)
Wed Mar 15 2017 21:07:27 GMT+0000 (GMT)
Wed Mar 15 2017 21:04:43 GMT+0000 (GMT)
41
Nedtellingen har startet........ for lenge siden
nedtellingen-har-startet-for-lenge-siden
Når begynte egentlig nedtellingen til seilasen som starter i sommer? Det spørs selvsagt hvem i familien man spør og hvordan spørsmålet stilles. Barna tenker ikke så mye på det og teller heller lite. De lever, som barn skal, i nuet og stortrives med det. Men det er klart at vi

Når begynte egentlig nedtellingen til seilasen som starter i sommer? Det spørs selvsagt hvem i familien man spør og hvordan spørsmålet stilles.

Barna tenker ikke så mye på det og teller heller lite. De lever, som barn skal, i nuet og stortrives med det. Men det er klart at vi snakker en del om turen og hva vi skal oppleve. Det er en naturlig del av forberedelsene og ikke minst viktig for å glede oss sammen til det som kommer. Når det er sagt er det ikke til å komme fra at særlig gutta synes det er dumt å være borte fra vennene så lenge. Det er kanskje den viktigste grunnen til at vi ikke seiler mer enn ett år.

For oss voksne er nedtellingen mer reel. Det er mange ting som skal på plass før vi seiler avgårde. Så mange ting at det tidvis kan være vanskelig å rekke å glede seg.

For Skipper'n begynte vel nedtellingen på gutterommet en gang i puberteten. Så ble den satt litt på vent etter at Rektor og Skipper'n seilte den vanlige rundturen Norge-Kanariøyene-Vestindia-Norge i 2000-2001. Men drømmen dukket jo opp igjen og vi bestemte oss våren 2015 for at vi skulle kaste fortøyningene sommeren 2017.

En stor usikkerhet er når vi kommer til å seile avgårde. Vi vet ikke....

Avreisedatoen er ikke spikret. Vi har to alternativer, 15. juli eller 19. august. Årsaken er NAV/Foketrygdens regler om medlemskap når man ikke bor i Norge. Kort og godt er det slik at man normalt sett kan være borte fra Norge i 12 måneder (men ikke en dag lenger), og fortsatt være medlemmer i Folketrygden. Er man i utlandet på jobb, eller er man pensjonist, kan man få utvidet det såkalte frivillige medlemskapet i Folketrygden med flere år. Dog må man huske å søke.

Vårt problem er at vi ikke er på jobb, vi er på ferie

Vi har nå, med hjelp fra advokater hos KPMG, sendt inn en søknad til NAV der vi ber om å få utvidet de 12 månedene til 14 måneder. Det vil gjøre at vi kan seile fra Norge i juli. Det gir oss også litt bedre tid i Australia, når vi ankommer der i slutten av juli 2018. Får vi ikke medhold i søknaden må vi utsette avreisen og seile rett før skolestart, slik at vi ikke er borte mer enn 12 måneder. Det vil føre til at vi må stresse ned til Kanariøyene og ARC+ -seilasen. Det vil også gjøre at vi passerer Biscaya-bukta litt senere enn hva som er ideelt, i forhold til sjansen for å få dårlig vær.

Svar på søknaden er lovet i løpet av 4-6 uker

Som de evige optimistene vi er planlegger vi som om søknaden blir innvilget og avreisen kan settes til 15. juli. Det betyr at det er litt over 17 uker til Tintomara legger fra kai. Høres ikke så tight ut, men det er mye som skal bli klart om bord, på jobb, med skole og for å klargjøre huset til utlån.

/2017/03/15/nedtellingen-har-startet-for-lenge-siden/
/content/images/2017/03/Sprut-over-dekk.JPG
false
false
Nedtelling til avreise
Nedtelling før en avreise er alltid spennende. Den startet for lenge siden. NAV er usikkerheten.
Wed Mar 15 2017 06:48:49 GMT+0000 (GMT)
Wed Mar 15 2017 06:48:49 GMT+0000 (GMT)
Wed Mar 15 2017 06:44:25 GMT+0000 (GMT)
40
En ganske pen dodger
en-ganske-pen-dodger
En av de tingene vi har vært mest fornøyd med på Tintomara er den gode sprayhooden med bimini (soltak). Disse to kunne kobles sammen til et sammenhengene tak som beskytter mot sol og regn. I tillegg hadde vi vegger som kunne settes på med glidelås. Disse ble brukt mye ved

En av de tingene vi har vært mest fornøyd med på Tintomara er den gode sprayhooden med bimini (soltak). Disse to kunne kobles sammen til et sammenhengene tak som beskytter mot sol og regn. I tillegg hadde vi vegger som kunne settes på med glidelås. Disse ble brukt mye ved dårlig vær og det er en bonus at cockpitt'en blir som en ekstra stue i havn.

Sprayhod i solnedgang

Etter å ha seilt Tintomara i 7 år kan vi konkludere med at vi ikke har tatt ned sprayhood'en mer enn tre ganger. Det har vært når fruen har deltatt i Færderseilasen. Resten av tiden har den stått oppe, uansett forhold.

Når vi bestemte oss for langtur bestemte vi også at vi ville ha en fast sprayhood, eller dodger som det kalles.

Hvorfor en dodger?

Hva gjør en dodger bedre enn en sprayhood? Hva er fordelene?

Det er også noen ulemper:

Amerikansk designer

Etter en del søking på nett og med mange gode innspill fra erfarne amerikanske seilere kom jeg i kontakt med en designer fra Maine ved navn Ed Joy. Han hadde rykte på seg for å kunne tegne dodgere som ikke så alt for gale ut.

Han fikk tilgang til originaltegningene til båten fra Fora Marine (RM) og etter et par runder hadde vi fått et forslag på en dodger som kledde båten vår bra. Ed sendte også over konstruksjonstegninger i 1:1, slik at vi lettere kunne skjære til alle delene.

Konstruksjonstegning av dodger

Byggingen

Vi fikk plassert båten i hall og bygde dodgeren over en form direkte på Tintomara. For å få det sterkt og lett ble den bygget i en sandwich-konstruksjon, med glassfiber, epoxy, Divinycell og med kevlar på utsatte steder. For å få best mulig støperesultat brukte vi vakuum. Helt til slutt ble dodgeren løftet av skroget og formen, før den ble sparklet og slipt. Til sist ble den lakkert med AWLGRIP.

AWLGRIP er lakken som også er brukt på skroget.

Når lakken var ferdigherdet, og formen fjernet fra båten, ble dodgeren løftet tilbake på plass og festet. Vi valgte å bruke bolter og fleksibelt lim, slik at det er mulig å fjerne den i fremtiden.

Dodger heises av båten

Så store vinduer i tykk polykarbonat er tungt!

Vekten er anslått til 200kg, og en forbausende stor del av dette er fra vinduene, som er av polykarbonat. Vi valgte bort vinduer av herdet glass da de kan knuse hvis man mister ett winchhåndtak el. på dem. I tillegg er de dyrere.

Dodger1 Dodger2

Detaljer som gir det "lille" ekstra

Vi la en del tankearbeid i hva vi ville ha av "ekstrautstyr" i dodgeren.

Vi vurderte vindusviskere, men det utgikk da det ikke ble pent, motorer som måtte skjules og vi måtte ha brukt herdet glass i stede for polykarbonat. Med viskere kan det over tid bli riper/skygger i polykarbonat.

Bimini og sidevegger

I dag har vi hatt dodgeren i en sesong og er svært fornøyde. Det gjenstår å få sydd bimini og sidevegger. Denne uken hadde vi Rolf Engels fra Kapell & Annat ombord. Han er en av få eksperter på spesialtilpassede arbeid à la dette. Vi jobbet sammen på båten i flere timer og jeg gleder meg som en unge til vi vår bimini, sidevegger, ekstra soltak, solskjerming til vinduene i overbygget og dodgeren på plass om litt over en måned.

Rolf jobber med malen

Solceller

Solcellene skal også monteres, men dessverre har vi klart å drite oss ut når vi la kanalene ledningene skal dras gjennom.Vi må skjære oss inn ett sted i biminien der et 90˚ kne er for bratt, ellers kommer vi ikke gjennom. Har forsøkt med støvsuger, glidemiddel, stakerør osv. Har til og med hatt med elektriker som kunne alle tjuvtriksene i boka. Ergerlig men løsbart.

/2017/02/10/en-ganske-pen-dodger/
/content/images/2017/02/IMG_0898.jpg
false
false
Tintomara
Fri Feb 10 2017 18:24:30 GMT+0000 (GMT)
Mon Mar 27 2017 20:29:09 GMT+0100 (BST)
Fri Feb 10 2017 18:23:02 GMT+0000 (GMT)
38
Fettertur
fettertur
Sommeren 2016 ble ikke en sommer med de lengste seilasene. Det ble noen korte turer der den ene var at en svoger og jeg tok med oss 5 fettere på en fettertur. Tannlege og jobb kan sette stopper for mang en tur! Dessverre måtte svoger hjem en tur pga. jobb

Sommeren 2016 ble ikke en sommer med de lengste seilasene. Det ble noen korte turer der den ene var at en svoger og jeg tok med oss 5 fettere på en fettertur.

Tannlege og jobb kan sette stopper for mang en tur!

Dessverre måtte svoger hjem en tur pga. jobb og jeg måtte en hastetur til tannlegen. Heldigvis inntraff disse to hendelsene samtidig! Dette førte til at turen ble delt i to. Først seilte vi ned til Hjelp for første overnatting før vi dro videre til Tjøme. Der ble vi en natt før vi måtte returnere til Asker, jobb og tannlege. I Asker endte vi med to overnattinger i havna ør vi dro til Oscarsborg. Gutta fikk tumle rundt på festningen og vi hadde alt som alt en flott tur til tross for at den ble kort og oppstykket.

/2017/02/07/fettertur/
/content/images/2017/02/P1060840.jpg
false
false
Tintomara
Tue Feb 07 2017 15:56:28 GMT+0000 (GMT)
Fri Feb 10 2017 13:42:22 GMT+0000 (GMT)
Tue Feb 07 2017 15:54:54 GMT+0000 (GMT)
36
Kurs før avreise
kurs-for-avreise
Det er så mye som må på plass for en langtur, og det er så mye man bør kunne. Kurs er en god måte for å fylle på med ny kunnskap, men er alt like nødvendig? Hvor finner man kurs? Ofte kan man finne kurs i de lokale seilforeningene og

Det er så mye som må på plass for en langtur, og det er så mye man bør kunne. Kurs er en god måte for å fylle på med ny kunnskap, men er alt like nødvendig?

Hvor finner man kurs?

Ofte kan man finne kurs i de lokale seilforeningene og private aktører. Det er også viktig å huske at ingen forening holder alle typer kurs, så det lønner seg å sjekke på nettet.

SXK (Svenska Kryssarklubben) avholder mange gode kurs. De har rigg-, seil-, motor- mekaniker-, elektriker- og en haug andre kurs. Flere av disse finnes som egne damekurs, noe vi anbefaler på det sterkeste. Det er dessverre slik at damer som slipper mannfolk lærer mer!

I Oslo-regionen er KNS og Asker Seilforening store. De avholder diverse seilkurs, navigasjonskurs. sikkerhetskurs og mye annet.

En relativt ny (2010) aktør er Offshoresupporten som avholder sine ISAF-sikkerhetskurs på Kärringön.

Hvordan finne ut hvilke kurs man må ha

Det er egentlig lett å dele inn kursene i tre grupper. De man må ha, de som er kjekke å ha og de man velger bort. Lager man en liste basert på de tre kategoriene finner man fort ut hva som skal prioriteres og hva man ikke skal kaste bort tid på. I tillegg er det et spørsmål om både Rektor og Skipper'n trenger alle kursene.

Det finnes selvsagt også en haug med kurs vi ikke har vurdert. De har vi naturlig nok ikke skrevet noe om her.

Under ser dere de kursene vi har har vurdert, både de vi har tatt (og tar før sommerferien) og de vi har latt være å bruke tid på.

"Må ha" kurs

Kurs som er kjekke å ha

Kurs vi valgte bort

/2017/01/31/kurs-for-avreise/
/content/images/2017/01/Test_sikkerhet2.jpeg
false
false
Nyttige kurs for langtur i seilbåt
Tue Jan 31 2017 20:39:29 GMT+0000 (GMT)
Wed Feb 08 2017 15:37:34 GMT+0000 (GMT)
Tue Jan 31 2017 17:43:25 GMT+0000 (GMT)
33
Alternativ rute
alternativ-rute
Som de aller fleste har vi sett for oss å seile ned langs Spania og Portugal, men etter en givende samtale med Arne Røseth fikk vi ideen om å komme oss sørover via øyhopping. I korte drag ser hans forslag til reiserute slik ut: Norge Nord om Scotland (ev. via

Som de aller fleste har vi sett for oss å seile ned langs Spania og Portugal, men etter en givende samtale med Arne Røseth fikk vi ideen om å komme oss sørover via øyhopping. I korte drag ser hans forslag til reiserute slik ut:

Fordelene for oss ved et slikt rutevalg er at det erfaringsmessig går raskere å seile fra øy til øy, enn å seile langs kysten. Dette gjelder kun hvis man stopper i mange havner. Et alternativ er selvsagt å seile forbi de aller fleste havner.

En viktigere grunn til å velge en slik løsning er å besøke Azorene. Da vår plan er å stoppe turen i Australia kommer vi eller ikke til å besøke Azorene. Og med en bitteliten "øy-samler" i magen, er det alltid artig å få med seg Azorene nå.

Vi hadde jo Helgoland, Nederland mm. på ønskelisten også, men det er lettere å besøke disse stedene senere, mens Azorene normalt sett ikke er et sted man seiler til, med mindre man har "veiene forbi".

/2016/12/08/alternativ-rute/
/content/images/2016/12/artig_i_sand.jpg
false
false
Tintomara
Thu Dec 08 2016 10:01:30 GMT+0000 (GMT)
Thu Dec 08 2016 12:39:25 GMT+0000 (GMT)
Thu Dec 08 2016 10:00:09 GMT+0000 (GMT)
31
Sommertrøbbel; viktig at man ikke GIR opp
sommertrobbel-viktig-at-man-ikke-gir-opp
Denne sommeren ble seilmessig en skikkelig drittsommer! Ikke pga. været e.l., det ble bare slik at de fleste av planene vi hadde lagt for seilingen falt fra hverandre. Det startet med at vi skulle hente båten i Ålborg etter at den hadde ligget der i vinteropplag. Planen var at

Denne sommeren ble seilmessig en skikkelig drittsommer! Ikke pga. været e.l., det ble bare slik at de fleste av planene vi hadde lagt for seilingen falt fra hverandre.

Det startet med at vi skulle hente båten i Ålborg etter at den hadde ligget der i vinteropplag. Planen var at jeg skulle reise ned et par dager før frue, barn og svigerforeldre for å klargjøre båten. Selvsagt var jeg ikke ferdig med alt som "måtte" gjøres når fruen, barna og svigermor ankom båten.

De tok det hele veldig sporty

De brukte Tintomara som base mens de i løpet av noen dager utforsket Ålborg Zoo, Nordsøen Oceanarium, tidligere kjent som Nordsjø Akvariet, og et par andre steder.

Vi ble liggende en dag ekstra og vente på at svigerfar skulle komme ned. Morgenen etter hans ankomst skulle vi seile inn i Limfjorden for en liten innlandscrusie. Når vi la fra brygga viste det seg at motoren ikke ville i gir. Uansett hva vi gjorde kom vi ikke frem eller tilbake. Vi drev heldigvis tilbake på den samme plassen vi hadde lagt fra og kunne i ro og mak lete etter feilen. Umiddelbart trodde jeg at de som hadde servet giret og s-drevet i løpet av vinteren hadde glemt å montere girwirene.

Dessverre var ikke det tilfelle!

Sammen med verftets mekanikker kom vi raskt frem til at giret/drevet var defekt, noe som selvsagt var svært lite tilfredstillende etter at det hadde vært på full service. Mest sannsynlig har vedkommende som overhalte giret/drevet gjort en feil når denne skrudde det sammen.

Båten måtte på land igjen, noe som ikke er så gøy når man må bo ombord. Særlig den eldre garde var ikke alt for glade for å skulle krabbe opp og ned på en stige hver gang de måtte på toalettet. Verftet monterte derfor en full "trappeoppgang" på siden av båten, noe som gjorde ankomsten nogenlunde grei for alle beboere.

Etter en del om og men bestemte vi oss for at vi skulle bytte til et nytt gir og drevÅ dra på langtur med et gir og drev man ikke stoler på er ikke noe vi ønsker å gjøre. De som hadde overhalt giret/drevet lovet oss nytt innen 24 timer. Like før det skulle levers fikk vi beskjed om at det ville ta minst 6 arbeidsdager før vi kunne få det levert.

Det er ingen overdrivelse å si at frustrasjonen ombord steg........

Jeg bestemte meg for å sjekke med mine kontakter i Norge om de hadde et Volvo Penta 150S drev liggende å slenge. La-Sa var de første jeg ringte og heldigvis de siste. Selvsagt hadde de det. Sammen med Glenn hos La-Sa kom vi frem til at for å sikre raskeste levering måtte jeg komme til butikken og hente det selv. Betalingen ble gjort direkte til deres konto da butikken ikke var åpen så tidlig som jeg måtte hente drevet for å rekke fergen tilbake til Danmark.

Heldigvis hadde vi bil i Ålborg. Jeg hev meg rundt, rakk kveldsferga til Larvik, ankom gamlelandet 02:00, og kjørte hjem til Asker. Sov et par timer, kjørte så til La-Sa der en svært våken og hyggelig svensk medarbeider møtte meg 05:30 om morgenen!

Hun fikk en stor klem og en liten gave som takk for flott service.

Jeg rakk fergen tilbake 08:00 og senere samme dag var drevet montert og neste morgen var båten på vannet igjen. Alt i alt hadde vi mistet 6 av de 7 dagene vi hadde planlagt å seile i Limfjorden. Den som var mest frustrert over dette var jeg, fruen, barna og svigerforeldrene mine gjorde det beste ut av situasjonen. De opplevde masse men alle var jo lettet når vi kunne legge fra kai.

Den siste Limfjord-dagen brukte vi i steden i Skagen. Svigermor er godt kjent der oppe og de møtte oss igjen med bilene. Hun tok oss med til Den tilsandede kirke og Råbjerg mile, Europas største vandrende sanddyne. Utrolig fascinerende. Den beveger seg med ca. 15 meter i året. Når vi var der blåste det nesten kuling og sanden pisket. På mange måter minnet det om vinterfjellet når snøen føyker. Bildet på toppen er av Rektor som forsøker yoga i piskende sand.

Men sand som driver i vind av kuling styrke er mye vondere enn snø

Fra Skagen tok svigerforeldrene mine bilen hjem, og vi seilte over til Hankø. Fremme på Hankø var det en rimelig tissenødig hund som var glad. Hun er ikke alt for glad i båt og dette er vel første og siste gang hun skal seile så langt strekk. Når vi drar på langtur skal hun bo hos gode venner av oss.

Fra Hankø bar det rett hjem til Asker.

Seiltur nummer to, en ren guttetur med en svoger og meg + 5 unger/fettere, gikk heller ikke helt etter planen. Det som skulle være en uke borte fra hjemmehavn, endte som to litt kortere tokt pga. jobb for svoger og at jeg ødela en tann og motte besøke min tannlege. Fetterne var nok rimelig fornøyde, vi voksne kanskje litt mer frustrerte.

Alt i alt en litt haltende seilsommer...... men neste sommer starter den STOOORE turen.

/2016/08/20/sommertrobbel-viktig-at-man-ikke-gir-opp/
/content/images/2016/08/snadyoga.jpg
false
false
Tintomara
Sat Aug 20 2016 19:58:25 GMT+0100 (BST)
Fri Sep 02 2016 12:41:30 GMT+0100 (BST)
Sat Aug 20 2016 19:56:55 GMT+0100 (BST)
28
Mulig rute ned til Kanariøyene
mulig-rute-ned-til-kanarioyene
Vi har seilt t/r Norge - Vestindia en gang tidligere. Det var planlagt som en jordomseiling over flere år, men pga. en kjærkommen graviditet snudde vi i Vestindia og seilte hjem for å føde der. Den gangen ble seilingsruta grovt sett slik: Oslo - Kristiansand - Caledoniakanalen (Skotland) -

Vi har seilt t/r Norge - Vestindia en gang tidligere. Det var planlagt som en jordomseiling over flere år, men pga. en kjærkommen graviditet snudde vi i Vestindia og seilte hjem for å føde der.

Den gangen ble seilingsruta grovt sett slik:

Oslo - Kristiansand - Caledoniakanalen (Skotland) - Dublin - Cork (Irland) - over Biscaya - Baiona (Spania) - Madeira - Kanariøyene - Vestindia - Bermuda - New York - Falmouth (Lands End, UK) - Risør - Oslo

Denne gangen kommer vi som kjent til å seile videre ut i Stillehavet, men før den tid skal vi jo komme oss ned til Kanariøyene for å delta på ARC'en. Rettere sagt skal vi seile den "regattaen" som heter ARC+. Den starter to uker før den vanlige ARC'en, og båtene seiler sør til Kapp Verde øyene, der det blir noen dagers stopp, før man seiler videre til Vestindia.

Vi har seilt Caledoniakanalen tre ganger og vært en god del rundt i Skotland.

Det gjør at vi denne gangen velger Den engelske kanal. På veien sørover skal vi i hvert fall innom Helgoland, Baiona i Spania og Madeira. I tillegg er det flere andre steder som frister oss.

Hvis vi ikke får for dårlig tid står en tur gjennom de Nederlandske kanalene høyt på ønskelisten. Det finnes en rute som går gjennom Nederland, bedre kjent som "Staande Mast Route" der man seiler gjennom større byer på nettene. Denne ruta er åpen for båter med med mastehøyde mindre enn 30 meter. Amsterdam passeres om natten, da bruene i sentrum åpnes og man sklir gjennom storbyen i konvoi.

En kanaløy eller to hadde også vært stas.

Vi som er over 40 år gamle har jo sett Detective Sergeant Jim Bergerac i TV-serien med samme navn løse mange gåter på øya Jersey. Selv har jeg alltid hatt lyst til å se øya med egne øyne.

Brest i Frankrike er en flott by og et greit utgangspunkt for overseilingen av Biscaya. Det kunne også være hyggelig å seile innom La Rochelle, der båten ble bygget i 2009. Men det er en større omvei.

Har noen gode tips til andre steder vi bør besøke er det bare å sende oss tips.

/2016/08/20/mulig-rute-ned-til-kanarioyene/
/content/images/2016/08/_D303586.jpg
false
false
Tintomara
Fri Aug 19 2016 23:08:10 GMT+0100 (BST)
Sat Aug 20 2016 20:09:24 GMT+0100 (BST)
Fri Aug 19 2016 23:04:46 GMT+0100 (BST)
27
Vi skal på laaangtur og datoen er satt
vi-skal-pa-laaangtur-og-datoen-er-satt
Familien Gamenius og båten Tintomara har lenge drømt å dra på langtur. Som sikkert flere har fått med seg har vi sagt at vi skal seile avgårde sommeren 2017 uten alt for faste planer. Nå har vi justert litt og blitt mer konkrete. Først og fremst har vi bestemt oss

Familien Gamenius og båten Tintomara har lenge drømt å dra på langtur. Som sikkert flere har fått med seg har vi sagt at vi skal seile avgårde sommeren 2017 uten alt for faste planer. Nå har vi justert litt og blitt mer konkrete. Først og fremst har vi bestemt oss for å seile i midten av juli 2017. Dernest har vi meldt oss på ARC+, som går fra Kanariøyene til Vestindia via Kapp Verde øyene.

Så har vi, særlig far, veldig lyst til å seile ut i Stillehavet

Det betyr at vi kommer til å ta turen gjennom Panamakanalen og seile ut i dette verdens største hav. Vi kommer til å ta "melkeruta", via Galapagos, Fransk Polynesia og avslutte i New Zealand eller Australia.

Vel fremme er planen å fly hjem mens Tintomara sendes til Europa med skip. Det er ikke en billig løsning, men gjør det mulig for oss se nye spennende plasser og fremmede kulturer.

Det betyr at vi kommer til å være borte ett skoleår.

/2016/08/19/vi-skal-pa-laaangtur-og-datoen-er-satt/
/content/images/2016/08/_D306363.jpg
true
false
Tintomara
Fri Aug 19 2016 21:48:23 GMT+0100 (BST)
Sat Aug 20 2016 20:04:59 GMT+0100 (BST)
Fri Aug 19 2016 20:55:03 GMT+0100 (BST)
26
Forglemmelser og andre bekymringer
forglemmelser-og-andre-bekymringer
Vi skjønte raskt at båten seilte godt i lite vind og var svært fornøyde. Men det var en del ting som ikke var like artig. Når jeg gikk inn i båten første gang fikk jeg sjokk. Skinninteriøret var orange, ikke brunt som bestilt. I båt nummer en hadde jeg mye

Vi skjønte raskt at båten seilte godt i lite vind og var svært fornøyde. Men det var en del ting som ikke var like artig. Når jeg gikk inn i båten første gang fikk jeg sjokk. Skinninteriøret var orange, ikke brunt som bestilt.

I båt nummer en hadde jeg mye moro av fargene på interiøret og ikke minst det oransje skinnet i sofaene. Etter en del frem og tilbake ble det klart at det var leverandøren av putene og madrassene som hadde blingset på vår fargekode. Jeg husker ikke hvilken kode det var vi hadde valgt, men la oss si at den var 1323, så hadde gutta sydd med skinn som hadde fargekoden 1333. Samme ettermiddag kom de om bord og tok med alle skinnputer og leverte dem etter to dager med rett farge. Heldigvis var alle madrasser, som var kledd i Alcantara, levert med rett farge; Caffe Latte. Med andre ord kunne vi sove godt, om ikke sitte godt ved bordet.

Noe annet som ikke var bra var at verftet hadde glemt å montere logg og kabel til VHF-antennen i masten. Alt som hadde med navigasjon og kommunikasjon skulle vi montere selv, men nettopp loggen gjennom skroget og antennekable i masten var veldig mye lettere å gjøre for verftet når båten sto på land og før masten var reist. Verftet la seg flatt og båten ble løftet og fikk montert logg av Cyrill.
I tillegg gjorde Cyrill, også dette for verftets regning, et forsøk på å få vår VHF-kabel ned gjennom kanalen i masten. Det klarte han ikke, og vi måtte ordne opp selv. Noe av problemet var at de i Frankrike ikke er kjent med høykvalitets VHF-kabler. Normalt sett benytter man, både i Norge og i Frankrike, en kabel som heter RG58. Denne er følsom for fukt i tillegg til at den gir dårlig effekt. Vi hadde med oss en antennekabel som går under benevnelsen RG213. Denne er fortinnet, slik at den tåler fukt, i tillegg til at den er svært grov og man dermed får max effekt ut av antennen koblet til denne. Det er nettopp grovheten som er fordelen og utfordringen. Den er verre å bøye, og ikke minst få gjennom hull. Rune satt i masten i over en time når vi gjorde alt klart for å tre kabelen ned gjennom kabelrøret. Etter en sårt tiltrengt pustepause, der han fikk tilbake blodet i beina, ble det nye 45 minutter for å gjøre selve trejobben av helvetet. Men når vi var klare hadde vi en langt bedre løsning for VHF’en enn de aller fleste andre.

Alt som alt kostet disse små forglemmelsen fra verftet oss nesten to fulle arbeidsdager. I tillegg lå Rune nede en dag og jeg fikk salmonella på vei gjennom Tyskland. Var så j… dum å spise et ikke helt gjennomstekt speilegg. Dette gjorde at Rune mistet en dag og jeg jobbet noe redusert over flere dager. Alt som alt førte dette til at vi ikke var klare til avseiling 6. oktober. Vi kom oss først av gårde et par dager etter dette. Eneste lyspunktet var at dassene ble skikkelig testet :-/

/2015/12/05/forglemmelser-og-andre-bekymringer/
/content/images/2015/12/PA010027.jpg
false
false
Tintomara
Sat Dec 05 2015 13:25:42 GMT+0000 (GMT)
Wed Sep 07 2016 22:48:22 GMT+0100 (BST)
Mon Nov 30 2015 21:11:15 GMT+0000 (GMT)
25
RM1200 får en etterfølger
rm1200-far-en-etterfolger
RM1200 var båten som fikk meg til å bli oppmerksom på det spennende verftet fra La Rochelle i Frankrike. Båten imponerte under den store testen av 40-fortere som bla. Seilas avholdt sammen med svenske Båtnytt, danske Baadmagasinet og tyske Die Yacht i 2007. Testen var ikke av typen der man

RM1200 var båten som fikk meg til å bli oppmerksom på det spennende verftet fra La Rochelle i Frankrike. Båten imponerte under den store testen av 40-fortere som bla. Seilas avholdt sammen med svenske Båtnytt, danske Baadmagasinet og tyske Die Yacht i 2007. Testen var ikke av typen der man kåret en vinner, men mer der man testet 15 ulike båter på ca. 40 fot, og kom med vurderinger og kommentarer om seglegenskaper, innredning osv.

..... alle testere var så begeistrede

Det som gjorde testen ekstra bra for RM1200 var at alle testere var så begeistrede over innredning, tekniske løsninger, byggekvalitet, soliditet og ikke minst seilegenskapene. Båtene ble delt i 2 grupper:

På vannet havnet Ovni 395 helt bak og kunne ikke på noen måte holde følge med de andre under seil. Det viste seg at den hadde utblåste seil og var veldig begrodd. Helt klart en tabbe av importøren å sende med en båt som umulig kunne vist frem Ovni sine gode sider. Selv var jeg svært nære på å velge en Ovni 445 når vi anskaffet Tintomara.

Selv var jeg svært nære på å velge en Ovni 445

Av familiebåtene var det kun RM1200 som kunne leke litt med regattabåtene. På skarp kryss holdt RM’en farten men ikke høyden, mens på unnavind seilte RM1200 ganske jevnt med regattabåtene.

Nettopp de gode seilegenskapene, koblet med en ekstremt gjennomtenkt turbåt, var det som gjorde at vi valgte RM, men da en RM1350, når ny båt sto for tur. Vi gikk for en større båt for å få litt mer volum og en enda mer fart.

Nå har RM1200 fått en arvtager i RM1260, som allerede har blitt til RM1270. Disse båtene er å regne som en lett forbedret og modernisert versjon av 1200′en. Den største forandringen, som nok gjør den mer lettsolgt, er at man nå får to ratt, ikke rorkult.

Selv er jeg litt skeptisk til retningen RM tar med de sine nye modeller

Selv er jeg litt skeptisk til retningen RM tar med sine nye modeller. De har lenge hatt sin helt egne stil og gjennomtenkte løsninger på innredning og teknikk. Nå nærmer de seg mer og mer de masseproduserte merkene, noe som antageligvis gjøre at de når ett større marked, men noe av rendyrkingen av langtur blir borte på veien.

/2015/11/30/rm1200-far-en-etterfolger/
/content/images/2015/11/rm1200_alizea_akter.jpg
false
false
Tintomara
Mon Nov 30 2015 21:09:14 GMT+0000 (GMT)
Mon Nov 30 2015 21:09:14 GMT+0000 (GMT)
Mon Nov 30 2015 20:30:45 GMT+0000 (GMT)
17
Watermaker, konklusjon
watermaker-konklusjon
Etter en sesong og en vinter med watermaker fra Dessalator kan vi kun konkludere med at dette er merket vi kommer til å installere i neste båt også. Hvorfor Dessalator og ikke Spectra, Schenker, Katadyn eller en av de mange andre som er å finne på markedet? Det er flere

Etter en sesong og en vinter med watermaker fra Dessalator kan vi kun konkludere med at dette er merket vi kommer til å installere i neste båt også. Hvorfor Dessalator og ikke Spectra, Schenker, Katadyn eller en av de mange andre som er å finne på markedet? Det er flere grunner til det:

Når vi har konkludert med Dessalator er det ut i fra våre erfaringer. Det er sikkert mange andre seilere som er veldig fornøyd med sitt valg av merke, men en ting er sikkert og det er at ngen watermaker fungerer bra hvis den er feilmontert, så vær nøye!

Om man skal legge penger i en Duo, som både lager vann på 12V og 230V er jeg ikke sikker på. Har man bra batterier og lading ville jeg kanskje gått for en ren 12V-modell.

Men jeg ville ikke gått for noe mindre enn 100 liter/time. Har man en tank på 300 liter eller mer tar det lang tid å fylle den, og med en watermaker som gir 60 liter/timen bruker 5 timer på oppgaven, mens den som lager 100 liter/time bruker kun 3 timer på det samme. Når mange ofte kjører motor eller aggregat samtidig med watermakeren vil forskjellen på 3 og 5 timer bli veldig tydelig.

Uansett merke, type og størrelse så er vårt råd klart! Skaff dere en watermaker!

/2015/05/18/watermaker-konklusjon/
/content/images/2015/11/vanndraaper-1.jpg
false
false
Tintomara
Mon May 18 2015 18:56:01 GMT+0100 (BST)
Wed Nov 25 2015 21:25:15 GMT+0000 (GMT)
Mon May 18 2015 18:45:15 GMT+0100 (BST)
15
To skritt frem og et tilbake
to-skritt-frem-og-et-tilbake
Som mange av dere har skjønt er vi veldig fornøyde med våre komposteringstoaletter fra Nature's Head. .....og til det kan vi svare et rungende NJA! Mange har spurt oss om det ikke er noen ulemper med disse toalettene og til det kan vi svare et rungende nja! Så lenge de

Som mange av dere har skjønt er vi veldig fornøyde med våre komposteringstoaletter fra Nature's Head.

.....og til det kan vi svare et rungende NJA!

Mange har spurt oss om det ikke er noen ulemper med disse toalettene og til det kan vi svare et rungende nja! Så lenge de brukes slik de skal brukes er de fantastisk enkle å håndtere, luktfrie og man har 100% kontroll på kloakken. Med andre ord kan de fungere strålende.

.....et lite kurs i hva man skal og ikke skal gjøre

Problemene begynner når folk ikke har fått opplæring i dassens enkle prinsipper. Her kommer et lite kurs i hva man skal og ikke skal gjøre.

Alle skal sitte

Det er viktig at ALLE sitter, uansett om det skal gjøres stort eller litte. Uansett om det er snakk om gutter/menn eller piker/damer. Grunnen er at det IKKE skal tisses i hovedtanken, der skal kun møkka og toalettpapir havne (Og ja, sitter damer så tisser de også forover slik at det gule havner i den fremre tanken som er ment for urin). Så lenge man holder hvoedtanken "tørr" vil komposteringen gå sin gang og det blir ingen lukt.

Hvis en eller to personer tisser i hovedtanken (typisk lett beruset øldrikkende menn som tisser stående), går det greit. Problemene starter når flere tisser i hovedtanken. Det kan skje når det er mange mannlige gjester ombord og alle går på do, står og tisser i hovedtanken og synes de har vært flinke som ikke bommet på hullet.

Så opplæring er nødvendig!

Vi kan fortelle at dritt, blandet med piss, lukter helt hinsides, men ikke med en gang. Etter Færder'n, for to år siden, begynte det noen dager etter målpassering å lukte skikkelig ille. Det viste seg at mange gjester fra nachspielet hadde tisset i den "tørre" tanken. De trodde de gjorde rett. Så opplæring er nødvendig!

Heldigvis er det bare å løfte opp/ut dassen og helle "herligheten" i en egnet sekk, spyle godt, helle i ny bark, sette den på plass, så er alt fint og luktfritt igjen. Det er litt jobb, men jeg kan love at det er mindre jobb enn hva mine ulike septik-problemer har medført.

Tøm urintanken i tide

Normalt sett tømmer vi urintankene (ser nesten ut som halve melkespann i plast) hver annen dag. Ikke moro hvis de blir fulle, da renner overskuddsurinen over i hovedtanken, som er ment å være tørr. Litt gjør ikke noe, men er man skikkelig sløv blir resultatet det samme som beskrevet tidligere.

Først og fremst opplæring!

Så hva er løsningen på problemene? Først og fremst opplæring! Så lenge de som er vant med systemet er ombord er det ingen problemer. Ofte har vi gjester med på seilas og så lenge vi "kurser" dem i rett toalettbruk går det bra.

Mulige løsninger

Vi har vurdert å modifisere toalettene slik at urinene renner rett i sjøen via en slange. Etter mye tenking har jeg valgt å ikke gjøre dette men heller bytte ut det aktre toalettet. Det er denne dassen som brukes mest av gjester og når vi er underveis. Vi bytter da til ett klassisk båttoalett. Dette vil bli montert helt uten septiktank og kun gå rett i sjøen. Er vi fra land har jeg ikke problemer med å la litt avføring gå i sjøen, ei heller litt urin i havnene. Trenger man å gjøre stort i havn går man på det fremre toalettet som selvsagt vil forbli et Nature's Head komposteringstoalett.

.....damene kan tisse så mye de orker

På denne måten får vi en løsning der vi slipper septiktanker og alt styret med dem, men vi har fortsatt en løsning om bord som gjør at vi kan seile på alle kanaler og sjøer i hele verden. Vi slipper å drite i badevannet og vi har ingen lukt ombord. Den aktre dassen gjør at damene kan tisse så mye de orker etter målgang og til sjøs kan vi spare komposteringskapasitet.

Dassen vi monterer er en av de beste som finnes, men dessverre ikke mye brukt i Norge, da den dels er ukjent og dels priset alt for høyt. Jeg har kranglet med importøren som skal ha nesten tre ganger så mye som butikkene i England. Modellen heter Lavac og lages av Blakes & Taylor.
Skjematisk oppsett av en Lavac dass Dette er, for den litt eldre garde, det kjente vakuumtoalettet, der man kun lukker lokket etter besøket og pumper. Ingen hendler eller andre ting som skal stå i en eller annen stilling for å tømme og/eller spyle. Ved å lukke lokket, som har en gummipakning mellom seg og toalettringen (som igjen har en gummipakning mellom seg og toalettskålen) blir systemet tett. Når man pumper ut innholdet vil det oppstå et vakuum som gjør at det suges inn vann til skylling. Veldig få deler som kan trøble! Og pumpa er en vanlig lensepumpe, så skulle det skje at den går i stykker kan nesten alle manuelle pumper erstatte denne.

.....det beste fra to verdener!

Med andre ord to skritt frem og ett tilbake, eller som vi også kan si; det beste fra to verdener!

/2015/01/14/to-skritt-frem-og-et-tilbake/
/content/images/2015/11/P1050172.jpg
false
false
Tintomara
Wed Jan 14 2015 09:47:23 GMT+0000 (GMT)
Thu Nov 26 2015 08:36:18 GMT+0000 (GMT)
Tue Jan 13 2015 17:59:25 GMT+0000 (GMT)
14
Ingen vei tilbake
ingen-vei-tilbake
Nå er det ingen vei tilbake. Etter en sesong med testing av de nye dassene har vi konkluderte med at vi har “funnet” vår dassløsning. Derfor er nå Jabsco Twist’nLock toalettene gitt bort. Det samme gjelder den ene septiktanken og en haug med rørdeler. Og for å virkelig ta

Nå er det ingen vei tilbake. Etter en sesong med testing av de nye dassene har vi konkluderte med at vi har “funnet” vår dassløsning. Derfor er nå Jabsco Twist’nLock toalettene gitt bort. Det samme gjelder den ene septiktanken og en haug med rørdeler. Og for å virkelig ta skrittet fult ut har jeg nå fjernet skroggjennomføringen og plugget hullene. Eneste problemet er at det har vært så j… kaldt på båtpussen at epoxyen nesten ikke har herdet og lamineringen og sparklingen derfor tar “litt” lengre tid enn beregnet.

/2015/01/08/ingen-vei-tilbake/
/content/images/2015/11/hjerte_paa_doren.jpeg
false
false
Tintomara
Thu Jan 08 2015 21:31:27 GMT+0000 (GMT)
Wed Nov 25 2015 22:06:55 GMT+0000 (GMT)
Thu Jan 08 2015 21:30:38 GMT+0000 (GMT)
13
Drømmedass?
drommedass
Da har tiden kommet til å konkludere i vårt lille dasseventyr. Mange har spurt om jeg ikke kommer med en konklusjon snart og her er den. Enklest kan det oppsummeres ved en samtale fruen og jeg hadde i morges. Jeg: Vi har vel egentlig vært veldig fornøyde med dassene, eller

Da har tiden kommet til å konkludere i vårt lille dasseventyr. Mange har spurt om jeg ikke kommer med en konklusjon snart og her er den. Enklest kan det oppsummeres ved en samtale fruen og jeg hadde i morges.

Jeg: Vi har vel egentlig vært veldig fornøyde med dassene, eller hva?
Fruen: Ja.
Jeg: Vi går vel ikke tilbake til de gamle med septiktank?
Fruen: Nei, er du gal?
Jeg: Så vi er fornøyde?
Fruen: Det er vi!

Selvsagt kan det argumenteres med at hun ikke gidder la meg bruke tid på å montere alt det gamle rælet igjen, da vi har mange andre ting å bruke tiden på. Men faktisk har både hun, barna og gjester vært fornøyde.

Hva med lukt?

Min ene bror, som er medeier av båten, har en svært følsom nese. Selv har jeg også god luktesans, men ikke i nærheten av ham. Vi har begge to konkludert med at det ikke lukter i det hele tatt! Stikker du hue “ned” i dassen, lukter det selvsagt litt heftig hvis det ligger en fersk dritt på toppen. Men så fort man har blandet (som gjøres med en spak på utsiden) innholdet lukter det mer som jord. Nå har toalettene stått uten tilsyn siden sommerferien. I dassene har det ligget litt mer enn 4 uker med septikk. Fortsatt ingen lukt i det hel tatt, heller ikke når solen steker på båten og varmen stiger. Så vi kan trygt si at vi har oppnådd det vi ønsket med å få en løsning som ikke skapte lukt.

Hva med kapasitet?

En av referansene til Natures Head har sagt at man ikke må gi damene for mye øl da de fyller urintanken på en kveld. Dette stemmer ikke helt, men det er et faktum at det er urintanken som blir full, ikke kompostdelen. I den grad man kan si at det er noen lukt så er det når man tømmer urintanken. Urin kan lukte litt, men det er først når man heller det ut, ikke når tanken er montert på dassen. Dog må urintanken tømmes med noen dagers mellomrom ved vanlig bruk. Jeg har vurdert å monter slange fra dassen til vanninntaket for den gamle dassen. Da renner urinen rett ut og man slipper hele problemet. Men da tilfredsstiller man ikke lenger de nye reglene som kommer i Sverige.
Kapasiteten på komposteringsdelen (der dritten går) har vært svært god, og vi har faktisk ikke behøvd å tømme i løpet av sommeren, men det er gjort nå.

Tømming, noe dritt?

Å tømme pisset er veldig enkelt, man vipper opp overdelen av dassen, skrur et lokk på urindunken og bærer den dit man vil tømme den. Har både helt i sjøen, toalett og urinal. Noen folk lurer på hva f… man har i dunken. Å tømme komposteringsdelen er også veldig lett, og noe man som sagt ikke gjør særlig ofte. Det er snakk om å løfte av overdelen av dassen, løsne 2 skurer og løfte ut foten/beholderen. Denne kan man så tømme i en vanlig søppelsekk, en kompostbinge e.l. Så er det bare å skylde beholderen, helle i nytt fuktig komposteringsstrø og sette foten/beholderen på plass, før man fester de to skruene og monterer toppen.
Alt i alt ikke vanskelig, tidkrevende eller særlig ekkelt.

Konklusjon

Konklusjonen blir: Løp og Kjøp!

/2015/01/08/drommedass/
false
false
Tintomara
Thu Jan 08 2015 21:25:21 GMT+0000 (GMT)
Wed Nov 25 2015 20:27:54 GMT+0000 (GMT)
Thu Jan 08 2015 21:24:43 GMT+0000 (GMT)
12
Lønner det seg?
lonner-det-seg
Har sett litt på hva man må betale for et oppsett som jeg hadde ombord, dobbelt opp av toaletter, septiktanker, skroggjennomføringer, slanger, ventiler m.m. For sammenligningen har jeg sett på den billigste installasjonen, som er mitt aktre toalett. Grovt sett kan man si at en komposteringsdass koster langt mindre

Har sett litt på hva man må betale for et oppsett som jeg hadde ombord, dobbelt opp av toaletter, septiktanker, skroggjennomføringer, slanger, ventiler m.m. For sammenligningen har jeg sett på den billigste installasjonen, som er mitt aktre toalett. Grovt sett kan man si at en komposteringsdass koster langt mindre enn en full installasjon med septiktank og ulike tømmemuligheter. Følg min utregning under.

Grovt sett kan man si at en komposteringsdass koster langt mindre enn....

Deler for å koble opp dassene

Har hentet priser fra Maritm som er rimelig greie. Selv bruker jeg mest Swang (dessverre er de konk nå), en god del Maritm og noe Seatronic. Jeg har mikset en del deler, ofte fordi det har vært tomt i en butikk og så måtte jeg dra til neste og ta det de hadde. F.eks. gjelder dette Y-ventilene (3-veis ventiler), som man bruker til å velge om kloakken skal gå rett i sjøen eller til septikken, der er prisforskjellen  stor. Kjøper man Forespar Marelon koster den 419.-, men går man for Jabsco sin Y-ventil koster den 688.- hos LaSa. Mener jeg betalte enda mer for denne…. Uansett er prisforskjellen på mer enn 250.- og når man trenger 2 per toalett og som i mitt tilfelle har 2 av dem blir det ytterligere en 1000-lapp som går med i dragsuget.

Når jeg summerer opp forsøker jeg å bruke de rimeligste prisene slik at det blir “riktigst mulig”

Når jeg summerer opp forsøker jeg å bruke de rimeligste prisene slik at det blir “riktigst mulig”. Men jeg har ikke brukt tid på å lete etter tilbud for denne grove sammenligningen. Sammenligner 1 toalett med min billigste septiktank mot en Nature’s Head.

Skjønte plutselig hvorfor jeg tømte både Maritim og Swang for slike

Maaaange slangeklemmer

Man skal dog ha i bakhodet at jeg ikke gjør noe halvveis og har derfor brukt doble slangeklemmer overalt! Dette har ført til at jeg ikke brukte mindre enn 72 stk 32-50mm og 44 stk 16-25mm klemmer. Ble lett sjokkert over antallet og skjønte plutselig hvorfor jeg tømte både Maritim og Swang for slike. En del ville kanskje brukt en enkel klemme på en del steder, men det har ikke jeg gjort og i sammenligningen har jeg et oppsett med to klemmer på dassen og systemet ellers.

Gobius sin geniale tankmåler

Gobius tankmålere

Det er også slik at jeg har måttet bruke noen 90˙ knær her og der for å få slangene på plass bak skap og skott. Dette drar opp prisen noe og ikke minst fører hvert kne til 4 slangeklemmer. I sammenligningen er det med 2 stk 38mm knær og ett 19mm kne. I tillegg har jeg lagt inn Gobius sin geniale tankmåler. Den er helt suveren. Men den koster en del og man kan (kanskje) klare seg uten.

Knær til slangene

Plast stinker etter en stund

Når det gjelder septiktanken kan denne kjøpes i plast, og da koster den rundt 1000-lappen for 60 liter, men plast vil stinker etter en stund. Her er det KUN syrefast som gjelder (men det koster 5 ganger så mye)!

Totalt blir dette ca. 14.500.-NOK inkl. MVA. Men husk at dette er uten arbeidskost. Kan da opplyse om at min dass foran trengte en litt større og mer “tilpasset” tank, noe som økte prisen med ytterligere 2.500.-.

Hvis man skal ha noen til å gjøre en skikkelig installasjon for seg vil det minst ta en lang arbeidsdag, mest sannsynlig 2-3 dager. Det koster mye, så dette er en typisk "gjør det sjæl jobb".

Velger man å gå for løsningen uten tankmåler kommer man ned på ca. 12.000.-, og hopper man over syrefast tank ender man på 8.000.-.

Husk at gamle ting i messing ofte er svært redusert i styrke

Det er selvsagt en del som har en do fra før og skroggjennomføringer de kan bruke (men husk at gamle ting i messing ofte er svært redusert i styrke), og da blir det jo enda noen tusen billigere. Men som dere ser er dette ikke en billig installasjon.

Nature’s Head vil koste ca. 6.000.-NOK inkl. MVA og frakt. Installasjonen er svært enkel og man trenger ikke mange ekstra deler. I verste fall litt ledning og lengre slange + en gjennomføring for lufting. Si at det kan komme på 500.-. Det betyr at komposttoalettet koster halvparten av en bra installasjon etter vanlige prinsipper. Det er noe å tenke på for dem av dere som ser at de må gjøre noe når det kommer flere påbud om tanker og tømming over dekk.

/2015/01/08/lonner-det-seg/
/content/images/2015/11/IMG_0327.jpg
false
false
Tintomara
Thu Jan 08 2015 21:05:40 GMT+0000 (GMT)
Sat Nov 28 2015 16:41:23 GMT+0000 (GMT)
Thu Jan 08 2015 20:56:17 GMT+0000 (GMT)
11
Ut med dritten!
untitledut-med-dritten
Med to store esker kjørte jeg fra Posten ned til havna der jeg pakket opp og kunne beskue de to nye dassene. Det var underlig å se dem på annet enn bilde og film. De så jo ut som de skulle men det er jo noe eget å kunne ta

Med to store esker kjørte jeg fra Posten ned til havna der jeg pakket opp og kunne beskue de to nye dassene. Det var underlig å se dem på annet enn bilde og film. De så jo ut som de skulle men det er jo noe eget å kunne ta på og labbe rundt for å få fullt overblikk. Jeg viste de skulle være høyere enn en vanlig båtdass, men må jo innrømme at den ekstra høyden kan bli en utfordring. Ikke det at man mangler plass, men at barna vil trenge noe å ha beina på når de er på toalettet tror jeg ikke jeg kommer utenom.

Høyere enn vanlige båtdasser!

Nye og gammel dass

Etter å ha konstatert at begge toalettene var hele turte jeg å starte på møkkajobben med å få ut de to gamle doene, rør, luftinger, tankmålere og ikke minst septiktankene. Att det blir søl er ikke til å unngå, og når man i tillegg sitter mye av tiden å skruer i tomrom der man kun må føle seg frem er det ikke til å unngå at det blir en del småsår o.l. Som kjent er tarmbakterier og sår en artig kombinasjon, men husker man å vaske seg ofte nok i Antibac (svir litt) så ser det ut til å gå greit.

Hadde noen av mine nordnorske venner hørt meg ville de vært stolte over glosene som tøt ut av dekkslukene over dassene

Jeg fikk sveiset sepiktankene hos ILAS (Industri Lambertseter) etter mål. Fordelen med tilpassede tanker er at de utnytter plassen godt, ulempen er at det er nærmest umulig å få dem ut igjen. Må innrømme at jeg er litt støl etter jobben med å lirke dem ut. Hadde noen av mine nordnorske venner hørt meg ville de vært stolte over glosene som tøt ut av dekkslukene over dassene.
Legg merke til størrelsesvorskjellen på ny og gammel do (men perspektivet lurer enn på bildet, det er ikke sååå stor forskjell). Se også alle rør og tanken som kommer i tillegg. Alt i alt mye vekt, mye penger og ikke minst mye monteringsjobb. Spesiallagd tank koster alene mer enn de to Nature’s Head’ene gjorde. Jeg skal komme tilbake til en prissammenligning når jeg her fått ut alle delene.

Den store redselen når man skal koble fra rørene rundt septiktanker er at man får en real ladning med gammel middag i fanget

Den store redselen når man skal koble fra rørene rundt septiktanker er at man får en real ladning med gammel middag i fanget. Selvsagt hadde jeg sørget for å tømme dem godt, men jeg hadde ikke tatt jobben med å rense dem i båten, så litt spenning var det jo når jeg jobbet meg gjennom rørsystemet og kom nærmere og nærmere tankene.

Den letteste jobben er å koble fra de gamle doene, det tar ikke lang tid, men søl blir det. Det står vann i pumpene og i mange av rørene, så man må belage seg på å få noen desiliter på gulvet. Etter dassene startet jobben med rørene som går gjennom ymse hull og til ulike Y-ventiler og andre koblinger. De fleste var lette å ta bort, men noen krevde skikkelig innsats.

Jeg glemte dermed at det kunne stå gammal “mat” i noen av de siste slangene

Den aktre tanken kunne fjernes med noen av rørene og Y-ventiler fortsatt tilkoblet, noe som fungerte som propper og dermed slapp jeg ubehageligheter. Dessverre gjorde denne suksessen meg litt overivrig og jeg glemte dermed at det kunne stå gammal “mat” i noen av de siste slangene, hvilket det selvsagt gjorde. Det førte til at jeg fikk et par liter med brun gugge flytende rundt i bunnen av båten. Heldigvis er de ulike hulrommene i bunnen av Tintomara helt adskilt så det ble en ekkel, men heldigvis liten, vaskejobb.

Septiktanken på det fremre badet kunne jeg ikke fjerne uten å ta av alt av rør, noe som ble gjort med stor skepsis. Jeg var overbevist om at dritten kom til å renne inn i en av klesskapene, men så skjedde ikke. Utrolig nok var tanken så og si helt tom, kun noen få dråper kom ut! En del av rørene på dette badet satt helt fast, så de måtte jeg dele opp. Hvordan jeg har fått dem inn skjønner jeg ikke?!

Aktre dass med tilbehør ble tatt på torsdag, fremre dass med tanker og annen stæsj røk ut på fredag.
Lørdagen har gått med til å vaske over badene og bunnen av båten der gjennomføringene sitter. Skroggjennomføringene har også blitt plugget, så får jeg fjerne dem permanent hvis det blir til at vi går for mull-doene permanent. Mange lurer på hvorfor jeg tar bort septiktanker, rør og alt annet, hvis jeg kanskje må sette de gamle doene inn igjen. Svaret er enkelt, jeg vil være helt sikker på at et eventuelt luktproblem ikke skyldes gamle tanker og rør. Jeg måtte ha ut alt “gammelt” ræl slik at jeg faktisk får vite om de nye dassene er luktfrie. Men utstyret vil bli rengjort og lagret en sesong eller to. Skulle vi lande på at dette er bra, vil vi selvsagt selge det gamle utstyret.

Men til uka vil de være på plass og i bruk, så da skal dere få den første stemningsrapporten fra “de lukkede rom”

Skroggjennomføringen, ferdig plugget

Nå venter jeg et par dager med selve monteringen av toalettene, slik at jeg kan gå rundt å sniffe litt og på den måten forsikre meg om at det lukter fresht på toalettene ombord. Man har jo alltid andre prosjekter å ta tak i…… Men til uka vil de være på plass og i bruk, så da skal dere få den første stemningsrapporten fra “de lukkede rom”.

/2015/01/08/untitledut-med-dritten/
false
false
Tintomara
Thu Jan 08 2015 20:47:03 GMT+0000 (GMT)
Wed Nov 25 2015 20:38:12 GMT+0000 (GMT)
Thu Jan 08 2015 20:37:47 GMT+0000 (GMT)
10
Mulltoa i båt; Here I come!
mulltoa-i-bat-here-i-come
Jeg har jobbet mye med en god dassløsning i båten. Med det mener jeg en løsning som gjør at man kan bli kvitt dritten på en enkel måte. Det være seg direkte i sjøen, som lagret i tank og ikke minst lett kunne tømme tanken i egnet farvann eller over

Jeg har jobbet mye med en god dassløsning i båten. Med det mener jeg en løsning som gjør at man kan bli kvitt dritten på en enkel måte. Det være seg direkte i sjøen, som lagret i tank og ikke minst lett kunne tømme tanken i egnet farvann eller over dekk til landstasjon. For å oppnå alt dette får man et ganske komplekst system med mye slanger og hendler som skal håndteres. Men det aller største problemet er at man aldri helt blir kvitt lukta. Det er alltid litt lukt nære innpå dassene, slangene og tanken. I en del båter er lukta så svak at det ikke er noe problem, i andre båter er det verre enn en utedass.

Rett og slett en skikkelig møkkaløsning. Anbefales ikke!

Tintomara har to dasser og hun ble levert med to septiker som lå i bunne av båten. Disse ble tømt ved at man hadde en macerator-pumpe montert til hver av dem. Denne har til oppgave å suge dritten ut av tanken og så kverne den opp slik at det ikke blir noe problem med papir osv. Det største problemet er at det ofte går tett i åpningen som pumpa er koblet til, noe som selvsagt fører til at det som skal kværnes ikke kommer frem til pumpa og man er like langt. Rett og slett en skikkelig møkkaløsning. Anbefales ikke!

Resultatet av septikproblemene ble at vi fikk skreddersydd to septiktanker som ble montert godt over vannlinjen med ventil i bunnen slik at tømming skjer ved fall. Fordelen med denne løsningen er at man kan åpne bunnventilen på tanken og så seile avgårde og skulle det være litt tett vil båtens bevegelser få innholdet til å skvulpe rundt i tanken og plutselig sier det “slurp” og proppen med dritten raser ut. Har aldri gått tett på noen av de båtene jeg har seilt. Når disse tankene ble laget lagde vi samtidig hull i dekket slik at man kan tømme dem via sugepumpe fra land, brygge eller bøye. Skal fungere bra, men har ikke brukt det noen gang.

Så hva er problemet når man har gode tanker? Syv ting! Minst!!

Så hva er problemet når man har gode tanker? Syv ting! Minst!!

  1. Man har alltid en del lukt. Både fra slanger, tank og/eller dass.

  2. Man har minst to skroggjennomføringer, en som tar inn skyllevann til dassen og en der man pumper ut/tømmer tanken. En del har egen gjennomføring for å tømme tanken, noe som gjør det lettere å sette opp systemet, men som kjent er det bedre med færre hull i skroget!

  3. Man har mange ting som kan feile, pumpa på dassen er en av dem, tette slanger, tett lufting og tett tank er andre problemer.

  4. Lite morsomt å rengjøre med masse slanger rundt dassen. Vi har “stå-forbud” på dassen for herren (selvsagt for damene også), men det er alltid noen som ikke følger dette og pisser rundt skåla. Dette fører til at man må vaske som en helt rundt alle slanger, pumpa, skåla og hullene i skottene.

  5. Gjester sliter av en eller annen grunn ofte med å bruke disse dassene???!

  6. Flere land har gjort eller kommer til å gjøre det ulovlig å tømme dassene i vannet. I Sverige blir det ulovlig fra 1. april 2015. Så man må til tømmestasjoner.

  7. Det er hyggelig å ikke tømme dritt i vannet.

Hva kan man så gjøre for å slippe problemene? En kompis av meg har innført dassforbud på sin HR fra 80-tallet. Der får man knipe igjen til man er i land. Litt upraktisk men få problemer med annet enn humøret.

Strenge rutiner og kursing av brukerne i dassbruk vil også føre til færre problemer

Strenge rutiner og kursing av brukerne i dassbruk vil også føre til færre problemer. Men det er fortsatt ikke garantert at man slipper helt unna. Hvis man kun ser på at det blir ulovlig å tømme ut septiken i sjøen så er det mulig å desinfisere møkka slik at den er “ufarlig” før man tømmer den ut, men det fører ikke til et enklere system, snarere tvert i mot. Og de er dyre, krever strøm og tar en del plass. Raritan er en av flere som tilbyr slike løsninger.

Og da snakker vi IKKE om Porta Potty e.l.

Vår løsning blir å gå for en annen type dass, og da snakker vi IKKE om Porta Potty e.l., men en løsning som er til forveksling lik Mull Toa. De kan selvsagt ikke være like store som hyttemodellene men grunnprinsippet er det samme. Man skal separerer vått og tørt. Det våte går i egen tank som kan helles ut, det tørre komposteres og kan “rebrukes”.

Natures Head, komposteringstoalett

I USA er denne typen dasser populære, særlig på de store sjøene der all tømming er strengt forbudt. I Finland har man også begynt å se på disse. Så da er vel tiden kommet til oss i Norge, og vi blir frivillige prøvekaniner….. I hovedsak er det to merker som konkurrerer om dette markedet, Nature’s Head og Air Head. Litt avhengig av hvilket forum man leser kommer man til ulik konklusjon om hvilket som er best. Vi har valgt Nature’s Head og dassene har kommet til landet, men de skal fortolles først.

Følg med så får dere se hvordan installasjonen går og hva vi synes som brukere. Og vi har ikke noe valg da BEGGE dassene byttes til slike komposteringstoaletter.

/2015/01/08/mulltoa-i-bat-here-i-come/
/content/images/2015/11/dasser_nye_vs_gammel.jpg
false
false
Tintomara
Thu Jan 08 2015 20:06:30 GMT+0000 (GMT)
Wed Nov 25 2015 20:45:29 GMT+0000 (GMT)
Thu Jan 08 2015 20:05:49 GMT+0000 (GMT)
9
Septikkproblemer og løsning på disse
septikkproblemer-og-losning-pa-disse
Et problem som plaget oss hele den første sesongen var septiktanker som gikk tett. Dette til tross for at vi kun brukte toalettpapir ment for septiktanker. Vi testet selvsagt også å kaste papiret direkte i søpla for se om det hjalp, men uansett hva vi gjorde var det ikke mulig

Et problem som plaget oss hele den første sesongen var septiktanker som gikk tett. Dette til tross for at vi kun brukte toalettpapir ment for septiktanker. Vi testet selvsagt også å kaste papiret direkte i søpla for se om det hjalp, men uansett hva vi gjorde var det ikke mulig å tømme tankene hvis de ble fulle. Det rare var at det gikk helt greit å tømme tankene hvis de kun var halvfulle.

Jeg ble selvsagt lei av å sitte med armen i andres dritt

Til tross for mange gode råd, innspill og timer med grubling fant vi ikke svar på gråten. Etter hvert ble jeg selvsagt lei av å sitte med armen i andres dritt, på leting etter det som måtte blokkere for tømmingen, uten noen gang å finne noe som helst.
Dritt fra gamle tankrør!

Mange hadde sagt at det måtte være vakuum som ødela for oss. Etter at vi for n'te gang hadde slått fast at alle rør til og fra tanken ikke var blokkert, macuratorpumpen fungerte som den skulle, alle skroggjennomføringer sto åpne og luftingen ikke var blokkert mente vi at det ikke kunne være tilfelle. Vi hadde også forsøkt å la manhullet stå åpent ved tømming, men da heller ikke det hjalp avskrev vi vakuum som årsak til tankproblemene.

Desperate på jakt etter svaret forsøkte vi å sette trykk på tanken ved å koble en høytrykkpumpe til lufteslangen. Det førte til at tanken "poppet" på grunn av trykket og plutselig klarte macuratorpumpa å tømme tanken. Det var ikke nødvendig å beholde trykket på tanken. Vi trengte kun trykket for å starte tømmingen. Og dette var kun nødvendig hvis vi ikke tømte tankene før de var fulle.

Tror mange ville ha problem med å tro vår “utrolige vakuumhistorie"

Ingen har kunnet forklare oss hvordan dette problemet kunne oppstå, men verftet trodde oss og betalte for at vi fikk sveiset nye tanker her i Norge, etter mine tegninger. Ros til dem for den servicen. Tror mange ville ha problem med å tro vår “utrolige vakuumhistorie".
J... trangt, men det blir jo det når man vil utnytte plassen maksimalt. De originale tankene var montert lavt og måtte tømmes med pumpe. De nye tankene var like store som de gamle, men ble flyttet opp over vannlinjen, slik at de kan tømmes med helt enkel gravitasjon. Flere råder oss til å koble macuratorpumpe på tømmeslangen uansett. Jeg ønsket en enkel løsning og valgt bort pumpene. Mange jeg har snakket med sier at de ikke har pumpe og det fungerer bra. Hvis det ikke renner ut med en gang er det bare å seile rundt den skroggjennomføringen som brukes til tømming åpen. Så vil bevegelsene i båten hjelpe til. Vi har aldri behøvd å gjøre det da tømmingen har gått som en drøm, hver gang.

Tanken ble bygget inn da det ikke er så veldig koselig å ha en septiktank på nattbordet

Begge tankene fikk tømming over dekk, noe de gamle ikke hadde. Den aktre tanken fikk plass i et lite rom bak dassen, men der var det trangt som f…. Tanken i forpiggen ble flyttet opp i et hjørne som ikke hadde noen funksjon. Tanken ble bygget inn da det ikke er så veldig koselig å ha en septiktank på nattbordet.

/2014/12/20/septikkproblemer-og-losning-pa-disse/
false
false
Tintomara
Sat Dec 20 2014 20:16:59 GMT+0000 (GMT)
Sat Dec 20 2014 20:27:42 GMT+0000 (GMT)
Fri Dec 19 2014 22:27:40 GMT+0000 (GMT)
8
Glade gutter på tre skrog
glade-gutter-a-tre-skrog
September 2014 var vi så heldige å få leid TriMe2, en av Quorning Boats Dragonfly 28 utleie-trimaraner. Vi hadde båten en uke og seilte rundt øya Fyn. Etter en hyggelig omvisning på verftet startet vi turen med et lite kurs i hvordan manøvrere båten i havn, bruk av påhengsmotoren, felle

September 2014 var vi så heldige å få leid TriMe2, en av Quorning Boats Dragonfly 28 utleie-trimaraner. Vi hadde båten en uke og seilte rundt øya Fyn.
Fire glade gutter på tur

Etter en hyggelig omvisning på verftet startet vi turen med et lite kurs i hvordan manøvrere båten i havn, bruk av påhengsmotoren, felle sideskrogene inn og ut, sette og berge seil, seile med genaker, hvordan bysse og resten av innredningen fungerte og sist men ikke minst noen manøvre for å plukke opp folk som eventuelt faller over bord.

Flagget-HD (720p) from Markus Gamenius on Vimeo.

Skærbæk - Aaresund - Sønderborg

Turen gikk fra verftet i Skærbæk (rett sør for Fredericia), sørover i Lillebælt, til Aaresund. Derfra seilte vi til Sønderborg og en hyggelig aften på byen.

Sønderborg - Ærø

Etter Sønderborg hadde vi en ganske lang dag som endte i Marstal på Ærø, som ligger rett sør for Fyn. På denne seilasen hadde vi alt fra motorgange i lite vind til hastigheter på 12 knop. Dagen var flott!

Kvelden på Ærø ble det sosiale høydepunktet på turen

Kvelden på Ærø ble det sosiale høydepunktet på turen. Vi rakk å hive oss inn på Restaurant Fru Berg, eid og drevet av den svært myndige Desiree Berg. Når vi kom og spurte om vi rakk servering ble gutta nesten kjeppjaget fra lokalene, med beskjed om at hun nå i hvertfall hadde åpent NÅ, mao. ikke om en stund. Da vi kort tid etter returnerte i litt penere kledsel (ikke barbeinte i seildresser) og med stor matlyst, ble damen vennligheten selv. Mor og datter var fabelaktige, lagde god mat, ga flott service og møtte oss med masse humor. Vi kan vel slå fast at vi nordmenn fikk bedre service og større smil enn tyskerne som satt der når vi kom. Stedet anbefales på det varmeste.

Dragonfly 28, guttetur sept. 2014, film 1 from Markus Gamenius on Vimeo.

Ærø - Rudkøbing - Nyborg

Etter Ærø gikk turen over store områder med svært grunt vann og vi slapp av en av gutta i Rudkøbing på øya Langeland. Han måtte hjem til sinn quinde og førstefødte. Vi tre vikinger som var igjen fortsatte seilasen til Nyborg. Det var en flott seiltur i ganske dårlig vær.

Nyborg har en bra gjestehavn og mange hyggelig gater. I en liten lokal delikatessebutikk oppdaget vi en av de beste ostene vi har smakt; Vesterhavsost. Den er fabelaktig god!

Nyborg - Juelsminde

Videre seilte vi turens lengste strekk, Nyborg til Juelsminde. Ut fra Nyborg fikk vi krysse mot 10-12 sekundmeter og skikkelig sjø. Påhengeren hjalp ikke mye, da den blir løftet ut av vannet når båten stupte ned i en bølgedal. Vi ga opp motorseilingen og krysset i stede.

Det så ut som om Omega'en hadde glemt å trekke opp ankeret

Vi seilte mot en Omega 36 ut fra havnen og opp mot det stedet vi kunne gå under Storebælt boren. Vi seilte sikkert 3 ganger raskere enn dem, men de holdt langt bedre høyde. Vi kom frem til brua omtrent samtidig, men etter brua kunne vi falle av litt og det så ut som om Omega'en hadde glemt å trekke opp ankeret. Vi dundret avgårde i 10-12 knop og de holdt 6. Vinden løyet litt, men ikke mer enn at vi hadde fin seilvind hele veien inn, dessverre med plattlens på slutten. Vi forsøkt oss på å gippe oss nedover, for å få litt bedre fart på sløren, men om vi vant noe på det vet vi ikke.

Juelsminde - Skærbæk

Etter Juelsminde seilte vi tilbake til Skærbæk og verftet. Turen inn i Lillebælt var hysterisk festlig. Vi hadde kraftig vind og pga. strøm og sjø ble det skikkelig bølger når vi kom inn mot de smalere delene. Vi fikk erfare hvordan det var å seile fortere enn bølgene og vi fikk båten opp i 16 knop.

Gliser bare jeg tenker på det!

Må si at det var en av de beste seildagene jeg har hatt noen gang, der jeg satt med verkende armer av å seile så aktivt slalåm gjennom sjøen. Gliser bare jeg tenker på det!

Sist men ikke minst....

Til sist fikk vi noen timer med sjefen sjøl, Jens Quorning og den nye Dragonfly 32. Dette er en båt som er langt mer "skute" enn 28-foteren. Det er rett og slett en flott og romslig turbåt for en familie. Ville kanskje ikke seilt jorda rundt i den, men til vanlig seilas i hjemlige farvann virker den helt super. Grunnen til at jeg ikke anser den som en fullverdig langturbåt er størrelsen. Den er solid nok, men litt liten.

Dragonfly 28, guttetur sept. 2014, film 2 from Markus Gamenius on Vimeo.

Å seile sammen med Jens var svært lærerikt. Vi jaktet vind og vinkler og kom opp i nesten 20 knop! Også dette var fantastisk artig. Vi seilte 17-19 knop det meste av tiden og det var fantastisk stabilt, tørt og trygt. Det ble ga mersmak!

Vi kan absolutt anbefale en tur!

Vi kan absolutt anbefale en tur med en av båtene til Quorning-værfet. Grei pris, flott service og artige båter. Mange gode turalternativer rundt Fyn er jo også en fordel. Vil man leie er det bare å hive seg rundt. De blir raskt fullbooket. Vi bestilte rundt juletider i fjor og da var det kun i starten og slutten av sesongen det fantes ledige perioder.

/2014/12/10/glade-gutter-a-tre-skrog/
/content/images/2017/02/dragonfly_2014_gamenius-1010458.jpg
false
false
Tintomara
Wed Dec 10 2014 18:48:27 GMT+0000 (GMT)
Fri Feb 10 2017 17:31:23 GMT+0000 (GMT)
Wed Dec 10 2014 18:34:59 GMT+0000 (GMT)
7
Anbefalt kurs i "langturing"
anbefalt-kurs-i-langturing
Andreas Holo er mer båtgal enn de fleste. I tillegg kan han masse og vet å sette ting i system. Sist men ikke minst kan man notere seg at Andreas er hyggelig og flink til å legge frem materialet på en god måte. Andreas langturkurs er nyttig for alle som

Andreas Holo er mer båtgal enn de fleste. I tillegg kan han masse og vet å sette ting i system. Sist men ikke minst kan man notere seg at Andreas er hyggelig og flink til å legge frem materialet på en god måte.

Andreas langturkurs er nyttig for alle som vil på litt lengre turer enn til Skagen

Hans langturkurs er nyttig for alle. Jeg gikk på kurset hans i 2009 og hadde stor glede av det. Han går gjennom alle viktige områder som en bør vite litt om når man planlegger den store drømmen.

Andreas gjør ting grundig, noen vil nok si for grundig

Andreas gjør ting grundig og jeg gjetter på at noen nok synes han går litt vel grundig til verks. Personlig er jeg veldig enig i måten Andreas gjør ting på. Uansett vil man få gode ideer på kurset og så må egne vurderinger legges til grunn for hvordan ulike utfordringer løses og hvor grundig man vil forberede seg.

I tillegg treffer man jo mange med lignende drømmer og kan dele erfaringer med alle de andre kursdeltagerne.

Kom dere på kurs!

/2014/12/09/anbefalt-kurs-i-langturing/
false
false
Tintomara
Tue Dec 09 2014 21:17:33 GMT+0000 (GMT)
Tue Dec 09 2014 21:17:33 GMT+0000 (GMT)
Tue Dec 09 2014 21:16:31 GMT+0000 (GMT)
6
Hva faen er propylenglykol?
hva-faen-er-propylenglykol
Så hva er greia med propylenglykol? En watermaker krever en del stell og den er såpass dyr (j.... dyr) at man ikke vil at den skal fryse i stykker. Da bruker man noe som heter nettopp propylenglykol, som antifreeze. Men jeg blir alltid skeptisk til ting som er såkalt “ufarlige”

Så hva er greia med propylenglykol?

En watermaker krever en del stell og den er såpass dyr (j.... dyr) at man ikke vil at den skal fryse i stykker. Da bruker man noe som heter nettopp propylenglykol, som antifreeze. Men jeg blir alltid skeptisk til ting som er såkalt “ufarlige”, uten “smak” eller “duft”. Dog har Wikipedia beroliget meg og jeg skal fylle herligheten med dette når det blir kaldt.

Blir spennende å se om watermakeren har det bra etter vinteren. Krysser også fingrene for at den ikke spytter ut vann som smaker fysj, les: propylenglykol.

/2014/12/09/hva-faen-er-propylenglykol/
false
false
Tintomara
Tue Dec 09 2014 21:08:33 GMT+0000 (GMT)
Mon Nov 23 2015 21:17:47 GMT+0000 (GMT)
Tue Dec 09 2014 20:59:38 GMT+0000 (GMT)
5
Watermaker
watermaker
Man har jo selvsagt en watermaker ombord! Hva, ikke.....?!? Vi gikk til anskaffelse av en før vår tur til Scotland, sommeren 2012. Hovedmotivasjonen for kjøpet av en slik dyr greie, når vi ikke skal på jordomseiling i den nærmeste fremtid, er øket frihet og mer behagelig vinterseiling. Watermakere gir stor

Man har jo selvsagt en watermaker ombord! Hva, ikke.....?!?

postimage

Vi gikk til anskaffelse av en før vår tur til Scotland, sommeren 2012. Hovedmotivasjonen for kjøpet av en slik dyr greie, når vi ikke skal på jordomseiling i den nærmeste fremtid, er øket frihet og mer behagelig vinterseiling.

Watermakere gir stor frihet

Det gir stor frihet å kunne bli liggende noen dager ekstra i en uthavn i stede for å måtte gå til en havn for å fylle vann. På den måten unngår vi fulle havner og fulle folk.

Om vinteren er vann et stort problem. Det er et faktum at vannet er slått av på bryggene sent på sesongen, eller for den del tidelig på året. Stenger man av vannet slipper man at kraner og slanger sprekker i kulda. Så vil man seile i ytterkanten av sesongen er det svært deilig med egenprodusert vann.

Skal man på laaaangtur vil jeg påstå at i dag er en watermaker nesten et must. Da vi seilte over Atlanterene i 2001, og tilbake igjen, hadde vi ingen fungerende watermaker. Det gikk helt fint, men vi tenkte vann hele tiden. Det gikk sport i hva man kunne bruke saltvann til og det var jo ganske artig i starten, men det er deilig å ikke behøve spare fullt så mye. Selvsagt må man planlegge som om watermakeren går i stykker den andre dagen man er ute, og man må derfor uansett ha med ekstra vann og annen drikke.

Watermakere er enten elske eller hatet

Etter hva jeg har kan lese meg frem til på diverse forum er watermakerene enten elsket eller hatet, noe jeg skjønner godt.
Vår aller første watermaker ble kjøpt av en annen seiler i Spania, på vei til Kanariøyene. Det var en godt brukt Katadyn PowerSuvivor 40/12V som jeg slet med å montere. Når jeg endelig hadde fått den på plass ga den oss knapt 4 desiliter i timen, med andre ord kun 1% av hva den, i følge brosjyren, skulle klare. Jeg skjønte selvsagt at denne watermakeren var utslitt og ødelagt, så jeg skal ikke påstå at Katadyn-produktene er dårlige, men jeg kommmer nok ikke til å kjøpe fra dem igjen.

Watermakeren vi kjøpte før vår skotlandstur var en Schenker Smart 100, som skal gi 100 liter i timen ved en vanntemperatur på 20˚C. Utrolig nok lager den mer enn det og smaken er på høyde med det som kan kjøpes på flaske! Tro det den som vil.... Faktisk er det tilfelle for alle nye watermakere jeg har forsøkt. Den som ikke tror meg kan komme innom å prøvesmake.

De ble flaue når jeg påpekte at pakningen fortsatt tøt ut av watermakeren

Dessverre begynte Schenkeren å trøble etter to år. Det første som skjedde var at trykket i pumpa gikk i taket og pakningene ble blåst i fillebiter. Leverandøren tok den inn og leverte den tilbake med beskjed om at den nå var fixet. De ble flaue når jeg påpekte at pakningen fortsatt tøt ut av watermakeren. De hadde med andre ord ikke reparert den. Den ble selvsagt tatt tilbake igjen og returnert tilsynelatende frisk og fin. Men den ble aldri seg selv igjen og jeg ga den opp. Den ble gitt bort til en ung seiler og jeg håper han får liv i den.

Dessaltor bruker litt mer strøm enn de gjerrigste konkurrentene, men er mer robuste

Vi valgte å se etter en enklere og mer robust modell. Vi valgte Dessalator Duo 100, kjøpt fra den skandinaviske leverandøren, Dessalator Scandinavia AS. De har meget god service og kan watermakere.

Det som gjør Dessalator mer robust er at de ikke er av såkalt energy recovery type. De som er det, f.eks. Schenker og Spectra, har en egen del som skal gjenbruke noe av trykket fra vannet som ikke passerer gjennom membranen og på den måten spare en del strøm. Dessalator har som sagt ikke dette og blir derfor mye enklere i oppbyggingen. Med andre ord er det mindre som kan gå i stykker. Leser man dataene på en del watermakere kommer Dessalator midt på treet i strømforbruk. Det gjorde at jeg valgte dem bort i runde en, mot Schenker, som er en av dem som bruker minst strøm. I dag har jeg som sagt valgt en modell som bruker litt mer strøm men er mer robust. Så langt angerer jeg ikke på det valget, og jeg er sikker på at skulle det oppstå problem vil jeg få den beste hjelpen.

/2014/08/26/watermaker/
true
false
Tintomara
Mon Aug 25 2014 23:14:23 GMT+0100 (BST)
Tue Dec 09 2014 21:38:40 GMT+0000 (GMT)
Mon Aug 25 2014 22:14:23 GMT+0100 (BST)