Nå har vi allerede rukket å delta en del på World ARC i dette nye året. Vi startet ARC+seilas fra Kanariøyene, og derfor kanari! Kanskje dere vil høre om hvordan vi feiret jul, romjul og nyttåret her i Karibia?
Med hummer og kylling på julekvelden
Vi hadde planlagt å feire jul med drøssevis av svenske, danske og norske båter fra ARC+ sør på Grenada, men det ble ikke noe av. Så vi dro til Bequia i stedet, der den norske katamaranen Numa stelte i stand en skikkelig julefest i Admirality Bay for norske seilbåter.
De to siste dagene tvang mamma oss til å øve inn julesanger på trombone, nei, unnskyld baryton, og selvfølgelig tverrfløyte og klarinett. Vi lagde et konserthefte med julesangene jeg og Anders øvde inn: Mary’s boy child, Vi tenner våre lykter, Merry Christmas og Julekveldsvise. Aksel forberedte Bjelleklang, men han satte ned foten og ville ikke spille i det hele tatt. Men likevel ble på et vis julestemning ombord, med egenproduserte huskonserter der mamma også forsøkte å synge med.
Vi tok med oss instrumenter og sanghefter i en diger, vanntett bag i jolla vår inn på sandstranda og vi gledet oss veldig til å spille for de 20 andre norske seilerne i alle aldre, merk sarkasmen der. Det ble ikke noe spilling, siden en bar og restaurant rett ved siden av hadde egen levende musikk. Aksel, Anders og jeg ble ikke veldig skuffet og kan leve godt med at vi nok aldri kommer til å spille julesanger på en sandstrand.
Vi er enige om at det er vanskelig å få julestemning på en varm sandstrand, mens lillebror tar seg et kveldsbad eller to. For oss er det også litt merkelig å se folk kjøre rundt i jollene sine i t-skjorte, shorts og nisseluer. Men selv prøver vi å skape julestemning så godt vi kan.
På julekvelden spiste vi hummer og kylling tilbredt av lokale kokker. Til langt på natt satt vi og koste oss under trekronene. Temaene var blant annet interessen min for K-pop, pappas og andres røverhistorier om seiling, fisking, bading og hva vi hadde opplevd så langt. Med andre ord var samtaletemaene ganske annerledes enn vanlige juletrefester som fort dreier seg om vinteraktiviteter, gaver og avslutninger før ferien.
Rev og sånt
Annen juledag seilte vi til Tobago Cays for å snorkle på de kjente revene med akvariefisk og skilpadder. Det var det mest turkise havet jeg noen gang har sett.
Mens de andre snorkler vil jeg aller helst sitte i båten og lese i boka jeg «swapet» på Bequia, «One Shot» av Lee Child.
Ideen med Swap er som følger: Finn deg en bok, lån den og legg igjen en bok du allerede har lest. Dette er en veldig fin form for delingskultur blant langturseilere.
En dag ble jeg tvunget ut i vannet, med snorkel, svømmebriller og svømmeføtter. Imidlertid gjorde det vondt i den tåa jeg skadet på selveste juleaften da jeg i mørket sparket borte i en trerot. Derfor ble min snorkling litt kortere enn de andres. Det var kaldere i lufta enn i vannet, særlig siden Anders styrte jolla med passe lav fart rett mot vind og bølger. Brrrr…
Vi spiste hummer nok en gang, på et beachparty som the boatboys det vil si lokale folk fra de nærmeste øya arrangerte for seilere. Det er ingen som bor på Tobago Cays siden det er et naturreservat. Nå har det vært nok hummer for en stund! Forresten kalles hummerene her for Languster siden de mangler de store forklørne som vanlige hummer (Lobster) har. Derimot lette Anders og Aksel med hodelyktene siden og fant mange store erimittkreps i skogen mens vi andre satt og slappet av ved campingbordene. Erimittkrepsene kunne klype skikkelig hardt, men jeg holdt meg langt unna og ville ikke holde dem. Landkrabber er visstnok også morsomme
Neste dag seilte vi innom Union Island for å sjekke ut av St. Vincent og Grenadinene, det vil si blant andre øyene Bequia i nord som vi besøkte rundt juleaften, Tobago Cays og Union i sør. Her påsto de at det var hai i havnebassenget, men det tror vi ikke noe på!
Nyttårsaften og World ARC
Vi nattseilte i underkant av 100 nm til St. Lucia der det var velkomstfest for de sirka 30 båtene som skal delta på World ARC, rundt jorda fra St. Lucia til St. Lucia på 15 måneder. Det var litt kjedelig, for det er veldig få barn og ungdom som er med.
Vi feiret nyttårsaften med noen seilere vi har blitt kjent med.
Etter nyttår har vi seilt med World ARC til Santa Marta i Colombia, på nordvestkysten av Sør-Amerika. Så har vi en ukes tid på jordas paradis Sant Blas på vei til Colon og Panamakanalen og for så å seile ut i Stillehavet.
Bare så dere vet det, mamma har vært sekretær og har nok sneket inn litt faktasetninger i ny og ne…